Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

Jeg har kommet opp i stry. 😮 Inne på Facebook vrimler det av mer eller mindre seriøse grupper hvorav en stor andel skjemmes av stavefeil i navnene, gal bruk av stor forbokstav, utallige utropstegn etc. Av natur og utdanning er jeg en pirkete, smågretten norsklærer, og jeg kjenner at jeg gremmes. Jeg gjør faktisk det.

Navnet på en av gruppene jeg var medlem i, ble plutselig endret fra korrekt til feilstavet. Da jeg sendte en melding til opphavspersonen og spurte høflig hvorfor de hadde "rettet" opp navnet når det faktisk var riktig, fikk jeg et skikkelig glefs tilbake. "Har du problemer med deg selv," lød spørsmålet. Vedkommende hadde åpenbart fått mange motstridende meldinger angående stavingen og var drittlei. For henne betydde det slett ingenting hvordan man stavet verken dette ordet eller andre, gikk det fram av et annet innlegg.

Dette fikk meg til å gruble litt. Her inne er det jo heldigvis mange som er skriveføre; det er noe av det verdifulle ved Foreldreportalen for meg. Hvor mye betyr det egentlig å kunne formulere seg korrekt? Er det viktig å kunne skrive godt i tillegg? Er yngre folk mindre opptatt av rettskrivning enn eldre, og mestrer det dårligere? Blir man generelt betraktet som halvgal og plagsomt pirkete hvis man ergrer seg over feil?

Jeg er selv norsklærer - men er ikke tilhenger av å rette på andre ( og da mener jeg utenom undervisningssituasjonen, selvfølgelig; ).

For meg holder det å være konsentrert om selv å skrive godt.

Jeg vet at mange som selv er opptatt av språk synes det er helt greit å pirke på andres skrivefeil eller dårlige formuleringer uoppfordret.
Jeg synes det er ufint.

Saken stiller seg annerledes om skrivefeilen er i en artikkel/oppgave/tekst man selv er medforfatter i, selvfølgelig. Det samme gjelder ditt tilfelle - navnet til en gruppe du er medlem av, skjønner jeg at du vil skal staves riktig.

Men utover slike tilfeller er det dårlig folkeskikk å rette på andre, synes jeg.
Det blir å stille andre i forlegenhet, og det har ikke jeg noe ønske om å gjøre.

Ja jeg tror at yngre mennesker generelt sett er mindre opptatt at rettskrivning enn oss "eldre".
Jeg får selv litt små angst av brukerer som konsekvent ikke bruker stor bokstav etter punktum, skriver på dialekten eller sms språk. Jeg ser selv at jeg kan ha noen skriveleifer spesielt hvis det går litt kjapt i svingene men jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem før jeg poster innlegg eller korrigerer i etterkant. Den terskelen er det mange som ikke har. Jeg syntes det er litt dumt at mange er så ukritiske til hvordan de skriver og dermed også fremstår og blir oppfattet av andre forumsmedlemmer. Dette ser jeg at helt klart har noe med alder å gjøre. Tror jeg nesten har til gode å se det her inne mens inne på NM vrimler det av det.
Jeg blir av og til så opphengt av det at jeg ikke får helt med meg essensen i hva brukeren skriver og enda mindre orker å svare på innleggene :snerpete og gammel:

Zoë: Jeg går absolutt ikke rundt og retter på andre i det daglige, jeg heller, altså - ser at innlegget mitt var litt klønete formulert mot slutten. (Nå ble jeg plutselig dritnervøs for å skrive noe feil i denne tråden. ) Stort sett ergrer jeg meg bare i det stille (og så kan jeg nok finne på å sende klagemail til aviser hvis det vrimler av feil i en artikkel). I dette tilfellet rettet jeg for så vidt ikke på andre heller, jeg påpekte at navnet var riktig før de endret det.

Uavhengig av om man retter på andre eller ikke - det jeg tenkte på, var først og fremst i hvilken grad det er viktig for folk å skrive rett, om de ser noen verdi i det. Da vil jeg gjerne holde folk med lese- og skrivevansker utenfor; her tenkte jeg på de mange som ikke synes det spiller noen rolle hvordan de selv og andre skriver.

I et nettforum hvor skriftlige innlegg er den eneste kommunikasjonsformen, blir hvordan folk ordlegger seg avgjørende når jeg danner meg et bilde av dem. Noe jeg automatisk gjør mer eller mindre bevisst.

For meg er det ikke nødvendigvis viktig å skrive korrekt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til språket. Jeg kan frike totalt ut skriftlig og lage egne ord, bytte om på setninger, bryte tegnsettings- og staveregler samt leke med betydninger av ord. Jeg bruker språket ulikt ut fra hvilken sammenheng jeg trenger det i. Et nettforum er for meg en uformell sammenheng, hvor jeg tillater meg selv flere sprell.

