Har du stor intimsone?

Gitt at man har valgmuligheter, liker du da å sitte tett på/ved folk, eller vil du ha litt armslag?

Jeg har en kollega nå som må være helt uten behov for frisone. Vi spiser som regel lunch på en konferanserom med 10-12 stoler rundt en digert, ovalt bord, og han setter seg alltid kliss inntil meg. Her en dag flyttet jeg meg rett og slett et hakk lenger bort, og nå barrikerer jeg med vesker og greier rundt stolen, så det blir litt rom ingen kan trenge inn på.

Intimsonen min er vel rundt 3 km.

Jeg har dog lært å beherske den litt, slik at jeg ikke klabber til kollegaer som klapper meg på skuldra og ansatte i barnehagen som gir komplimenter til kjolen min samtidig som de tar på den.

Men hvis en mannlig kollega konsekvent satte seg oppå meg i stedet for på en av de 12 ledige stolene rundt bordet ville jeg vurdert muligheten for at han prøver seg eller hersketeknikker framfor at han har liten intimsone?

Vi har ikke sånn mange flere stoler enn vier folk (Ja, er vi alle på jobb kan vi ikke ha besøk, men somregel er der nok en stol eller to å gå på) så da sitter vi ved siden av hverandre. Og akkurat det er helt greit.

Men jeg velger absolutt heller et ledig dobbeltsete på bussen (I teorien, i praksis tar jeg ikke buss spesielt ofte lenger, og den tid jeg tok buss eller tog daglig, var det jo ikke som om jeg kunne velge å ha to mm intimsone, og ledig dobbeltsete va en vill teori, vi sto jo tett...)

Så altså, joda, jeg velger gjerne egentlig litt avstand. I teorien. I praksis er ikke min verden sånn.

Jeg antar at jeg må svare "ja" til det, siden jeg stort sett foretrekker at folk setter seg med et helt annet bord.

Jupp På pauserommet på jobben setter jeg meg ned ved det ene hjørnet i sofaen. Da må nestemann sette seg i motsatt hjørne. Hvis vedkommende setter seg i midten, altså ved siden av meg, da reiser jeg meg og setter meg på en stol isteden, eller ber h*n sette seg i det andre hjørnet.

Nei, ikke spesielt. Føler sjelden ubehag i de situasjonene dere beskriver.

Nei, ikke i det hele tatt. Kliss inntil er litt voldsomt, men ved siden av og ganske nært går finfint.

Nja, jeg liker ikke at folk kommer så nært på meg at jeg kan kjenne ånden deres liksom, eller de min. Jeg liker ikke at det sitter noen helt ved siden av meg i sofaen, det er ubehagelig. Jeg foretrekker et tomrom imellom. Det er noe annet med min nærmeste familie da, tåler godt at mann og barn er inntil meg:).

Lyppa skrev:

Nja, jeg liker ikke at folk kommer så nært på meg at jeg kan kjenne ånden deres liksom, eller de min. Jeg liker ikke at det sitter noen helt ved siden av meg i sofaen, det er ubehagelig. Jeg foretrekker et tomrom imellom. Det er noe annet med min nærmeste familie da, tåler godt at mann og barn er inntil meg:).

Det gjør heldigvis jeg også, vi er somregel 4 i senga når jeg våkner. I kveld var vi fire som så film, vi har for all del sofa som skulle romme det og mere til, en vi brukte ikke halvparten...

Tja, det kommer helt an på hvem som er i ferd med å trå innenfor. I en setting hvor vi hadde gruppetrening i vann, med påfølgende gøyale, kroppsnære vannleker, ble det litt mye kropp er topp og fremmed hud for meg.

Jeg har en stor intimsone fysisk sett, jeg liker ikke at folk kommer for tett innpå meg. Når det gjelder psykisk intimsone på hva jeg kan snakke om og hva jeg kan dele er intimsonen veldig stor.

