Vår sønn er ikke døpt, men vi hadde en "velkommen-til-verden"-fest eller baby-fremvisning eller hva man skal kalle det. Jeg hadde en ugravert sølvkopp som jeg hadde fått til min dåp. Jeg hadde fått to kopper, så den ene ble gravert, og den andre sto visst bare og ventet på guttungen. Han fikk altså den, med navn og fødselsdato inngravert. Hvis jeg ikke hadde hatt den stående, kan det hende jeg ville kjøpt en skje f.eks og gravert inn navn og fødselsdato, men det er nok bare fordi jeg selv har skjeer, kniv og gaffel i sølv som jeg har fått i dåpen, og at jeg tenker at det er koselig med et sånt minne. De ble brukt daglig gjennom hele barndommen, og er nå flittig i bruk igjen av små hender. Det er jo hyggelig med sånne minner, men i grunnen nokså uviktig.
Det hender han får servert drikke i koppen, som oftest hvis vi har selskap. Jeg husker at jeg ofte brukte (måtte bruke sikkert) min egen, og har et minne om at melk i sølvkopp egentlig ikke er så digg. Så jeg tester det ut på ham, og han klager ikke. Kanskje jeg ikke klaget selv heller, bare led i stillhet. Det kan jeg ikke forestille meg at han er i stand til.
