Kjenner du til ordet surve?

Jeg har nettopp blitt oppmerksom på at jeg har brukt et ord som ikke finnes. I fjorårets julebrev (i limerickform, selvfølgelig) skrev jeg at mannen survet over at vi bodde trangt (skjønt jeg brukte substantivformen surving). Min kollega min fortalte nå at hun aldri hadde hørt det ordet før. Hun hadde spurt sin mor, som kunne fortelle at det var sånt de sa på landet. ( ) I morges hadde kollegaen hørt ordet brukt av en barnehageassistent fra Brumunddal, så bondeteorien ble styrket. Selvsikkert slo jeg opp ordet i Bokmålsordboka på nett, men det står ikke der! Ikke i Tanum heller.

Kjenner du til ordet, og bruker du det? Oppgi gjerne dialektbakgrunn.

Jepp. Både jeg og mannen bruker det.

Begge er fra østlandet.

Jeg kjenner til det og vet hva det betyr. Har aldri brukt det.

Dialekt fra fagre nordvestlandet og bondsk så det holder.

Jeg kjenner til ordet og bruker det sporadisk (men oftest bruker jeg sutre i stedet). Oslo øst.

Jeg kjenner det, og bruker det. Hvor det har klart å snike seg inn i mitt ordforråd, vet jeg ikke - jeg har bodd mange steder i landet. Men jeg mistenker at det kommer fra Trøndelag, type Nord.

Jeg har hørt/sett det, men det brukes ikke her (Stavanger). Vi sier "sutre".

Det betyr vel å sutre/furte? Jeg bruker det ikke selv, og jeg snakker en slags normalisert nordmøring.

Jeg sier det ikke selv, men hører det ofte på jobben av foreldre.Jeg jobber i Hønefoss.
Hørte det også en del når jeg jobbet i Oslo.

Jeg har hørt det, men bruker det ikke. Vokst opp på bondelandet på Østlandet. Vi sier sutre.

Ja, jeg kjenner til det og jeg bruker det av og til. Jeg har en fullstendig ikke-dialekt som er en blanding av mye rart. Surve-uttrykket tror jeg at jeg plukket opp sørpå (som i sørvestlandet)? For jeg vet med sikkerhet at det ikke var i vokabularet mitt da jeg bodde her oppe før jeg fikk barn.

kokosbolle skrev:

Jepp. Både jeg og mannen bruker det.

Begge er fra østlandet.

Det er ikke bare meg! Jeg mener at det var et helt vanlig ord der jeg vokste opp, i en nordøstlig nabokommune til Oslo. Det kunne imidlertid også tenkes at det var en arv fra min hedmarksmor. (Og ja, det er praktisk talt synonymt med sutring.)

Ja, bruker det av og til. Er fra og bor i Akershus.

Jeg kjenner ordet og bruker det sporadisk. Oslo vest - men tror nok jeg har ordet fra min kontakt med Ringsaker på Hedmarken.

Jeg er østfolding, og hadde aldri hørt ordet før en av søstrene mine fikk seg en mann fra Eidsvoll.

Jeg kjenner godt til ordet og bruker det sporadisk. Jeg vokste stort sett opp i Nord-Norge, med trønderforeldre. (De var permanente, dog.)

Kjenner til ordet, men bruker det ikke. Ikke mannen heller. Vi sier sutre isteden.

Jeg er fra det sentrale Østlandet og mannen er fra Nord-Norge.

Trur ikkje eg har høyrt det (svarte "annet"), men eg oppfatta det som ein variant av "sutring" eller noko slikt, og ville nok ha forstått kva som var meint.

Kjenner til det, men bruker det ikke.

Jeg bruker det av og til. Men både mamma og pappa bruker det. Nå er de begge oppvokst på gård.

Jeg har aldri hørt ordet før jeg begynte med foreldreforum og bruker det aldri. Bor på østlandet litt syd for Oslo.