Barn som blir borte fra barnehagen

Pelle skrev:

Tips: i vår barnehage har alle barna på seg gule vester når de er ute (selv om området er inngjerdet), så er de enklere å telle/oppdage utenfor gjerdet. (Den kan selvsagt tas av, men ikke alle barn er så "smarte")

Hm. Kanksje det er noe å ta med seg videre. Da vil det jo være lettere for folk utenfor barnehagen å skjønne at dette barnet faktisk er på ville veier, ikke bare ute og leker i nærområdet. Tror jeg skal bring den videre jeg. Takk. 🙂

Vi har forskjellige farger på vestene etter hvilken avdeling de er på. Ser de store avdelingene er litt mindre flinkere til å bruke de nå enn før. Mine barn er grønne. Selv om de er små er det lett å finne de bland alle de andre barna. Veldig greit for vikarer også.

men opplevde en jeg var vikar i en barnehagen at de ikke tok barn som var "feil" farge. Selv om de falt og gråt osv. Derfor hadde jeg dårlig erfaring med dette når jeg begynte å jobbe der jeg jobber nå. Men der har jeg bare gode erfaringer med det. Alle tar et barn som faller uansett hvem sitt det er. Men det er og lettere å finne den voksne som barne kjenner for man vet automagisk hvilke avdeling barnet hører til.
Jeg er ihvertfall ekspert på å telle grønne barn 😉

Hvor raskt burde man egentlig få beskjed om en slik hendelser?
Da tenker jeg ikke på foreldrene til barnet/barna som ble borte, men de andre foreldrene.

Og hvor raskt burde det komme informasjon om tiltak?

Inagh skrev:

Det er skummelt for alle parter når barn forsvinner fra barnehagen. Ideelt sett skal dette aldri skje, men som Isolde nevner, noen barn er kronikere når det gjelder forsøke rømme, og vil en som er i stand til å klatre stikke av, klarer han eller hun å gjøre det om barnet virkelig vil.

Når et barn har stukket av, må barnehagen gjennomgå sine rutiner og se vurdere hva det er vi har gjort galt, og hva kan vi gjøre for å hindre at dette skjer. Jeg antar at det er dette som ligger i den klønete formuleringen at de ansatte må bearbeide hva som har skjedd...

Men også noe av bearbeidelsen ligger nok i at de (fleste) ansatte faktisk blir livredde når et barn har stukket av fra barnehagen.

Gode poenger, og jeg skjønner at det er en påkjenning for de ansatte å vite at man har mislykkes med å ta vare på de dyrebare små. Poenget mitt var bare at det ikke skal gå ut over informasjonen til foreldrene. Virker som du var enig i det, altså, men jeg ville presisere akkurat det. At jeg klarer å se det litt fra deres ståsted også, liksom.

Inagh skrev:

Og som et lite PS i disse Märtha-tider. I sin tid gikk også hun i barnehage, og hun var neppe helt ubevoktet, for å si det slik. Märtha har selv fortalt i diverse intervjuer at en gang fant hun ut at ei venninne og henne skulle gå hjem til Märtha og hilse på kuene - og det gjorde de. De stakk av fra barnehagen, og hadde stor glede av å ligge i grøfta og se på viraken og alle politibilene som kjørte frenetisk rundt og lette etter henne.

Så når Märtha klarer rømme fra barnehagen, så klarer de fleste unger det.

Avatar skrev:

Hvor raskt burde man egentlig få beskjed om en slik hendelser?
Da tenker jeg ikke på foreldrene til barnet/barna som ble borte, men de andre foreldrene.

Og hvor raskt burde det komme informasjon om tiltak?

1. Senest dagen etter.
2. Så snart de ansatte har fått snakket om det, og det burde de sette høyt på prioriteringslista. Tror jeg ville forventet noe innen en uke, i hvert fall.

Jeg synes dere burde fått info dagen etter ja kanskje.
Men det avhenger kanskje også litt hvor stor denne saken er? Det viktigste er vel at de foreldrene det gjaldt fikk beskjed.

Ellers tror jeg dette er noe som kan skje, dessverre. Man kan ikke begynne med strømgjerder heller liksom. Om barn i 4-6 års alderen bestemmer seg for å stikke av, så får det nok til det. Barn er ikke akkurat tapt bak en stol.

Jeg skjønner ikke behovet for at alle foreldre skal få vite hva som har skjedd umiddelbart etter hendelsen, det er jo helt klart noe som kan komme i etterkant når man har gått igjennom dette i personalgruppa.