Et slumsete forhold til språket, a'la "jeg-gir-faen-i-hvordan-jeg-sier-det-bare-det-blir-sagt" kan få meg til å himle litt med øynene, ikke orke å lese videre eller ta det som "blir sagt" mindre seriøst.

Selv om jeg ikke tar meg den friheten å rette på andre til stadighet, så påvirker skrivemåten mitt inntrykk av andre - helt klart.

Jeg mener også et det er viktig å ha et så godt språk som mulig - både for å kunne uttrykke seg så presist som mulig og for å bli tatt på alvor.

Samtidig har jeg forståelse for at ikke alle fra naturens side er utstyrt med gode språkgener. Jeg for min del er ihvertfall glad for at jeg som person sjelden dømmes utfra mine manglende realfagskunnskaper ...

Jeg synes det er viktig å skrive korrekt. Og ja, jeg er norsklærer. Jeg retter ikke på folk til daglig, annet enn elevene mine, men jeg merker at jeg setter mer og mer pris på å lese innlegg som er godt skrevet - og at terskelen for å hoppe over de ikke fullt så gode blir lavere og lavere.

Zoë skrev:

Samtidig har jeg forståelse for at ikke alle fra naturens side er utstyrt med gode språkgener. Jeg for min del er ihvertfall glad for at jeg som person sjelden dømmes utfra mine manglende realfagskunnskaper ...

Det var et godt poeng.

Jeg jobber med språk til daglig, derfor regner jeg med at jeg er litt yrkesskadet, og dermed mer "hysterisk" på dette området enn folk flest. Kjepphestene står formelig i kø ... Har mang en gang opplevd å bli sett på som rar fordi jeg irriterer meg -- og gir uttrykk for det -- over feil bruk av aksenttegn, orddelingsfeil og andre godsaker.

Jeg synes det er vanskelig å vurdere hvor viktig folk flest synes det er å skrive korrekt, fordi jeg har et litt vanskelig perspektiv å se det fra. Det er nemlig altfor lett å tenke at de aller, aller fleste har et svært så lettvint syn på dette med rettskriving, men jeg aner ikke i hvor stor grad dette synet er farget av at jeg jobber i en bransje der sånt er ekstremt viktig.

Jeg er nok yrkesskadet, jeg også, HSJ. Selv om jeg ikke har blitt lærer, jobber jeg mye med korrektur og har en arbeidsgiver som er rørende opptatt av godt språk. På den annen side har jeg vært slik bestandig, siden lenge før jeg begynte å studere språk.

Hi, hi, jeg har norsk i 2. klasse og er ikke så veldig opptatt av rettskriving enda. Men det er klart at jeg ofte danner meg et bilde av en person ut i fra hvordan de skriver. Selv prøver jeg å skrive mest mulig korrekt norsk, men sliter med tegnsetting og skriver litt feil en gang i blant.

Jeg har droppet medlemsskap i flere grupper pga. dårlig språk og håpløse feil, og jeg er tindrende ung.

Til og med en vingruppe, da jeg oppdaget at adminen brukte fem utropstegn etter hver setning.

Vin er SÅ godt dah! 😉 !!!!!

Jeg bryr meg ikke i forumverden at folk ikke skriver korrekt.
Er ikke alltid flink der jeg heller og kommer ikke å forandre på det.

Men at brev som skrives til til det offentlige, jobb, media etc synes jeg det er viktig med at det skrives korrekt.

Irritrerer meg grønn hvis jeg får brev fra det offentlige med skrivefeil, eller at jeg leser nyheter, tekst på filmer etc...

Spesielt oversetting fra engelsk til norsk i filmer er bare helt på jordet...

Jeg er enig. Det er mye mer behagelig å lese godt formulerte innlegg
uten en masse skrivefeil.
Når jeg leser tekst med mye feil i føler jeg at den liksom er full av haker
som holder meg igjen og jeg klarer ikke å konsentrere meg om tanken bak
ordene.
Det er ingen tvil, man formidler tankene sine mye bedre ved å skrive
korrekt.

Det er viktig for meg. Veldig viktig. Jeg retter ikke på andre folk ubedt, men feil i mer eller mindre "offentlig" tekst kan jeg godt finne på å påpeke. (Da mener jeg ikke vanlige foruminnlegg – men jeg bruker min moddemakt til å rette på overskriftene, fordi de er en del av forumets ansikt utad mer enn de er en del av innleggene.)

