Likestilling (Dagbladet)

Hva med mennene?

Jeg var for et par-tre år siden innom et forum for aleneforeldre, og om jeg hadde postet denne tråden der så ville anklager, hat-eklæringer og sterkt fedre - (og mødre) fiendtlige innlegg blitt svarene.

Jeg gadd ikke delta der så lenge, for å si det sånn.

Jeg syns dette er en viktig debatt å løfte frem, jeg må innrømme at jeg skjems over den mistillit mange kvinner viser overfor fedre generelt.

Er vi ikke kommet lenger?

Dessverre så har vi nok ikke det.

Nei, i praksis har vi ikke likestilling.

Men loven er kjønnsnøytral. Det er mange av kommentarene til artikkelen som inneholder både feil og feiltolkninger.

Ta f.eks. den første, han som måtte ha mors underskrift på flyttemelding. Selvfølgelig må han det! Ikke fordi hun er mor, men fordi det var henne barnet bodde hos. Hadde barnet bodd hos ham, og skulle flytte til mor, måtte han ha skrevet under.

Derimot kan det skje at folkeregisteret overser reglene, og faktisk godkjenner flyttemelding med kun mors underskrift, selv om barnet bor hos far.

Og det er helt idiotisk at mor/far kan ta med seg barnet og flytte tvers over landet fordi de "føler for det".

For mine venner er det en selvfølge at mor og far er like egnet enten man bor sammen eller er skilt eller ungen ble født uten samboerskap eller til og med kjæresteforhold i forkant. Men så møter jeg av og til kvinner jeg trodde var oppegående osv. som sier at de ikke vil at pappaen skal ha mer enn 5 uker permisjon til barnet kvinnen bærer fordi, og jeg siterer, "Som mor er jeg bedre egnet til å ta meg av barnet mitt".

Tenker de overhode ikke på hva de går glipp av? De unner ikke barna sine å bli bedre kjent med far, de unner seg ikke å være utearbeidende med en hjemmeværende partner, de unner seg ikke å en større krets av personer barna er fortrolig med.

Med slike holdninger blant en del kvinner er det ikke rart at tanken om to likeverdige foreldre ikke har nådd helt inn i rettssystemet ennå. Det er tragisk.

Den diskusjonen var jeg "vitne" til på et annet forum for et par år siden. Der var den ene vedtatte sannhet at ingen - INGEN - andre enn mor kan gi barnet det det trenger det første året. Med både biologiske og moralske begrunnelser.

Selv om veldig mange kvinner har gått helt bort fra å tenke slik, så ligger det nok masse igjen av holdninger både hos enkeltmennesker og ikke minst i samfunnet. Tror det vil ta lang tid før menn blir sett på som en like selvfølgelig omsorgsperson som mor.

Vi er nok dessverre ikke likeverdige selv i dagens samfunn nei, mor og far.

Dette blir helt på sidelinja, men vi merker det faktisk ofte i helsevesenet også, når min kjære og jeg er lagt inn på diverse sykehus med Lillemann. Hvis vi er der sammen med ham, er det stort sett meg de ansatte henvender seg til hva beskjeder etc angår.

Det største overtrampet mot mannen var en gang min kjære satt på oppholdsrommet med Lillemann i armene. Jeg satt på kjøkkenet og spiste kveldsmat med Storebror. Mannen min da opplever at en ansatt kommer til ham og spør hvor jeg er. Han svarer, og damen går inn på kjøkkenet til meg for å gi beskjed om at legen kommer og skal undersøke Lillemann snart.

Hva med å gi denne beskjeden til far som satt der med ungen?

Pappaer er stort sett like gode omsorgspersoner som mammaer - i enkelte tilfeller er de bedre omsorgspersoner enn mammaer.