Hvor mye bruker du på ferie i året?

En trenger ikke ha stor enebolig i Oslo for å ha dårlig råd, altså.

Jada, en kan prioritere til en viss grad i mange tilfeller, men ikke alle kan prioritere både ferie, vinterdresser i de dyreste merkene, økologisk mat og de beste vinterstøvlene til seg selv og barna. Det er det jeg ofte reagerer på, at alt liksom blir en prioriteringssak.

ingling skrev:

En trenger ikke ha stor enebolig i Oslo for å ha dårlig råd, altså

Jeg skriver vel heller ikke det. Jeg er da veldig klar over at det kommer an på flere ting, jeg har da ikke alltid hatt mulighet til å prioritere ferie. Jeg kjenner andre som høyere lønn en oss som, men som ikke har råd til å reise på dyr ferie, de har prioritert å bruke penger på andre ting.

Hattifnatten skrev:

Det handler ikke bare om prioritering for folk. Jeg får litt inntrykk her på forumet at det "bare" er å prioritere når det er snakk om dyre ferieturer, dyre vinterklær osv.

For noen er det snakk om å prioritere knallhardt å kunne reise for 5000 i året og da samtidig leve med gammelt kjøkken og utslitte møbler.

Nei, jeg vet det ikke er slik for alle. Jeg har selv vært alenemor med svært anstrengt økonomi og ferie var ikke noe å tenke på en gang.
Men for oss (og mange andre) handler det om det. Vi prioriterer bort å bytte kjøkken (sin ser helt ok ut, men kunne vært freshere), fordi vi heller vil bruke penger på ferie. Hadde vi ikke hatt økonomi som gikk rundt og mer enn det, så hadde det heller ikke vært snakk om prioritering.

Appelsin skrev:

For oss er det et spørsmål om prioritering - vi velger å bo stort fremfor å kunne reise på ferier. Vi er hjemmefolk, og har nærmeste slektninger langt unna (= ferie å dra på besøk).
Men jeg har ikke kortere antenner enn at jeg forstår at mange andre verken kunne hatt det ene eller det andre.

Det glemte jeg også å si. Vi er seks personer som bor i vertikaldelt enebolig på 120 kvm. Stor enebolig er også noe vi prioriterer bort, fordi vi heller vil reise og leve godt ellers. Ingen av oss er særlig interessert å betale månedslønna rett til lån.

Vi har ikke brukt mye de siste åra, fordi vi har prioritert hytte/hus/flytting.
Men vurderer en tur neste år.

Mye som spiller inn, det er klart. Ikke bare å prioritere. Vi har stor enebolig men bor på bygda. Er i nedre sjikte på lønn her inne men med lite ut i lån, klær ++ får vi råd til endel til reise. 🙂

Det er selvfølgelig ikke bare å prioritere. Man er på forskjellige stadier i livet.
Jeg tror de aller fleste som svarer at de bruker 100.000,- i året i ferien er godt etablerte mennesker, ferdige med småbarnsperioden, har noen år i arbeidslivet og man skal ikke se bort fra at de er 36-38+ i alder.

Det stemmer her i hvert fall, Fløyel.

Det er vel ingen som har sagt at hvem som helst kan prioritere å bruke 100 000 pluss på ferie i året. Derimot synes jeg det er helt normalt å si at det er en prioriteringssak for folk i samme (og høyere) sosioøkonomiske sjikt som oss – vi er en husstand med to normale statlige lønninger, og om vi hadde bodd i enebolig eller hatt hytte eller hatt et annet forhold til biler, oppussing og interiør, ville vi ikke kunnet reise så mye som vi gjør. Det er masse folk på FP som tjener betydelig mer enn vi gjør, vi reiser mer enn de aller fleste av dem likevel. Vi reiste minst like mye som temmelig blakke studenter og i perioden da vi levde av én 80 % lønning og kontantstøtte (og hadde to bittesmå barn) også, for øvrig. Prioriteringssak.

Alt er prioriteringer. Med de midlene man har. Alle kan ikk bare prioritere reiser for 100 000, men man kan priorite reiser fremfor andre ting.

For vår del, så tjener vi temmelig middels. Vi har småbarn og er i midten av 30- årene. Høyt bolilån har vi også, da vi kom sent inn på markedet og bor et sted med høye boligpriser.

Men vi bruker lite på interiør, omtrent ingenting på bil (har en 14 år gammel bil som er nedbetalt for mange år siden), har ikke hytte, båt, campingvogn eller andre ting. Ikke har vi hobbyer som koster heller. Eller, jeg liker å shoppe klær da.

Nå bestilte jeg tur til Mallorca. Det ble 47 000 for to uker i juli. Synes det er dyrt, det er liksom ikke drømmeferien til Japan heller. Men nå er vi i småbarnsfasen der charter med alt tilrettelagt passer oss best, og sånn blir det et par år til. Men når minste blir rundt fire, håper jeg på mer variasjon i reisene. Men om det blir billigere vet jeg ikke.

I mitt ekteskap prioriterte ikkje vi reiser. No når eg er aleine vil eg prioritere å tilegne meg opplevelser foran ting. Sjøl om eg har en hang til dyre klær prioritere eg opplevelser foran å til dømes pusse opp kjøkkenet eller bytte ut dei grønne fløyelsreclinerane mine. Eg har god inntekt, god leieinntekt og få utgifter.

Og opplevelser er alt frå kino, god mat, sydentur med ungane til New York med søstera mi. Satt på spissen; eg spise heller EN indrefiletmiddag enn tre mørbradmiddagar.

Jeg er usikker på forskjellen mellom indrefilet og mørbrad, men spiser det meste bare jeg er sulten. :enkel:

Vi bruker opp mot 100 000 kroner på ferie fordi vi har råd til det. Vi er begge 40+ med godt betalte jobber og barna har begynt på skolen så lengere turer har blitt mere interessant.

Vi er også i kategorien 40+ og veletablerte. LilleVenn er også blitt så stor at det er greit å ha henne med på reiser de fleste steder.

Vi er ikke mye på ferie. I sommerferien og i påsken er vi på hytta. Mannen og jeg tar en liten tur ifm bryllupsdagen. Det kommer kanskje på 5.000. Om vinteren tar jeg en tur til syden alene pga sykdommen min, og da pleier det å gå ca 15.000. Jeg har tatt med barna en tur hver med fly til en venninne i Kristiansand. Da brukte vi kanskje 2.500 hver gang. Så i rent reisebudsjett: 25.000.

Noen år bruker vi nok bare noen tusen ekstra i forhold til hva hjemmeferie koster, da drar vi gjerne på hytta til svigers og bare koser oss. Og enkelte år går det 20 tusen på ferie en annen plass, gjerne litt lenger nod i landet.