Når 9-åringen ikkje vil ha bursdagsselskap ...

Mellomste blei 9 år i påska, men på grunn av påskeferie etterfulgt av vinterferie her i Bergen har vi ikkje hatt barneselskap endå. Men no er det altså på tide. Det er ti jenter i klassen og i tillegg har ho to venninner som gjekk i klassen tidligare som ho vil invitere.
Problemet er at ho ikkje klarar å bestemme seg for korleis ho vil feire dagen.
Alt er visstnok kjedelig. Eg har foreslått følgjande:
- kinobursdag
- laserparty
- Leos lekeland
- Badebursdag på Vannkanten
- Bowling
- Hestebursdag med ridning
- pysjamasparty her heime med film

Kino utgår fordi ho har sett to av tre filmar det er mulig å velge mellom. Den siste er Kung Fu Panda 3, som eg trur er morsom, men ho meiner den garantert er kjedelig. Bowling var ho positiv til før vinterferien, men etter å ha prøvd det for eit par dagar sidan har ho snudd og meiner at ho får vondt i tommelen av det. Hestar luktar osv. Med andre ord har ho berre masse dårlige forklaringar på kvifor ho ikkje vil ha det eg foreslår. Leos lekeland maste ho om at ho ville ha i januar/februar, men no er det visst heilt ut. Uvisst kvifor.

Selskapet bør vere neste helg, så invitasjonane må ut på mandag. Så det begynner å haste litt. Dessuten må eg jo bestille ei viss tid i forvegen dersom ho skal ha bursdag ein anna plass enn heime. Eg har spurt ho daglig den siste veka, men ho blir berre meir og meir irritert og sur for kvar gang eg tar opp temaet. Det siste no er at ho ikkje vil ha selskap i det heile tatt.

Eg er usikker på kva som eigentlig er problemet. Det er mulig at ho har litt "prestasjonsangst" og at ho er redd for at gjestane ikkje skal like festen. Eller så er ho rett og slett berre vrang for å irritere meg. Vi er litt som olje og vatn for tida. Alt eg foreslår er per definisjon teit uansett.

Eg syns ho oppfører seg litt som ein bortgjemt drittunge, så det er fristande å seie "ok, då blir deg ingen bursdag". Men eg syns det er litt for ille! Eg er ganske overbevist om at ho innerst inne vil ha selskap. Men av ein eller anna grunn har det gått litt i lås for ho. Såvidt eg veit trivast ho i klassen. Ho har alltid nokon å vere med og er godt likt.

Nokon som har opplevd lignande og har eit forslag til løysing?
Eller kanskje eit forslag til bursdagskonsept som eg kan be pappaen foreslå for ho? Trur det er best at eg holder meg utanfor sidan ho ikkje går med på noko som kjem frå meg.
Finns det andre arrangerte bursdagskonsept i Bergensområdet som eg ikkje har tenkt på?

(Først: har dere vinterferie etter påskeferien i Bergen? Trodde alltid vinterferien var før.)

Jeg hadde nok bare lagt selskapet på is til hun klarer å bestemme seg for om hun vil ha selskap, og hvordan. Når det uansett blir i etterkant, så er det vel ikke så nøye hvor lenge etter. Og noen barn liker ikke å ha selskap. Mulig hun kunne tenke seg noe stille og rolig bare med nærmeste venner? Dere trenger jo ikke kalle det bursdagsfeiring en gang.

Vinterferie rett etter påskeferien er nytt av året. Veit ikkje heilt kvifor dei har valgt å gjere det sånn.

Det er mulig eg hadde klart å overtale ho til eit miniselskap her heime med dei fire nærmeste venninnene. Men det sitt langt inne hos meg å gjere dette sidan eg var den som tok til orde for "alle av samme kjønn" på foreldremøtet i haust. Eg var ganske bestemt også. Klassen var ny i haust sidan tre klassar blei miksa og slått saman til to. Eg syns derfor det er viktig å inkludere alle for å skape godt samhold blant jentene i klassen.

