Hvor stor andel av klærne deres er dyre?

Ja, i natt er jeg i det nysgjerrige hjørnet.

Jeg vet selvfølgelig at det er lurt å kjøpe det som er helt basic (hvite t-sjorter, svarte enkel sko, singleter etc) på billige plasser, og spesielle klær på små nisjebutikker, og klær som skal vare lenge av mer eksklusive merker. Men jeg er ikke så flink til det ... Jeg handler gjerne alt på en plass , i disse dager, med internett og det hele har jeg egentlig ingen unnskyldning heller - det bare "blir slik".

Er dere flinke til å variere innkjøpene etter pris og kvalitet?

Jeg er ganske flink til å få med meg bra salg, så jeg har endel (ganske) dyre klær som jeg har betalt lite for. Ellers så kjøper jeg en blanding av billige og dyrere klær, etter hva jeg finner og føler er verd pengene. Hvis jeg kjøper noe dyrt så må det være noe jeg liker veldig godt og tror jeg kommer til å bruke en stund. Kjøper ikke bukser og gensere til 3000 og sånn, så alt er vel relativt når det gjelder dyrt/billig. 🙂

Jeg kjøper egentlig ikke så mye dyre klær.
Når det gjelder basic-klærne du nevner him, så liker jeg faktisk best å kjøpe akkurat dét i god kvalitet og dermed litt dyrere,
da dette er klær som skal vare lenge.
De går ikke av moten og de passer til alt.
Og så er jeg av typen som bruker klær til de er utslitt, jeg går ikke lei av klær
(så lenge det ikke er snakk om impulskjøp og det viser seg at plagget ikke var helt min smak likevel).
Så for meg lønner det seg å kjøpe skikkelig kvalitet, og det er jo som regel litt dyrere.

Jeg bruker også mange av klærne lenge, så dårlig kvalitet er irriterende. Jeg har lavest terskel for å kjøpe noe dyrt når det gjelder sko, vesker og yttertøy.

Basic klærne mine, bukser,ytterjakker og litt lettere jakker er dyrere kvalitet
Samme med skotøy og endel topper.
Jeg kjøper stort sett det jeg liker om det så er fra HM eller andre , men når man er 42 år som jeg, har man ofte funnet "stilen" sin og vet godt hva man liker etter ganske mange forskjellige motesesonger/trender.
Jeg er svak for stilen til Marc Jacobs, enkel men snittet er fantastisk.
Jeg har god blanding i skapet mitt, men en overvekt er nok dyrere klær

Maximillia skrev:

Jeg bruker også mange av klærne lenge, så dårlig kvalitet er irriterende. Jeg har lavest terskel for å kjøpe noe dyrt når det gjelder sko, vesker og yttertøy.

Så enig med deg Maximillia.

Det kommer nok mest an på hva jeg finner og hvor jeg handler. Skal jeg handle her jeg bor blir det HM, LeneV, PopIn etc, for det er det som finnes her. Om jeg gidder reiser jeg litt lenger og kan godt handle andre steder.

Alt i alt er det nok ikke en stor andel av garderoben som er dyr. Mesteparten er klær fra billigkjeder.

Jeg har forresten en svart tykk Filippa K bomullsjakke (strikket med glidelåser) som jeg kjøpte i 1997 og fortsatt bruker.
Jeg har farget den en gang for å friske opp svartfargen, men ellers har den holdt seg utrolig bra og har vært i bruk jevnlig.

Jeg kan ikke fordra å handle klær, så om jeg klarer å ratte meg ut for å shoppe og finner noe jeg liker så kjøper jeg det. Ser ikke på prisen en gang for det blir ikke høy totalsum gjennom året likevel. Det gjør at jeg ikke har mange klær, men av dem er en stor del svindyre.

Jeg har bare billige klær jeg, og veldig lite klær i tillegg. Har ei dongeribukse fra Lindex, tre-fire skjørt fra Lindex og H&M, og div. topper fra Lindex, H&M og KappAhl. I tillegg har jeg ei bukse fra Bitte Kai Rand som jeg fikk i bursdagsgave fra mamma og som jeg synes det er vanskelig å bruke fordi den er så dyr. Det er alt jeg har.

