Hørt på jobb i dag

Marla Singer skrev:

Jeg synes de virker ganske korte, men er man teit så er man teit, det har lite med kjønn å gjøre.

True.

Denslags type pjattepreik er ikke godtatt på min mannsdominerte arbeidsplass, hverken av menn eller kvinner, og det er også så godt som ikke-eksisterende.

Jeg tror egentlig at Anne Nabintu Herland er en ung mann.
Hun sier akkurat det samme.

http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/krf/polititkk/valg/innenriks/6669614/

Nedlatende snakk om andre skyldes en blanding av dårlige holdninger fra den kulturen en har vokst opp i og mangel på trygghet i seg selv. Jeg fikk sjokk da jeg begynte å jobbe i vgs og overhørte den nedvurderende damepraten i enkelte av de guttedominerte klassene. Jeg utfordrer dem jevnlig på holdningene sine og jeg skjønner at ikke alle har sånne holdninger på ordentlig, men at de slenger seg med for å være en av gutta. Men jeg synes det er utrolig trist og av og til blir jeg helt satt ut av det. Jeg tror mye ligger i hjemmet - hvordan er praten? Hvordan tillater foreldrene seg å prate til hverandre og om andre? Hvem gjør hva og hvilke forventninger ligger i luften?

Her kan man lese at definisjonen på single er "A man who makes jokes about women in the kitchen". Samt mange andre, kjekke definisjoner. 😉