Om å sende småsyke barn i barnehagen

Det er vel litt anderledes når man ringer foreldre som er "kjempe overrasket" over denne sykdommen som kom brått på, sammenlignet med de som har en ikke-smittbar årsak å vise til.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror ellers at definisjonen på "småsyk" er ganske vid og jeg definerer ikke feber (temp over 38) eller omgangssyke som ikke karantenetiden er over på som "småsyk". Jeg tenker at et barn er småsykt dersom det har snue i lang tid, hangler litt med forkjølelser, væske på mellomøret, hoste og ellers slike ting som kan være langvarige. Vår gutt med astma og allergi er ofte "småsyk" i mine øyne og det å holde ham hjemme ville ikke være hans beste annet enn i de tilfellene hvor han er så syk at han ikke kan klare barnehagehverdagen. Det er viktig å ha god kommunikasjon med barnehagen slik at de kjenner barnet og hvordan helsen er.

Dialog er utrolig viktig! Minste min hadde en ganske løs mage og skulle vi hentet ham hver dag han hadde hatt en løs bleie hadde vi ikke vært på jobb de to årene han gikk på småbarn. Barnehagen og jeg vurderte sammen om det var diaré eller bare en reaksjon på mat.

Kommunikasjon er alfa og omega, ja - ingen tvil om det.

Hvis barna er litt småforkjøla, og formen er litt vekslende, så ser jeg ikke noen problemer med å sende i barnehagen dersom de er i gei form den dagen, selv om de hadde litt feber dagen før. Det har vi gjort mange ganger med Kløver, men vi har gitt tydelig beskjed i barnehagen om hvordan tilstanden har vært, og at de ikke må nøle med å ringe oss dersom hun viser tegn til å bli dårlig igjen. Det er en vanskelig vurdering å skulle sende/ikke sende i barnehagen, f.eks.:
-når hun har hatt diarè èn gang på do, uten andre symptomer
-når hun var syk dagen før, men tempen på morgenen viser 36,5 (rektalt) og hun virker i nokså fin form (hun har veldig lav morgentemp, så det er ikke så rart om det viser seg at hun likevel får feber utpå dagen) (Jeg tror nok mange foreldre blir beskyldt for å ha satt stikkpille om morgenen, mens det egentlig er tilfelle som hos oss, med lav morgentemp).
-når det dukker opp et mystisk utslett som godt kan være kuldeutslett, forkjølelsesutslett... eller noe annet...

Vi er såklart strenge på å holde henne hjemme flere dager etter omgangssyke, gå til legen ved øyekatarr (men ikke alltid vi gir antibiotika, dersom legen mener det er virus), og dersom hun er veldig redusert/har feber. Er hun litt pjusk, men kan følge barnehagen i alle aktiviteter, sender vi henne i barnehagen. Jeg tror ikke barn har vondt av å lære seg å fungere i hverdagen med litt sykdom, akkurat som oss voksne. (Men de må altså kunne følge med i barnehagens aktiviteter).

Jeg tror også vi gjør oss selv en bjørnetjeneste med den enorme overbehandlingen av "øyekatarr" vi blir pålagt av barnehagen. Snørr og tett nese kan gi gult puss hos små barn. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dryppet helt hvite, klare øyne med gult puss med kloramfenikol i dag etter dag uten noen synlig effekt. Så, for noen måneder siden, fikk Sneipen faktisk knallrødt øye og masse gugge og surprise! Da virket øyesalven etter bare ett døgn. Da var det en reell øyekatarr, og jeg tror pokker meg aldri vi har hatt det før.

Jeg tror vi må være utrolig heldig med den nye barnahagen vår. Her er det generelt lite sykdom og det er svært sjelden at jeg ser pjuske barn i barnehagen. Vi prøver heller å være forut og holder Junior hjemme når han holder på å bli syk, i håp om å ta det før det utvikler seg. Det kan jo diskuteres om det er en suksess iom at han var et ørebarn med kontinuerlige infeksjoner de første 2 årene i barnehagen. 🙄

Forøvrig synes jeg det er ok å sende "pjuske" barn i barnehagen. Noen barn er jo nesten snørrete og forkjølt i ukesvis, og de kan jo ikke holdes hjemme pga det. Er det ønske om å redusere utetid er det også ok, ift å sende de ut sist og ta de først inn.
Men å komme å si at barnet er så syk at det ikke bør være ute på en liten uke, da synes jeg det bør være hjemme.

Dessuten har vi oppfordret foreldre til å ringe oss om de er usikre, høre litt hva vi tenker, hva vi vet om dagen og slike ting. Om de ønsker det. Men til syvende og sist er det jo foreldrene som kjenner sitt barn best. Men kanskje tenker ikke alle over hvor krevende en barnehagedag kan være for et sykt barn.

guniss skrev:

Men til syvende og sist er det jo foreldrene som kjenner sitt barn best.
Men kanskje tenker ikke alle over hvor krevende en barnehagedag kan være for et sykt barn.