Jeg har inntrykk av at mange her inne har veldig mye klær og at mange av klærne i tillegg er veldig dyre. Skjønner at de fleste har en økonomi som ikke kan sammenlignes med min. Jeg må prioritere, og da blir det klær til ngene som vokser og sliter ut klærne i stedet for til meg.

Det er litt blandet.

Tidligere kjøpte jeg bare i billigbutikkene, men den tiden er vel forbi, og det meste av disse klær er enten blitt til male huset/vaske bilen klær eller er sendt til frelsersarmeen.

Ifjor hadde jeg veldig dille på Mexx, og kjøpte mye derfra. Det ble også til noen Vivikes-på-salg kjøp.

I år har jeg stort sett kjøpt dyre merkeklær, det meste på salg eller over nettet. En del har vært nybrukt, især alle Marc Jacobs støvlettene. Har man først vænnet seg til den lekre kvalitet og finish, blir H&M og kjede-skobutikkene veldig kjedelige. Træningstøy kjøper jeg på salg fra Mitchi eller hos H&M.

De fleste skoene mine er "dyre". Dem som jeg har kjøpt billig blir ligende i skapet uten at jeg noen gang tror kommer til å bruke!

Har mix blanding av billig og dyrt av klær!

Ingen. Kjøper klær fra H&M og bruktbutikker som f.eks. Underground i Oslo. Bruker egentlig minst mulig penger på klær til meg selv. 😮

Dyre merkeklær er ikke noe for meg.

Jeg har størst andel av billige klær. Mye har med å gjøre at jeg har vært student i så mange år, men også fordi jeg generelt sett er gjerrig... Jeg har endel dyre kjoler, som jeg har kjøpt på salg. Dongeribukser foretrekker jeg at koster litt, rett og slett fordi de holder seg så myyyyye bedre.

Jeg ender stort sett alltid opp på kjedebutikkene når jeg handler klær, så dyre plagg er det ytterst på av i skapet mitt. Jeg vet at jeg burde lagt mer penger i en del basisplagg som f.eks sorte jobb-bukser, men når alt kommer til alt så ender jeg opp med billig der også. Dermed blir kvaliteten deretter også.

Jeg blir ganske fort lei klærne mine - mulig det kunne vært unngått hvis jeg kjøpte litt bedre kvalitet. Billige klær taper jo ofte fasongen fortere og dermed er det lettere å bli lei de, synes jeg

Jeg burde nok hatt litt mer planer for hva som havner i klesskapet mitt - nå er det litt tilfeldigheter som rår dessverre

Hva regnes som dyrt?

Jeg har gjort en oppdagelse den siste tiden og det er at klær jeg regner som dyre nok ikke er særlig dyre i andres øyne. De dyreste klærne jeg har er bunaden og en drakt.
Det å handle klær synes jeg er dønn kjedelig. Det har aldri interessert meg noe særlig. Jeg tror jeg har en blanding av billig og middels dyrt i skapene.
Jeg prøver å begrense handlingen og har blitt mer bevisst på det på grunn av miljøhensyn. Jeg har blitt flinkere til å handle økobomull når jeg først skal handle noe.

Å kjøpe tidløse plagg litt dyrt kan være en god investering. Å kjøpe veldig motepregede plagg dyrt synes jeg er å kaste penger ut av vinduet dersom man ikke da bruker dem tilsvarende. Det er utrolig få som bruker klær som var populære for 5 år siden selv om plaggene absolutt er holdbare.
Jeans kjøper jeg middels dyre. Jeg har skjønt at kvaliteten ikke alltid står i stil med pris på jeans. Forskjellen på kvalitet på 500 kr jeans og 1500 kr jeans er ikke veldig stor.