To barn stakk av fra barnehagen jentene mine går i, vi fikk ingen konkret beskjed om det, og jeg savnet det heller ikke. Hvorfor skulle jeg få vite det? Jeg fikk vite om hendelsen av moren til den ene jenta.

Barnehagen jeg jobber i har ingen gjerder, og det har aldri vært noe problem. Selvfølgelig skal ikke sånt skje, men man kan aldri garantere det overfor foreldre.

Om et par barn har hoppet over gjerdet og blitt funnet temmelig ummiddelbart etterpå så ser jeg ikke at det er noe stort behov for at alle foreldrene blir informert rett etterpå. Når man blir møtt av politibiler i barnehagen så har ungene vært borte en stund, og jeg vil tro at det oppleves mer skremmende for foreldrene (både til de som forsvant, og de som observerte det hele), og da er det greit med info. Spesielt om det var så skremmende at personalet trengte å bearbeide hendelsen.

Dette minner meg om da vi ble stuck på Heathrow i sommer, toget til terminalen gikk ikke, og fler og fler ble desperate og redde for å miste flyet sitt. I stedet for relevant info til alle over høytaleranlegget, kom det to-tre stykker som informerte små grupper med lav stemme, og sa at de gjorde dette i stedet for å ikke skape panikk. Resultat: Masse uro og panikk. Info er så godt som ALLTID en god ting.

I vår barnehage var det to krabater som klatret over gjerdet, den ene var kompisen til Sneipen. Da foreldrene hans kom til bhg, fikk de streng beskjed om hendelsen, og de spurte om Sneipen var den andre. - Nei, sa de, men det kunne han jo godt ha vært.

/

Jepp, jeg tror de som virkelig vil alltid kan komme seg ut.

Nessie skrev:

Jeg synes dere burde fått info dagen etter ja kanskje.
Men det avhenger kanskje også litt hvor stor denne saken er? Det viktigste er vel at de foreldrene det gjaldt fikk beskjed.

Ellers tror jeg dette er noe som kan skje, dessverre. Man kan ikke begynne med strømgjerder heller liksom. Om barn i 4-6 års alderen bestemmer seg for å stikke av, så får det nok til det. Barn er ikke akkurat tapt bak en stol.

Nemlig. Det er en ting om toåringer blir borte under en utetur i skogen, noe ganske annet om en fire-femåring greier å lure seg ut med vilje. Det siste kan man nesten ikke garantere seg i mot. Da må man i så fall bure inn barna på et sikkerhetsnivå som jeg ikke ønsker.

Spoon skrev:

Jeg skjønner ikke behovet for at alle foreldre skal få vite hva som har skjedd umiddelbart etter hendelsen, det er jo helt klart noe som kan komme i etterkant når man har gått igjennom dette i personalgruppa.

To barn stakk av fra barnehagen jentene mine går i, vi fikk ingen konkret beskjed om det, og jeg savnet det heller ikke. Hvorfor skulle jeg få vite det? Jeg fikk vite om hendelsen av moren til den ene jenta.

Barnehagen jeg jobber i har ingen gjerder, og det har aldri vært noe problem. Selvfølgelig skal ikke sånt skje, men man kan aldri garantere det overfor foreldre.

For meg handler det om åpenhet, og om vilje til å ta foreldrene med på å finne gode løsninger.

Det forrige svaret mitt var i hovedsak basert på hendelsen som er utgangspunkt for denne tråden. Jeg er enig med Glitter i at hvis et par rakkerunger klarer å hoppe over et gjerde og nærmest blir tatt på fersken, er ikke det noe å skrive hjem om. Hvis forholdene derimot er slik at ungene i teorien kan snike seg ut og inn av barnehagens område som de vil uten at de voksne oppdager det før etter en stund, da mener jeg foreldrene har krav på å få vite dette, og noe bør gjøres. Snakke med ungene, bedre rutiner blant de ansatte osv.

Pelle skrev:

Tips: i vår barnehage har alle barna på seg gule vester når de er ute (selv om området er inngjerdet), så er de enklere å telle/oppdage utenfor gjerdet. (Den kan selvsagt tas av, men ikke alle barn er så "smarte")

Sitter disse vestene tett på kroppen? Ser liksom bare for meg enda mer de kan henge seg fast i jeg.

Dronningen skrev:

Sitter disse vestene tett på kroppen? Ser liksom bare for meg enda mer de kan henge seg fast i jeg.

Jeg har sett flere typer med borrelås...

Dronningen skrev:

Sitter disse vestene tett på kroppen? Ser liksom bare for meg enda mer de kan henge seg fast i jeg.

De er løse med borrelås, så vidt jeg har sett.