Når det gjelder matlaging, eller strikking, eller haging, føler jeg det ikke sånn - der har jeg liksom full koll på farger og teknikk og smak og hva det nå enn er som må tweakes for å få det akkurat sånn jeg ser det for meg i hodet mitt og sånn som jeg vil ha det, også blir jeg glad av hvor vakkert det blir.
Er det kun når man har grep om teknikken at man kan være kunsterisk? Eller er det bare at man med kontroll på teknikken kan konsentrere seg om hvordan det faktisk ender opp til slutt?
Eller har jeg valgt å være "kunstnerisk" innenfor ting jeg kan fra før, og nå blir det bare kluss når jeg skal prøve meg på noe nytt?
Eller er det sånn at fotografering rett og slett ikke ligger for meg? 😕