Ditt barn og internett

Denne bloggposten bør nesten alle som har barn lese.

Den starter med følgende ord:
"For litt siden deltok jeg på en lærerik temakveld om Ditt barn og Internett. Tekniske greier om nett mener jeg å ha god forståelse for, så jeg trodde egentlig ikke at utbyttet fra temakvelden kom til å bli stort. Der tok jeg feil."

Ditt barn og internett

Viktig tema, som burde leses jevnlig av alle som har barn.

Takk for tipset. Etter å ha lest artikkelen er jeg ikke helt sikker på om jeg vil nekte jenta vår internett-tilgang og mobil, eller å satse på å prente inn i henne en ekstremt høy dose sunn fornuft, men det blir nok det siste. Kanskje. :bekymret:

Tja. Jeg tenker som så at den som har skrevet innlegget, alternativt den som holdt foredraget, undervurderer folk. Jeg anser meg ikke som spesielt naiv på nett. Jeg har aldri trodd at en org-adresse er synonymt med sannhet. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene, rett og slett.

Mine barn får lov til å bruke internett. 7 (snart 8)-åringen surfer i vei, og vi kontrollerer hva han driver med. Han har forbud mot å gå inn på chattekanaler, og vet at reklame er for å få folk til å kjøpe et produkt, og ikke nødvendigvis sant. Jeg tror at barn TRENGER å få bruke internett, og mobiltelefoner, og de må lære å forholde seg til informasjonen de får. Det er viktig at de starter tidlig, slik at de ennå hører på foreldrene... Kanskje litt verre å slippe dem løs som 15-åringer helt uten netterfaring.

bina skrev:

Tja. Jeg tenker som så at den som har skrevet innlegget, alternativt den som holdt foredraget, undervurderer folk. Jeg anser meg ikke som spesielt naiv på nett. Jeg har aldri trodd at en org-adresse er synonymt med sannhet. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene, rett og slett.

Du nei, men hva med barna dine? Ville de tenkt som deg?

Jeg har brukt akkurat den MLK-sida som omtales i en førsteklasse på videregående studiespesialisering (15-16-åringer). Til tross for at tema for timen var kildekritikk på internett var det ingen i klassen som fant noe som helst galt ved sida da de ble bedt om å ta utgangspunkt i forsida og vurdere den som kilde for et tenkt foredrag i engelsk. Ingen hadde tenkt på å sjekke hvem som sto bak den, og selv etter at de fikk gå videre og lese mer på sida var det flere som ikke opplevde den som upålitelig.