Jeg er ram til å handle klær og har veldig mye, det må bare innrømmes aller først. Jeg kjøper imidlertid det aller meste i de rimelige kjedebutikkene og har en ytterst velutviklet nese for tilbudsstativer. Det henger mest sammen med en gnien legning; jeg elsker å handle på salg. Finner jeg noe jeg virkelig liker, kan jeg imidlertid godt bruke litt penger på et plagg. Jeg har en lav grense for hva jeg synes er dyrt, da - f.eks. faller Noa Noa i den dyre kategorien for meg. En virkelig pen kjole kan jeg godt gi et par tusen for, men da bør jeg helst ha en konkret anledning til å bruke den. Jeg synes mange dyre merker har en tendens til å ha stygge eller kjedelige klær, så det er jo veldig praktisk. Kanskje 10 prosent av klærne mine er i Noa Noa-prisklasse og oppover. Når det gjelder sko, synes jeg det er helt OK å betale 1000 kroner for et par. Her går det mest i Camper, el Naturalista og andre som har behagelige, men tøffe sko.

Må forresten legge til at jeg aldri skjønner hva folk snakker om når de klager over dårlig kvalitet på HM etc. Jeg har omtrent aldri opplevd at klærne har gått i stykker (men så har jeg også så mye at ting aldri rekker å bli utslitt, for å si det sånn ).

Tja, hva skal jeg si - egentlig bryr jeg meg forholdsvis lite om klær...

Men det hender at jeg ser - og dermed kjøper - plagg som jeg liker veldig godt! Og det har også hendt at dette har vært dyre plagg. Men det er så forsvinnende få av dem at det er ikke store utgiften jeg bruker på denne typen klær.

Det jeg derimot bruker endel penger på er gode og funksjonelle fritidsklær - har mange gode ullskjorter/ull t-skjorter og anorakk/gore-tex-jakker/vindbukser/sko/sandaler mm. Dette gir meg mye når jeg er ute med ungene eller går tur - jeg har klær som fungerer til det meste. Nå er det klart at det er ikke billige ting dette - mine siste "gåsko" fra Salomon kostet kr. 1100,-, men det er da også greit for meg.

Jeg kjøper absolutt "merkeklær" innen fritidssegmentet, men jeg kjøper likevel ikke det dyreste fordi det er dyrt.

Et eksempel kan kanskje være forskjellen mellom en enkel (og forholdsvis billig) Berghaus-jakke og en Arc'teryx-jakke. Jeg tviler ikke på at de som virkelig driver med ekstremsport - f.eks. fjellklatring og fjellturer i all slags vær - kan merke forskjeller mellom en enkel og en avansert jakke, men for de aller aller fleste av oss brukes disse klærne til enklere turer og hverdagsbruk.

Jeg er altså ikke villig til å bruke tre ganger så mye penger bare for å få et ende mer eksklusivt navn på jakka. Det gir meg hverken bedre form, bedre selvtillit eller bedre selvfølelse å gå rundt med klær som har "det aller beste merket" her og der.

Det er vel også filosofien min på andre klær - jeg kan godt kjøpe en flott stor strikkejakke fra Odd Molly til ca 2000,- (litt brukt) - men ikke så mye mer enn det, samt at jeg har ikke mange slike.

T-skjorter er T-skjorter - like greit å ha de fra H&M som DKNY. Vesentlig billigere fra H&M, jeg føler meg ikke noe særlig eksklusiv på noen måte, men jeg føler meg "ren og pen". Selvfølelsen min tror jeg neppe kan bli bedre av å kjøpe skapene fulle av store mengder flotte klær fra dyre butikker. Min subjektive holdning er at et overdrevent fokus på handling er et uttrykk for at vi mangler noe annet viktig å være engasjert i... Det er jo en kjensgjerning i dag at vi kjøper mer klær og sko enn hva vi har bruk for. Når vi i tillegg er langt forbi "litt å variere med", er det kanskje lurt å tenke litt over hva er det jeg fyller livet med? Hvilket behov er det jeg fyller ved å handle masse klær istedenfor?

Kjøper bare merketøy,enten på salg,pent brukt,eller full pris.Samme gjelder sko.

Jeg har ingen dyre klær. Fra jeg var liten har dyre klær ikke appellert til meg. Mens andre gikk rundt i levis, dunjakker og cowboyboots, hadde jeg frivillig ingen av delene.