Alfa skrev:
007
47k innlegg
Festet Låst
Med utgangspunkt i eget liv, eller?
Startet av Harriet Vane 67 svar 13k visninger
- Maverick88k innleggI kveld kommer enten Liven eller jeg til å gråte. Jeg ser ikke noe banalt i det.
- 00747k innleggalfaCharlie skrev:I kveld kommer enten Liven eller jeg til å gråte. Jeg ser ikke noe banalt i det.
Det blir nok Liven som trøster alfaCharlie.Med utgangspunkt i eget liv (slik at ingen påstår at vi kupper tråden). Og det finnes ikke noe banalt i det.
- Harriet Vane57k innleggalfaCharlie skrev:I kveld kommer enten Liven eller jeg til å gråte. Jeg ser ikke noe banalt i det.
Jeg håper du forstår at jeg liker deg veldig godt, selv om jeg vil at du skal gråte i kveld? :har tatt på rød t-skjorte: - Skilpadda59k innleggMadam Mim skrev:Jeg håper du forstår at jeg liker deg veldig godt, selv om jeg vil at du skal gråte i kveld? :har tatt på rød t-skjorte:
For all men kill the things they love. :lyrisk:
Jeg er ellers egentlig ganske lite ambisiøs, i alle fall på karriere-aktige ting, og har som sådan ingen problemer med å skjønne at andre er det.Men det er sikkert ikke vanskelig å finne andre områder der jeg er veldig ambisiøs. Ambisjoner har man vel primært på områder som er viktige for identiteten sin, har man ikke? Og det varierer jo fryktelig hvilke egenskaper folk baserer identiteten sin på. (Jeg har flere ganger tenkt at jeg er glad jeg ikke er vanvittig pen, for eksempel, fordi det virker slitsomt - eller i alle fall veldig fremmed for meg - å ha utseendet sitt som en vesentlig del av identiteten, og det er vanskelig å unngå, innbiller jeg meg, hvis man er veldig, veldig pen.)
Jeg synes det er spennende at folk er så forskjellige og at, som Mim sier, folk er så grunnleggende forskjellige når det gjelder hva som er viktig for dem. Jeg synes kanskje noe av det vanskeligste er å forstå at noen kan unngå å være interessert i slike forskjeller. (En av de tingene jeg vet at f.eks. Esme og jeg er forskjellige på, er at når hun er sint på noen, så er jeg alltid interessert i å prøve å finne ut hva som kan være grunnen til at de oppførte seg slik, mens hun primært er interessert i at de må slutte med det.)
- Maverick88k innleggMadam Mim skrev:Jeg håper du forstår at jeg liker deg veldig godt, selv om jeg vil at du skal gråte i kveld? :har tatt på rød t-skjorte:
Ja jøss, selv mamma vil at jeg skal gråte i kveld.
Skal ta banen til Ullevål nå. Det blir andre gang jeg skal på kamp ensom og alene.Jeg trenger flere venner som liker fotball.
Tilbake til temaet, jeg skjønner ikke at noen IKKE kan like fotball, og f. eks. være vilt interessert sykling og Tour de France, men for all del, vær så god! *generøs*
Når det derimot kommer til mer alvorlige ting, av type menneskefiendtlige standpunkt som rasisme, nazisme et cetera nekter jeg å godta at det er pga. forskjellig bakgrunn, preferanse o.l. Det går en grense et sted. - Sitron32k innleggNår det er sagt: hvor ble det av Retz?
- Hasselnøtt7,1k innleggJeg tror de aller fleste synes det er vanskelig å fullt ut forstå andres valg. Det å akseptere at andre velger anderledes er noe annet. Jeg tror de aller fleste av oss lager normer ut i fra egne valg, og underbygger deretter med gode argumenter som stort sett passer en selv.
Skilpadda skrev:Ambisjoner har man vel primært på områder som er viktige for identiteten sin, har man ikke? Og det varierer jo fryktelig hvilke egenskaper folk baserer identiteten sin på.
Da var det allerede sagt, det jeg satt og tenkte på. - Polyanna78k innleggNoen valg både forstår og respekterer jeg, selv om de er forskjellige fra mine. Noen valg blir såpass fremmede for meg at jeg må erkjenne at jeg ikke fullt ut forstår dem, men at jeg likevel respekterer dem. Noen valg kan jeg forstå, men ikke respektere, noen kan jeg hverken forstå eller respektere.
Jeg både forstår og respekterer at noen velger å ha barn med mye lenger intervaller enn meg. Der ser jeg godt fordelene med begge deler
Jeg syns det er vanskelig å fullt ut forstå at folk VELGER å få enebarn (eller ikke få barn overhodet). Der syns jeg fordelene med å ha flere barn er så åpenbare (for MEG), og i tillegg er det en følelsesmessig greie med at jeg stadig vekk føler intens begeistring og glede over flokken min at hjertet rett og slett overstyrer hjernen. Men det er 100% et valg jeg respekterer - jeg anerkjenner at mennesker rett og slett er forskjellige på dette.
Jeg kan godt forstå at folk setter barn til verden selv om de ikke kan ta vare på dem. Det er lett å forstå ønsket om en baby å ta vare på, noen å elske og bli elsket av. Særlig hvis man selv ikke har fått mye omsorg. Men dette er absolutt ikke et valg jeg kan respektere.