Det kommer an på om jeg kjenner folk eller ikke. Men svaret er nok nei i dette selskapet. Jeg synes jo det er snodig hvis en person velger å kline seg inntil meg i sofaen fremfor å ha bittelitt luft der, men jeg synes ikke det er spesielt ubehagelig. Når jeg snakker med folk ansikt-til-ansikt foretrekker jeg å ha en 50-100cm-ish imellom tror jeg. jeg synes det er rart å IKKE sette seg inntil kollega når man skal spise lunsj sammen ved samme bord. Enten rett overfor eller ved siden av. Jeg begynner å lure på om jeg lukter hvis noen posisjonerer seg lengst mulig unna. Jeg har forsåvidt ikke noe problemer med å ta på folk heller.

Vi er som regel fire stykker som spiser sammen, en i hver ende, en midt på kortenden, og så fjerdemann kliss inntil meg. Jeg tror ikke det er noe hersketeknikk, det er mer ufrivillig "støttekontakt" jeg har blitt. En dag jeg jobbet et annet sted hadde han visst knapt nok ytret et ord, så det er en litt puslete, sjenert stakkar. Han løper for å ta igjen meg på vei til/fra parkeringsplassen også, det er nesten creepy. (I mitt hode han han dobbeltliv som øksemorder på fritiden, men nå sporer jeg av her. )

Tja, jeg er introvert og liker ikke å være rundt andre mennesker for lenge om gangen, men det er ikke hvor nært meg de sitter som er problemet. Jeg føler ikke noe voldsomt ubehag ved å sitte nært andre selv om jeg foretrekker litt plass rundt meg.

Intimsonen min er på minst to armlengder. Jeg ønsker meg av og til tilbake til tiden med bukking og neiing i stedet for klemming.

Nærhet fra mann og barna mine er helt greit. Og klemming fra nære venninner går greit, men jeg er sjelden initiativtakeren. Kollegaer, f.eks., vil jeg ha på avstand. Husker ennå episoden hvor avdelingsleder klappet meg på skulderen for god jobbing. Det var ment som en vennlig gest, men jeg ble helt "Han tok på meg! "

Når vi sitter 4 stk og spiser sammen på jobb hos meg sitter vi 2+2 på hver side av bordet, relativt nær hverandre.

Jeg spiser helst lunsj i bilen i slike settinger
Men jeg kan beherske meg. Dog hadde jeg nok tatt en dotur og byttet plass når jeg kom tilbake om noen satte seg for nært.

Éowyn skrev:

Intimsonen min er på minst to armlengder. Jeg ønsker meg av og til tilbake til tiden med bukking og neiing i stedet for klemming.

Nærhet fra mann og barna mine er helt greit. Og klemming fra nære venninner går greit, men jeg er sjelden initiativtakeren. Kollegaer, f.eks., vil jeg ha på avstand. Husker ennå episoden hvor avdelingsleder klappet meg på skulderen for god jobbing. Det var ment som en vennlig gest, men jeg ble helt "Han tok på meg! "

Jeg hadde en av "storsjefene" på jobb inne på kontoret mitt på torsdag. Det var helt tydelig at han mente at vi burde klemme hverandre , men han gikk over til humring* da jeg brått befant meg innklemt i et hjørne med kontorstolen foran meg. (Det er helt sikkert ikke mange fordeler med å bo i Saudi-Arabia, men jeg ser for meg at de slipper all den klemmingen! )

*At intimsona mi er på 3 km er et velkjent faktum på jobb. Hvordan det går når jeg nå skal skifte jobb vil jeg ikke tenke på.

Nei, mi er liten. Dei eg et lunsj med på jobb kjenner eg godt, og eg kan finne på å gje ein elev eit klapp på armen, og slikt.
Det er noko heilt anna med folk eg ikkje kjenner, som går for nære. Det er ubehagelig.

Fem-ti cm, omtrent.