Det er stor forskjell på å være hjemme og å være i barnehagen når man er syk, ja.
Min yngste kan leke fint hjemme og virke i helt fin form rett i etterkant av sykdom, mens når han kommer i barnehagen detter han helt sammen. Hadde det ikke vært for at jeg har jobbet der selv og sett det, så hadde jeg nok lett vært litt 🙄 når jeg måtte hente et "friskt" barn. Det er veldig slitsomt å være i en stor barnegruppe når man egentlig har behov for ro og fred, selv om man nødvendigvis ikke har feber.

Tuppen skrev:

Det er stor forskjell på å være hjemme og å være i barnehagen når man er syk, ja.
Min yngste kan leke fint hjemme og virke i helt fin form rett i etterkant av sykdom, mens når han kommer i barnehagen detter han helt sammen. Hadde det ikke vært for at jeg har jobbet der selv og sett det, så hadde jeg nok lett vært litt 🙄 når jeg måtte hente et "friskt" barn. Det er veldig slitsomt å være i en stor barnegruppe når man egentlig har behov for ro og fred, selv om man nødvendigvis ikke har feber.

Denne kan jeg bare være fullstendig enig i.
Liten min er en slik som din yngste.

Ellers sier jeg meg enig med dem som kommenterte at "sykdom" kan være så mangt: Jeg var svært plagt med hodepine i tidlige tenår.
Om jeg fikk sove i mørkt rom til litt utpå dagen, kunne det fint gå over på ettermiddagen, og da var det ingenting som var bedre for hodet mitt enn en ridetur i masse frisk luft, selv om jeg er sikker på at både lærere og medelever tenkte sitt om den praksisen.
Jeg skjønner jo hvordan det så ut, for all del.

Det hadde ikke falt meg inn å gi LilleVenn stikkpille for deretter å sende henne i barnehagen. Har hun feber er hun selvsagt hjemme
Det har dog hendt at vi har sendt henne i barnehagen om hun er litt 'pjusk'. Da har vi selvsagt informert om dette og gitt klar beskjed om at de skal ringe oss om hun virker til å mistrives. Vi har generelt gitt beskjed om at de skal ha lav terskel for å ringe.

Nå i vinter har LilleVenn vært mye syk, og etter en lang sykdomsperiode, lot vi henne være i barnehagen fra morgenen av og hentet henne før de gikk ut.

guniss skrev:

Forøvrig synes jeg det er ok å sende "pjuske" barn i barnehagen. Noen barn er jo nesten snørrete og forkjølt i ukesvis, og de kan jo ikke holdes hjemme pga det. Er det ønske om å redusere utetid er det også ok, ift å sende de ut sist og ta de først inn.
Men å komme å si at barnet er så syk at det ikke bør være ute på en liten uke, da synes jeg det bør være hjemme.

Dessuten har vi oppfordret foreldre til å ringe oss om de er usikre, høre litt hva vi tenker, hva vi vet om dagen og slike ting. Om de ønsker det. Men til syvende og sist er det jo foreldrene som kjenner sitt barn best. Men kanskje tenker ikke alle over hvor krevende en barnehagedag kan være for et sykt barn.

Det er jo umulig å holde et barn hjemme fordi man kanskje tror at det kanskje brygger på noe om morgenen, når man gjerne er litt trøtt og tufs likevel. Jeg forventer derimot ikke at barnehagen skal redusere noe som helst. Nå er Iben særdeles lite syk eller tufs, men OM hun virker som om hun muligens brygger på noe, så sier jeg fra i barnehagen, sier de må ha lav terskel for å ringe. Jeg ringer gjerne før vi drar for å spørre om hva de har tenkt å gjøre, om de skal ut på fjellet i verste stormen, så holder jeg henne kanskje hjemme. Uansett så planlegger jeg dagen slik at JEG er i nærheten av hjemme, slik at jeg kan hente henne på meget kort varsel.

Sånt syns jeg skulle bare mangle. Det er forøvrig kun en gang hun virkelig HAR endt opp med å få feber i barnehagen og da lå hun i lavvoen og sov til hun våknet, så ringte de meg for å hente.

guniss skrev:

Dessuten har vi oppfordret foreldre til å ringe oss om de er usikre, høre litt hva vi tenker, hva vi vet om dagen og slike ting.

Det hender det at jeg gjør, ja.

Jeg jobber i friluftsbarnehage, så hos oss fungerer det dårlig om foreldre ber oss redusere utetiden pga at barnet er pjusk. Vi går gjerne ut i skogen/til sjøen/drar på busstur kl 10 og er som oftest ute til barna blir hentet. Vi går bare inn på ettermiddag dersom det er veldig kaldt/vått.