Jeg kan hverken forstå eller respektere at folk setter barn til verden og så mishandler dem. - Esme29k innleggSkilpadda skrev:Jeg synes kanskje noe av det vanskeligste er å forstå at noen kan unngå å være interessert i slike forskjeller. (En av de tingene jeg vet at f.eks. Esme og jeg er forskjellige på, er at når hun er sint på noen, så er jeg alltid interessert i å prøve å finne ut hva som kan være grunnen til at de oppførte seg slik, mens hun primært er interessert i at de må slutte med det.
Det er vel kanskje litt sant det der, ihvertfall om at det er som oftest jeg som er sint på noen.
Jeg hadde f.eks heller ville hatt en mann som ikke var kjempeglad i meg men som oppførte seg pent, enn en mann som var veldig veldig glad i meg inni seg men som oppførte seg som et svin. Hm.. det hadde kanskje alle gjort forresten.
Enig i at slike fundamentale forskjeller som man ofte ikke er bevisste på og som ofte er de som styrer valg og oppførsel i livet er veldig interessante. - Polyanna78k innleggesme skrev:Jeg hadde f.eks heller ville hatt en mann som ikke var kjempeglad i meg men som oppførte seg pent, enn en mann som var veldig veldig glad i meg inni seg men som oppførte seg som et svin. Hm.. det hadde kanskje alle gjort forresten.
I teorien ja, i praksis tror jeg mange blir hos menn som er svin fordi "han elsker meg jo!". - Bequita1,6k innleggAlle tar nok til en viss grad utgangspunkt i sitt eget "univers", noe annet ville jo vært rart. Men mennesker er herlig forskjellige, selv om vi har mye til felles. Det er jo akkurat dét som er så fantastisk!
Ingen er like, men alle er like mye verdt.
Dette er det helt grunnleggende i humanisme, mener jeg.
Et liv er jo egentlig en serie valg. Og hvis man bryter det ned til enkeltvalgene, kan man forstå omtrent alle mennesker tror jeg. Jeg har kommet et stykke på min vei her i livet, men jeg ser meg også av og til tilbake og tenker at det er ting jeg kunne gjort annerledes og vært like fornøyd. Minst. - 00747k innleggalfaCharlie skrev:I kveld kommer enten Liven eller jeg til å gråte. Jeg ser ikke noe banalt i det.
- UkjentJeg kan heller ikke forstå det der med å ikke være ambisiøs.
Når venninner kommer og sier at de ønsker å bli hjelpepleiere, når de har både evner og økonomi til å ta lengre utdanning og bli sykepleier - se det forstår jeg ikke nei. - Zip7,2k innleggEg forstår absolutt ikkje dei som byrja å røyke no (og dei siste åra), no som det er så opplyst om skadane.
Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.
Vil nok tru at dei fleste har slike punkt dei tenker innerst inne. Og det er vel ganske natruleg at ein syns ein gjer det beste sjølv. Eg prøver å vere åpen og sette meg inn i andres situasjon men i enkelte høve er det ikkje alltid så lett å forstå. Me er berre forskjellige. - Maverick88k innleggLiven skrev:
…Ære være Enga!
- Pebbles17k innleggMadam Mim skrev:Jeg sliter feks. med å forstå at noen (særlig med gode karakterer og forutsetninger) ikke ønsker å ta høyere utdanning. Jeg sliter med å forstå at man kan være hjemmeværende uten å kjede vettet av seg.
Jeg for min del har større forståelse for at noen ønsker seg noe annet i livet enn høy utdanning og karriere enn at man ender opp med mange barn med mange fedre... Hvis man skal sammenligne disse to tingene, altså.
Men det var vel strengt tatt ikke det du var ute etter.
Det er helt klart enklest å ha forståelse for de valgene andre tar som ligner på sine egne. Hvor flink man er til å ha forståelse for situasjoner som er helt ulike de vi har vært i selv er utelukkende avhengig av hvor empatiske vi er, tenker jeg.
Jeg er nesten litt obsessed med å utvikle empati hos mine barn, elevene mine og meg selv.
Jeg tror det er det aller viktigste for oss selv, vårt samspill med andre og for samfunnet generelt ( til og med viktigere enn å ha lønnet arbeid... ; )
Selv møter jeg selvfølgelig ofte meg selv i døra hva forståelse og empati anngår. Men jeg jobber med saken. - Sitron32k innleggZip skrev:Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.
En arbeidskollega av en venninne kom tilbake til jobb to uker etter fødsel. Ikke bare forstår jeg det ikke, jeg respekterer det aldeles ikke heller. - Hasselnøtt7,1k innleggZip skrev:Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.
Mange av oss har yrker og jobber (for ikke å snakke om arbeidsgivere) som ikke veldig enkelt lar seg kombinerer med deltidsjobbing. - Polyanna78k innleggHasselnøtt skrev:Mange av oss har yrker og jobber (for ikke å snakke om arbeidsgivere) som ikke veldig enkelt lar seg kombinerer med deltidsjobbing.
Hun skrev "vil". 🙂 Ikke "må".
Logg inn for å svare i denne tråden.