Er offentlig ansatte bortskjemte?

http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/1482353/tittel/offentlig-ansatte-er-litt-bortskjemte-folk-fordi

Jeg er offentlig ansatt og føler meg definitivt ikke bortskjemt, og syns absolutt jeg fortjener en god pensjonsavtale som gjør at jeg ikke behøver å bli værende i jobben som "barnehagelærer" til jeg er 70 år for å ha en inntekt å klare meg på.
Lange pauser og lange helger ser jeg lite til. Derimot er det en overflod av gratisarbeid og gratismøter. Hvor mange andre er det som jobber på kveldstid for vanlig lønn pluss 26 kroner i kveldstillegg når man tidligere på dagen har vært på arbeid fra 0700-1600. Overtidstilleggene er borte, planlagt overtid er egentlig ikke tillat ergo har en eller annen gjøk bestemt at den skal bli enda dårligere betalt enn før. Jeg har jobbet i privat sektor, for bedre lønn enn den jeg har i dag. Hvorfor bytte? Jo fordi jeg i mitt enfold ønsket meg en mer interessant jobb og mer givende arbeid, og ikke minst ønsket meg langt bort fra "St.Claus" som dukket opp i begynnelsen av november hvert bidige år.
Mulig noen koser seg i offentlig sektor, men jeg tror de fleste av oss jobber ræva av seg, for en ikke særlig god lønn.

Bortskjemte??

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

alfaCharlie skrev:

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

Klart vi er og klart vi gjør.

Vi er sjempebortskjemte.

Ja, på sett og vis er vi det.

vimjer skrev:

Ja, på sett og vis er vi det.

For å kaste litt stein i glasshus igjen så er jeg enig i det. Rett og slett fordi en har en jobbsikkerhet av en annen verden. Rettigheter til ansettelse av en annen verden og en del andre rettigheter man ike får i det private. Dersom man beregner denne jobbsikkerheten inn i lønnen er det rett og slett ikke så ille. Nå sier jeg ikke at det er fett betalt i det offentlige for det vil det nok aldri bli men enkelte av godene er flotte.

Tja. Kommer vel litt ann på hvilken jobb man har.
Det er nok en del frynsegoder, men om man måler inntekt så det slettes ikke så veldig mange som er bortskjemte sammenlignet med hva de kan tjene i privat sektor.

Selvsagt sutrer vi. Vi skal ikke klare stadig mer og samtidig bruke mindre tid og penger. Så godt betalt man har for å jobbe helg og kvelder. Røde dager må jeg jobbe også. Hvis jeg er så heldig at jeg jobber flere røde dager får jeg en dag fri, når alle jibber og ungene er på skolen. Familievennelig.

Jeg er forferdelig glad nå som jeg har vært sykmeldig i 3 år at jeg har kommunal jobb, hadde den vært privat så hadde det vært verre.

Jeg er godt fornøyd med jobben min!

Jeg er nok en av dem som synes mange i det offentlige har et overdrevent syn på hvor lukurativt det er i det private. Lønna er bedre, men ellers er det ikke flust av goder i de mange små private bedrifter rundt omkring. Det er gratis overtidsarbeid, det er permisjoner uten lønn og det er foreldrepenger direkte fra nav uten opptjening av feriepenger osv. Dessuten er det permitteringer, nedbemanning og slettes ikke like trygt som i det offentlige. Min erfaring (jeg har jobbet både privat og offentlig, flere arbeidsgivere) er at tempo ikke akkurat er lavere i det private heller. Kravet til inntjening og effektivitet er vel så stort der - for ikke å si større.

Skvetten skrev:

For å kaste litt stein i glasshus igjen så er jeg enig i det. Rett og slett fordi en har en jobbsikkerhet av en annen verden. Rettigheter til ansettelse av en annen verden og en del andre rettigheter man ike får i det private. Dersom man beregner denne jobbsikkerheten inn i lønnen er det rett og slett ikke så ille. Nå sier jeg ikke at det er fett betalt i det offentlige for det vil det nok aldri bli men enkelte av godene er flotte.