Det er i sånne situasjoner jeg er glad for at jeg har hjemmekontor! Selv om det har sine ulemper, er det mye enklere å la barna få være hjemme og komme seg igjen når de er syke. Jeg har vondt av de stakkars små som skal være borte fra mamma og pappa når de føler seg såpass dårlig som at de har feber eller har kastet opp...

Vi ville vel ikke gått på jobben selv hvis vi hadde kastet opp om morgenen?

Jeg føler noen ganger at det blir feil uansett hva jeg gjør 😮

Før jul hadde vi alle omgangssyke, men ble raskt bra igjen. Minstemann, derimot, var skikkelig dårlig med høy feber. Etter 6 dager hjemme sendte vi ham i bhg fordi vi trodde han var bra nok - likevel kaster han opp på ny dagen etter (og smitter en hel haug med folk helga før jul, vi som var overbevist om at han var smittefri...)

På den annen side:
Nå for ikke så lenge siden var jeg hjemme med ham etter ei natt med mye falsk krupp. Joda, jeg avlyser dagen (= 16 pasienter får ikke komme på timen eller må gå til en annen lege, kontordamene får masse ekstraarbeid og jeg kommer på etterskudd) og blir hjemme med hoste-bassen.
Som selvfølgelig slutter å hoste, er sprek som ei fele, og vi bruker dagen til å gå på tur i nydelig vintervær, vaske huset, og driver ellers dank med masse tøys og fjas. Joda.

Hadde det bare vært feber eller oppkast det handlet om, skulle det ha vært så mye lettere.
Men jeg prøver intenst å være flink, da.

Hadia skrev:

Vi ville vel ikke gått på jobben selv hvis vi hadde kastet opp om morgenen?

Jeg synes det er STOR forskjell på å spy på kvelden/natta og det å være litt varm. Selvfølgelig er både voksne og barn hjemme hvis de spyr, i allefall i min verden.

Dette har jeg diskutert så mange ganger med familie og venner. Jeg bruker opp alle sykt-barn-dagene mine fordi jeg følger retningslinjene til barnehagen, og faktisk synes det er viktigere at sønnen min blir helt frisk og at han ikke smitter andre enn at jeg skal unngå sure kommentarer fra arbeidsgiver, "Er han syk NÅ IGJEN??"
Jeg har et par ganger sendt han i barnehagen med beskjed om at han er litt slapp, og at de skal ha lav terskel for å ringe meg, samtidig som vi prøver å hente han tidlig. Dessverre har jeg da også opplevd å hente en sønn med 39 i feber som ingen hadde merket.

Men det er visst gjengs oppfatning rundt meg at det er viktigere å gå på jobb. Og dermed opplever disse foreldrene å bli ringt etter fra barnehagen etter knapt en time fordi barnet har kastet opp omtrent rett etter levering. "Oi da, jeg trodde det var over, h*n har jo ikke kastet opp siden kl 22 i går"

Men jeg er glad for at det står i de nye retningslinjene for øyebetennelse at barnehagen ikke kan kreve at behandling er igangsatt før barnet kan gå i barnehagen, nettopp pga at de fleste øyebetennelsene er virusforårsaket.

Vi holder stort sett barna hjemme når de er småsyke. Når jeg sier stort sett, er det fordi det skal lite til før Lillemor kaster opp, og jeg har sendt henne i barnehagen dagen etter oppkast når jeg er sikker på at det kun skyldes at hun har spist mye melkeprodukter.
Dessuten hadde Knerten en lengre periode der han tidvis viste tegn på smerter i øret, og da sendte jeg ham i barnehagen. Det endte med at de en dag ringte fordi han gråt og hadde vondt, men jeg følte ikke at vi kunne holde oss hjemme med ham sånn i tilfelle han skulle få vondt igjen. Det var jo såpass sjelden og over en viss tid (og legen ville ikke gi antibiotika).

Hadia skrev:

Vi ville vel ikke gått på jobben selv hvis vi hadde kastet opp om morgenen?

Åjodda. Det finnes i alle fall noen slike "arbeidsjern" rundt omkring som ikke tenker på at de forårsaker større produktivitetssvinn ved å gå på jobb og smitte kolleger, enn ved å holde seg hjemme.

Jeg er streng på dette. Jeg har dog sendt et barn med nærmere 40 i feber i barnehagen uten å skjønne at hun var syk. (til vårt forsvar: vi hadde nesten aldri hatt syke barn før )

Er vi i tvil så er vi helt åpne med de ansatte, forteller akkurat hvordan ståa er og hører hva de syns.

Men mannen min har en eller annen greie med seg fra barndommen med at så lenge man kan stå på beina så er det av gårde med seg, og jeg er veldig glad for å ha svært-på
-hvitt regler å slå i bordet med hver fordømte gang diskusjonen kommer opp.