Jeg leter etter et innlegg her inne med et "dikt" (tekst) om å være en mor. Jeg husker jeg leste det for ikke lenge siden, men jeg husker bare generelle søkeord og finner det ikke igjen.
Det hele gikk på at en mor tenkte over alle forandringene datteren ville oppleve når hun fikk barn. Ikke alle de forandringene datteren først og fremst tenkte på selv i forkant, slik som at hun ikke lenger kunne gå på kino når hun ville - men alt det andre. Alle bekymringene, alle ønskene, tankene om å ville skåne barnet for alt samtidig som det ikke er mulig. At man aldri mer ville kunne lese om et skadet eller sykt barn uten å tenke at det var ens eget. Og tilsvarende. Noen som kan hjelpe?
Flytt gjerne innlegget til en annen diskusjon.
apan
34k innlegg
.