Men eg begynner i alle fall å innsjå at det ikkje kjem til å bli delt ut invitasjonar på mandag. Mulig eg blir nødt til å svelge ein kamel og invitere dei fire ho er mest med på pizza og film uten å kalle det bursdag. Æsj, altså...
Gruar meg til ho blir tenåring. Ho kjem til å bli ein prøvelse...

Jeg må innrømme at jeg hadde lagt alt på is til hun kunne bestemme seg. Jeg blir sur av det jeg oppfatter som utakknemlighet når man skal gjøre noe hyggelig. Det hadde vært helt, helt uaktuelt å lage en minibursdag hvis jeg hadde stått på barrikadene for hele gruppen og det ikke var noen spesielle behov hos barnet.

Ja, jeg ser dilemmaet ditt. Det er ikke lett det der... Jeg hadde nok ikke pushet på for noen ting i ditt tilfelle. Hun må jo nesten bidra litt selv også.

Candy Darling skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde lagt alt på is til hun kunne bestemme seg. Jeg blir sur av det jeg oppfatter som utakknemlighet når man skal gjøre noe hyggelig. Det hadde vært helt, helt uaktuelt å lage en minibursdag hvis jeg hadde stått på barrikadene for hele gruppen og det ikke var noen spesielle behov hos barnet.

Jeg er enig i alt dette.

Det er vel egentlig ikke veldig hast? Vi har utsatt bursdagen til minsten med 1,5 måned etpar ganger. Mye fordi vi gruer oss til 16-18 utrolig støyete barn som skal løpe rundt her, og også fordi han har bursdag før skolen har begynt etter sommeren sånn at de er etpar-3 uker på skolen før det blir bursdag. 😛

Jeg skjønner det er litt kjipt å "sette ned foten", men jeg hadde ikke orket gå så veldig mange flere runder iallefall.

Hva med bare 4-5 venninner på overnattingsbursdag? Da blir det hverken voldsomt eller så mye opplegg. Snuppa mi liker iallefall det godt.

Candy Darling skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde lagt alt på is til hun kunne bestemme seg. Jeg blir sur av det jeg oppfatter som utakknemlighet når man skal gjøre noe hyggelig. Det hadde vært helt, helt uaktuelt å lage en minibursdag hvis jeg hadde stått på barrikadene for hele gruppen og det ikke var noen spesielle behov hos barnet.

Dette. Lillebror blir 8 år snart, og han begynte å skulle plukke ut de han ville be, men han har fått beskjed om hva alternativene er og det er enten alle guttene, alle jentene eller hele klassen, eller ingen bursdag i det hele tatt.

Candy Darling skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde lagt alt på is til hun kunne bestemme seg. Jeg blir sur av det jeg oppfatter som utakknemlighet når man skal gjøre noe hyggelig. Det hadde vært helt, helt uaktuelt å lage en minibursdag hvis jeg hadde stått på barrikadene for hele gruppen og det ikke var noen spesielle behov hos barnet.

Samme her. I dette tilfellet hadde jeg ikke ordnet bursdag.

Candy Darling skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde lagt alt på is til hun kunne bestemme seg. Jeg blir sur av det jeg oppfatter som utakknemlighet når man skal gjøre noe hyggelig. Det hadde vært helt, helt uaktuelt å lage en minibursdag hvis jeg hadde stått på barrikadene for hele gruppen og det ikke var noen spesielle behov hos barnet.

Signerer hvert ord. Spesielt siste setning.

Jeg tror jeg hadde gått for å si noe sånt som at "hvis du ikke vil ha bursdagsselskap, så er det greit. Jeg skal slutte å mase om det, og om du ombestemmer deg, så er det bare å gi beskjed til meg eller pappa." Og evt. fått pappaen til å fiske etter om det er noe som ligger bak vrangviljen, siden hun tydeligvis er litt på kant med deg for tiden.