Enig i akkurat det. Mange offentlige arbeidsplasser fungerer mer eller mindre som en vernet bedrift. Man kan være særdeles udugelig og likevel få fortsette i jobben sin år etter år. I det private er det mer "survival of the fittest." Jeg er ikke for det begrepet i alle sammenhenger, men det er uheldig at slappe, offentlig ansatte sitter på jobber som andre (både yngre og eldre) krefter kunne utført på en mye mer tilfredsstillende måte.

Perhonen skrev:

http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/1482353/tittel/offentlig-ansatte-er-litt-bortskjemte-folk-fordi

Jeg er offentlig ansatt og føler meg definitivt ikke bortskjemt, og syns absolutt jeg fortjener en god pensjonsavtale som gjør at jeg ikke behøver å bli værende i jobben som "barnehagelærer" til jeg er 70 år for å ha en inntekt å klare meg på.
Lange pauser og lange helger ser jeg lite til. Derimot er det en overflod av gratisarbeid og gratismøter. Hvor mange andre er det som jobber på kveldstid for vanlig lønn pluss 26 kroner i kveldstillegg når man tidligere på dagen har vært på arbeid fra 0700-1600. Overtidstilleggene er borte, planlagt overtid er egentlig ikke tillat ergo har en eller annen gjøk bestemt at den skal bli enda dårligere betalt enn før. Jeg har jobbet i privat sektor, for bedre lønn enn den jeg har i dag. Hvorfor bytte? Jo fordi jeg i mitt enfold ønsket meg en mer interessant jobb og mer givende arbeid, og ikke minst ønsket meg langt bort fra "St.Claus" som dukket opp i begynnelsen av november hvert bidige år.
Mulig noen koser seg i offentlig sektor, men jeg tror de fleste av oss jobber ræva av seg, for en ikke særlig god lønn.

I forhold til oss er dere devinitift det.
Vi har under 50 fridager i året.
26 kr er mer enn jeg har i timen....
Når jeg en gang pensjoneres, blir jeg minstepensjonist.
Ikke har vi streikemulighet og åpner vi munnen for å få mer lønn blir vi sablet ned som sytete og oversubsidierte....
Men jeg skjønner jo at det kan oppfattes som urettfredig i forhold til privat sektor.

Da jeg jobbet i det offentlige fikk vi ved hvert lønnsoppgjør, der vi sakket enda mer akterut enn året før, alltid en tale om at vi var jo idealister som gjorde samfunnstjeneste, så derfor kunne vi dessverre ikke tjene noe særlig. Jeg greide akkurat å holde tritt med anbefalt nybegynnerlønn for privat sektor.

Nå ser det ut til at vi vil få endret vår gode pensjonsavtale til en som er mye dårligere, men selv med den dårlige avtalen vil jeg ha mer utbetalt enn ved å få 2/3 av lønn i det offentlige.

Så nei, ikke så veldig bortskjemte akkurat.

Floksa skrev:

I forhold til oss er dere devinitift det.
Vi har under 50 fridager i året.
26 kr er mer enn jeg har i timen....
Når jeg en gang pensjoneres, blir jeg minstepensjonist.
Ikke har vi streikemulighet og åpner vi munnen for å få mer lønn blir vi sablet ned som sytete og oversubsidierte....
Men jeg skjønner jo at det kan oppfattes som urettfredig i forhold til privat sektor.

Hvor i all verden jobber du?

Offentlig sektor bruker mer og mer midlertidig arbeidskraft, og definerer drift som "prosjekter" for å snike seg unna bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Å legge tjenester ut på anbud i stedet for å ansette folk til å gjøre oppgavene er også en del av denne strategien. Når tryggheten og de ryddige forholdene uthules, så ser jeg virkelig ingen grunn til at vi skal fortsette å ha dårligere lønn enn en del sammenlignbare oppgaver i privat sektor. Å sørge for en god pensjonsavtale, opprettholde en del sosiale goder osv. er å måte å holde på kvalifisert arbeidskraft.

