Kan medisinsk behandling bli "for dyr"?

Jeg tror kanskje ikke akkurat den type operasjoner blir så mye endring på, det er vel ikke av det dyreste man gjør. Uten at jeg har snøring på hva som koster.
Det er vel kreft og revmatisme man kan spare mest penger på, om man bare skal tenke på økonomien. Det er vel der de dyreste behandlingene er. TNS-hemmere alene er jo nok til å velte et sykehusbudsjett (det gjorde i hvert fall det i Helse Bergen for noen år siden).

Jeg venter spent på å se den politikeren som går til valg på å kutte i medisinsk behandling for gamlinger eller dess like...

Polyanna skrev:

Jeg venter spent på å se den politikeren som går til valg på å kutte i medisinsk behandling for gamlinger eller dess like...

Det er kanskje litt optimistisk å tro det, men det er jo politikerene som bestemmer overføringene, så da må de jo ha guts nok til å si hvordan pengene skal brukes også. Det kan ikke være slik at det er samvittigheten eller viljen til de ulike legene/sykepleierene det skal stå på.

Dette er skikkelig vanskelig - og alle kjenner vi noen som blir berørte - og det kan være oss selv i framtida. Men det er vel viktig å prøve å holde debatten konstruktiv og prøve å se det store bildet.

Det er vel lett å forstå at man i lengden ikke kan bruke flere penger enn man har. Det kan ikke vi som enkeltmennesker, og det kan vi ikke gjøre i samfunnet heller. Da går det på dunken.

Da må en prioritere.

Men - jeg håper ikke vi kommer dithen at pasienter som Jessica ikke får et tilbud. Tross alt er du relativt 'frisk' og kan ha utsikt til mange gode år enda med riktig behandling.

Men er det snakk om å bruke store millionbeløp for noen få måneder ekstra så sier det seg selv at det må være noen grenser. Jeg må betale skatt i et helt liv og kanskje mer enn det for å dekke en eneste slik pasient - og det virker ikke riktig i forhold til alle andre ting man har å prioritere i et samfunn.

Jeg har tenkt på det selv jeg, hvilke enorme ressurser vi bruker. Det er penger til folk som står i helsekø. Penger til uføretrygdede med kroniske sykdommer eller psykiske lidelser, penger til eldre - vi lever stadig lengre etter at vi har gått av med pensjon (og pensjonen er jo et kapittel for seg selv) Vi tar også stadig lengre utdannelser, så det er et relativt begrenset utvalg mennesker som skal jobbe og skape for holde hjulene i velferdssamfunnet i gang. Takk for oljen tror jeg vi kan si. Så ja - jeg skjønner at man må prioritere, og at det kan gjøre vondt.

Åh. Åh. Dette vil jeg være med på å diskutere, men jeg har ikke tid! Kan ikke noen låse tråden til klokken 22 i kveld?



Jeg skrev for øvrig om dette i Facebook-tråden også. Vi tar allerede mange av de avgjørelsene i dag. Hva er bra nok, hva er for dyrt, skal man betale for nye medisiner som er bare litt mer effektive og gir bare litt mindre bivirkninger enn de gamle, må vi belage oss på bare å få dekket det som er "godt nok" og dekke det som er til overs selv dersom vi har råd til det? Eller forsikre oss?

Dette går mye lenger enn bare til såkalt "orphan" drugs. Og man tar allerede mange avgjørelser basert på pasientens alder og allmenntilstand. Svigerfar fikk under tvil Gemzaar, en ikke lenger særlig kontroversiell cellegift, til tross for at han hadde passert 75 år fordi han var i god form. Det gav ham kanskje 1 mnd, og bedre smertelindring (men kraftig kvalme - det er ikke nødvendigvis et lett regnestykke).

Og det vil alltid være sånn at 1 mill til et sykt barn er 1 mill mindre til alle de andre oppgavene som kanskje lønner seg mer. Det trykkes ikke opp penger i helsevesenet, det bevilges, og det er ikke slik lenger at man bare får nye overføringer hvis man går over budsjett.

Forskjellen nå er at vi høylytt krever rådyr, til dels eksperimentell behandling, gjerne i utlandet, fordi vi vet om den. Eller i hvert fall har hørt om den. Gjerne på Internettet.

Scarlett skrev:

Forskjellen nå er at vi høylytt krever rådyr, til dels eksperimentell behandling, gjerne i utlandet, fordi vi vet om den. Eller i hvert fall har hørt om den. Gjerne på Internettet.

Og det utgjør nok en stor forskjell, vil jeg anta.
Klart det koster at "alle" skal ha både second og third opinion.
Det er jo nettopp derfor vi trenger å ha en politisk avgjørelse på hvor grensen skal gå.