Jeg ville ha droppet temaet, rett og slett.
Så fikk hun heller gi en lyd om hun syntes det ble stusselig.

Jeg ville latt det ligge.
Og det kan jo rett og slett være at det å ta det valget er vanskelig, at hun føler på presset eller at det er noe som ikke er helt greit.
For meg ringer det noen alarmbjeller her og hadde ikke tenkt at dette er "nykker" eller "bortskjemthet".

Trixie skrev:

Jeg ville latt det ligge.
Og det kan jo rett og slett være at det å ta det valget er vanskelig, at hun føler på presset eller at det er noe som ikke er helt greit.
For meg ringer det noen alarmbjeller her og hadde ikke tenkt at dette er "nykker" eller "bortskjemthet".

Min yngste kunne ha kommet med dette, og det er fordi han er bortskjemt rett og slett. Jeg tror vi har ødelagt ungen vår.

Huff, her var det mange konsept som det må være vanskelig å velge mellom. Det var enklere før, da bursdag var bursdag, og det var en fest hjemme. Da var det liksom ingen vanskelige avgjørelser man måtte ta i en alder av 9, utover hvem man skulle invitere, og kanskje hvilken kake man skulle ha.

Jeg tror jeg hadde skåret igjennom, sagt at siden hun hadde så vanskelig for å bestemme seg så avgjorde jeg at det ble en "vanlig" bursdagsfest hjemme (mat, kake, disco, skattejakt, quiz og evt andre selskapsleker), der alle jentene var invitert, hvor hun fikk være med på forberedelsene hvis hun ville. Hvis hun ikke hadde lyst til dette fikk hun lov til å droppe selskap (uten å framstille det som noe negativt), og da heller gjøre noe hyggelig sammen, bare familien. That's it, vekk med alle alternativene.

Lille*My skrev:

Huff, her var det mange konsept som det må være vanskelig å velge mellom. Det var enklere før, da bursdag var bursdag, og det var en fest hjemme. Da var det liksom ingen vanskelige avgjørelser man måtte ta i en alder av 9, utover hvem man skulle invitere, og kanskje hvilken kake man skulle ha.

Jeg tror jeg hadde sagt at vi kunne lage en "vanlig" bursdagsfest hjemme, der alle jentene var invitert, hvor hun fikk være med på forberedelsene hvis hun ville. Hvis hun ikke hadde lyst til dette fikk hun lov til å droppe det, og da heller gjøre noe hyggelig sammen i familien. That's it.

Nå virker det jo som tradisjonelle barnebursdager er det mest "eksotiske"

Jeg ville i hvert fall ikke kjørt minibursdag etter å ha snakket varmt om inkludering. Legg det på is, kanskje pappen kan få henne mer på glid enn du kan?

Og jeg tenker noen ganger at sårhet og surhet kan være bare nykker og ikke nødvendigvis henge sammen med sårhet. Noen ganger er sure unger bare sure unger.

De gangene mine har vært usikre på konsept, har det vært av redsel for at det ikke skal være bra nok for gjestene. (Men de har ikke fremstilt det på en "sur" måte, skal sies.)

Vi hadde det litt slik i vinter da eldste ble 11. Her ble tre klasser mikset på ny skole til tre nye klasser. Hun hadde aller mest lyst til å kun invitere noen få venner til film og pizza hjemme, men jeg satte foten ned for det. Så hadde vi mange diskusjoner og forslag på hvordan vi kunne få til noe annet som inkluderte alle. Hun fikk til slutt beskjed om at du får bestemme om du vil feire eller ei og hvor (alle forslag var lagt på bordet), jeg maser ikke mer om det. Hun valgte til slutt bowling og var veldig fornøyd med det.

Jeg hadde latt det ligge litt og sett om hun kommer med noe godt forslag.