Jeg er en veldig lite misjonerende person til vanlig, men akkurat økt språk- og normbevissthet er noe jeg brenner litt for. Jeg synes språknormen er viktig fordi den (tro det eller ei!) gjør det enklere å skrive, ikke minst for dem som ikke er språklige naturbegavelser. Det er mye enklere å forholde seg til én entydig, klar og offisiell norm enn å skrive på øret mens man forholder seg til masse synsing og motstridende meninger. Skriftspråk er ikke det samme som talespråk. Man må lære hvordan man "oversetter" fra det ene til det andre. Det er en av grunnene til at jeg er så aktiv i språktråder på nettet – jeg synes det er verdt å lære flest mulig at det er uendelig mye enklere å slå opp i Bokmålsordboka på nett enn det er å starte en lang diskusjonstråd om hvordan noe staves, med all verdens uautoriserte oppfatninger om at noe "ser rart ut" og "jeg ville ikke skrevet det" og ikke minst "hvordan går det an å henge seg opp i sånne bagateller?".

Jeg liker å skrive ord riktig, men smeller gjerne på noen utropstegn om jeg syns det passer. Og det får en jo røde prikker for her :erfart:

Når jeg snakker i RL så snakker jeg veldig tydeligt, og bruker kropps-språk mye for å understreke det jeg mener, og det blir vanskelig på ett forum.

Syns det er greit med sånne trådet som dette for å si at en blir irritert over skrivefeiil og dårlig norsk, men blir matt av de som synes det skal tilsvare en rød en. Matt, men litt knisete!!

Jeg er en pedant både muntlig og skriftlig selv også - men har innsett at det finnes kanaler hvor uttrykk er viktigere enn form. Internett og SMS er blant disse.

Derfor har jeg lært meg til å ikke irritere meg over feilstavinger, voldsom tegnsetting og så videre. Det er fullt mulig å skrive korrekt, men likevel svært dårlig. Likeså er det også mulig å skrive fullt av feil, men likevel godt. Personlig syns jeg på internett at godt språk er viktigere enn korrekt. (Da mener jeg at det er variert, lettlest og "levende" språk.)

Men jeg får faktisk utslett av avisartikler enkelte ganger. For ikke å snakke om enkelte jobbsøknader jeg har sett, og hvor jeg hadde lyst til å melde tilbake at vedkommende burde saksøke skolen han eller hun gikk på...

Jeg må innrømme at jeg henger meg opp i både skrivefeil og dårlige formuleringer, men det viktigste er at teksten kommuniserer. Det verste jeg vet er uklarheter, der jeg sitter igjen med spørsmålet: Hva mener han/hun her?
Så lenge det er godt språk, er det ikke så viktig at ikke alle ord er stavet riktig.

Nå i det siste har jeg oppdaget at flere blander skylle/skylde, både her på forumet og i avisene. Det klarer jeg ikke å overse.

(Da jeg gikk på ungdomsskolen, hjalp jeg moren min med å rette norskstiler Det synes jeg var artig. :skikkelig arvelig belastet:)

zol skrev:

I et nettforum hvor skriftlige innlegg er den eneste kommunikasjonsformen, blir hvordan folk ordlegger seg avgjørende når jeg danner meg et bilde av dem. Noe jeg automatisk gjør mer eller mindre bevisst.

For meg er det ikke nødvendigvis viktig å skrive korrekt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til språket. Jeg kan frike totalt ut skriftlig og lage egne ord, bytte om på setninger, bryte tegnsettings- og staveregler samt leke med betydninger av ord. Jeg bruker språket ulikt ut fra hvilken sammenheng jeg trenger det i. Et nettforum er for meg en uformell sammenheng, hvor jeg tillater meg selv flere sprell.

Et slumsete forhold til språket, a'la "jeg-gir-faen-i-hvordan-jeg-sier-det-bare-det-blir-sagt" kan få meg til å himle litt med øynene, ikke orke å lese videre eller ta det som "blir sagt" mindre seriøst.

Fantastisk godt sagt, og jeg er helt enig i dette. Det er kanskje synd, men man blir faktisk ofte vurdert litt etter hvordan man skriver.

zol skrev:

For meg er det ikke nødvendigvis viktig å skrive korrekt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til språket. Jeg kan frike totalt ut skriftlig og lage egne ord, bytte om på setninger, bryte tegnsettings- og staveregler samt leke med betydninger av ord. Jeg bruker språket ulikt ut fra hvilken sammenheng jeg trenger det i. Et nettforum er for meg en uformell sammenheng, hvor jeg tillater meg selv flere sprell.

Men for å kunne gjøre dette, må man faktisk ha ganske god peiling på hva reglene er. Man må være normsikker for å bryte normen på en kreativ måte. 🙂

Jeg synes ikke det er så veldig synd at man blir vurdert etter hvordan man skriver, jeg. (Nå snakker jeg primært om formuleringsevne, ikke rettskrivning, selv om de to tingene ofte henger sammen.) Jeg synes faktisk det er ganske deilig. Mye bedre enn å bli vurdert etter hvordan man ser ut.