Jeg føler meg ikke spesielt bortskjemt. Men jeg vet at jeg har en forholdsvis sikker jobb som lærer, ikke fordi det "ikke går ann å gi meg sparken", men fordi lærere trengs selv om det er nedgangstider.

Men utover dette ser jeg ikke mye jeg kan si jeg er bortskjemt for.

Floksa skrev:

I forhold til oss er dere devinitift det.
Vi har under 50 fridager i året.
26 kr er mer enn jeg har i timen....
Når jeg en gang pensjoneres, blir jeg minstepensjonist.
Ikke har vi streikemulighet og åpner vi munnen for å få mer lønn blir vi sablet ned som sytete og oversubsidierte....
Men jeg skjønner jo at det kan oppfattes som urettfredig i forhold til privat sektor.

Hva gjør du som får mindre enn 26 kroner i timen? Jeg har dog en gang jobbet for 69 kroner dagen, men det er en stund siden.
Når det gjelder fritid er vel min fritid i kommunal sektor den samme som da jeg jobbet i det private. Bortsett fra at jeg da jobbet hver helg. Da jeg jobbet i det private var jeg organisert og hadde så absolutt streikemuligheter. Fordi jeg har valgt å jobbe deltid i perioder kommer også jeg til å bli minstepensjonist. Både fordi jeg har vært hjemme i perioder med egne barn og fordi jeg har en lang utdanning, både innenfor det jeg jobber med nå, og det jeg jobbet med tidligere. Hadde jeg jobbet i staten hadde jeg fått full lønnsansennitet for det jeg jobbet med tidligere også, i kommunen fikk jeg ikke godkjent annet enn tre år hjemme med egne barn fordi det er realtert til jobb med barn. Jeg blir femti år før jeg får full lønnsansennitet. Og har da jobbet i tredve år.
Jeg har ikke betalt matpause, men opplever derimot svært ofte at jeg ikke rekker å ta matpause. Jeg er pålagt å planlegge og stille på møter på kveldstid, men får ikke overtidsbetaling for dem.
Jeg syns faktisk ikke jeg er så veldig bortskjemt. Og det er mulig jeg har en sikker jobb, men jeg kan aldri vite hvor. Er jeg ikke flink nok kan de melde meg overtallig og slik bli kvitt meg. Man er faktisk ikke trygg i jobben sin som offentlig ansatt heller.

Jeg har jobbet både i offentlig sektor og privat. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Og det er en "urban legend" i det offentlige om at alle i det private tjener 600.000 i året - minst!!

Jeg synes det er vanskelig å svare på dette fordi det er enorme variasjoner både i offentlig og privat sektor. Det er klart mange offentlig ansatte er underbetalte, dessverre, men mannen min, f.eks., gikk opp over 100 000 i lønn når han nå gikk over fra privat næringsliv til en statlig virksomhet. Jeg må innrømme at jeg ser fram til mer familievennlige arbeidsbetingelser i tillegg, for det har de definitivt i hans nye jobb: mer forutsigbare arbeidsdager, sommertid, kortere arbeidstid også i vinterhalvåret, overtidskompensasjon mm.

Jeg jobber i det private, har like lang utdanning som mannen og tjener 300 000 mindre (og enda er min lønn relativt høy til kultursektoren å være). Vi brukte et departement som utgangspunkt da vi skulle redefinere arbeidsbetingelsene våre i fjor, og var da så heldige at vi kunne kopiere en del goder: sommertid, kortere arbeidsdager i "vintertiden" enn før, mulighet for å bruke én arbeidstime i uka til trening for å nevne noe. Det er også relativt generøs kompensasjon for pålagt overtid, vil jeg si.