Wix skrev:
Vi prioriterer hus og hjem fremfor flyktige opplevelsesverdier. Vi er hjemmegriser begge to og da vil vi ha det fint der vi skal være. Kan være at vi kommer til å kjenne på utferdstrangen etterhvert da...
Polyanna skrev:
Ja, altså, huset er virkelig ikke bare en økonomisk investering. Selv om det å sette penger i hus er som å sette penger i banken eller i et fond med god og sikker avkastning, sånn på lang sikt, og altså ikke som forbruk å regne. Men for oss betyr det mye at vi har nok plass til hverdags og til fest. Gode rom med nok lagringsplass til å ikke måtte rydde-rydde-rydde for å holde rotet unna, nok plass til gjester, en god hage med masse tumleplass, og som i dag, plass til et par fettere og en tante ekstra, uten at huset sprenges. Et sted som er helt trygt å slippe ungene løs ute i. Osvosv. Det er jo hverdagene våre, dette.
Jeg merker at jeg er litt der Wix og Polyanna er. Og så tror jeg at i denne diskusjonen, som i så mange andre, er det lettere å se de kritiske blikkene på det man selv velger. Vi har valgt å "bo oss i hjel". Det vil si å ha et forholdsvis stort hus og hage med masse oppussingsbehov. Det vil si at vi med åpne øyne har gått inn i et liv der budsjettet til reiser og forbruk er forholdsvis lavt. Og det lever vi godt med, fordi vi er stuegriser, som liker oss hjemme, og fordi vi trives veldig godt i dette huset. Det er klart at jeg føler meg ganske kjedelig og ukul som ikke har valgt reiser og opplevelser, og kunne jeg valgt begge deler så ville jeg det gjerne, men med vår økonomi så måtte vi velge en av delene, og da valgte vi huset.
Det kan nok være at mine barn når de blir voksne kommer til å være sure på meg fordi feriene i deres barndom stort sett var på hytter i Norge, men vi kan aldri vite hva våre barn kommer til å anklage oss for. Vi har valgt et liv vi trives med, og prøver å gjøre livet så godt som mulig innenfor de rammene.
Jeg synes at det viktigste er at vi tar valg som gjør at vi ikke kjører økonomien på grunn og at vi trives med de valgene vi har tatt.