Julesanger som egner seg for en ung sopran?

Selv sang jeg Det lyser i stille grender og Vi tenner våre lykter i glansdagan.
Jeg tror de kan sette pris på moderne advents-barne-TV sanger også, jeg.

Det viser seg nå at hun allerede kan «Himlen i min famn», etter forslag fra sin far. Selv har jeg aldri hørt den før, naturligvis. Hun kommer både opp og ned, høres det ut til. («Hva er julemotivet i denne, da, spurte noldus-mor. «Skjønner du ikke det - det er Jesusbarnet! ) Innlevelsen pleier det ellers ikke å skorte på i disse fremføringene,

Bluen skrev:

Takk for både livsvisdom og tips! Det er sikkert ikke alle eldre som er like gammelmodige som meg, nei, som helst hører gamle sanger om igjen. Jeg har også blitt minnet på at det er en del julemusikk jeg overhodet ikke liker selv , men det er jo ikke jeg som skal synge. Nordnorsk julesalme sang hun i fjor, husker jeg nå. O helga natt har vi også vært inne på. Det hadde vært spennende å se om den er innen rekkevidde. (Det siste hun opptrådte med, var for øvrig «On My Own» fra Les Miserables - den går vel både litt høyt og litt lavt og var en utfordring, men ikke så juleaktig, gitt.)

Digresjon:
Det som først og fremst er krevende med «On My Own» (og en gjenganger i musikalsjangeren) er jo at sangerne belter det ut i brystklang og har stor (noen helt vill) rekkevidde der. Det ligger ikke så høyt i register for en klassisk sanger men det starter i altregister og øker på i det som for de fleste kvinner er hodeklang. Klassisk skolerte (som jeg en gang for lenge lenge siden var/øvde på å bli) trener på å øke register i hodeklang og på holde jevne overganger mellom bryst- og hodeklang. Jeg har naturlig kraftig brystklang og fikk ikke gjøre sånne musikalstykker som «On My Own» fordi det visstnok ødela for utviklingen i hodeklang og ga meg «knekk» i overgangen. Jeg brukte godparten av et år på å øve oktavglissandoer mellom bryst og -hodeklang for å få jevne overganger . Man kan selvsagt gjøre sånne stykker i hodeklang, men det er liksom «greia» i musikalsjangeren at de gir jernet uten å gå over i hodeklang. Sånn som i gospel.

Utover det: hva med River av Joni Mitchell? Ser for meg at den passer en ung jentestemme godt og den er jo nydelig.

Interessant, Vianne Rocher! Her var det mye nytt for meg. Jeg hørte på noen versjoner av denne sangen før dattera skulle fremføre den, blant annet den norske utgaven med Marion Ravn. Det slo meg at denne må være vanskelig å synge, nettopp på grunn av de store overgangene i toneleie og "stemning". Jeg ble liksom ikke så imponert over å høre stjernene som jeg pleier å bli. Den innledende delen før de starter med "On my own" hadde jeg ikke hørt før, faktisk - den var ikke med i korpsarrangementet i 1990.

Utover det: hva med River av Joni Mitchell? Ser for meg at den passer en ung jentestemme godt og den er jo nydelig.

+1 på River fra meg - veldig fin!

O Helga Natt er fin, men egner seg ikke for en ung sopran - den trenger langt mer tyngde om den skal bli fin på den klassiske måten, eller den må gjøres på Nils Beck måten som i SKAM.

Jeg elsker "Wintersong" med Sarah McLachlan. Hun har en tydelig versjon av "River". Og tittelsporet er helt utrolig vakkert og trist og vemodig.
https://www.youtube.com/watch?v=tuTWA6SBupY


Ingeborg Bratland har laget en norsk versjon.
https://www.youtube.com/watch?v=R_lUD796hIM

Lille meg skrev:

Det kommer vel an på registeret til den som skal synge, og ikke minst hvilken toneart man starter i? Selv syns jeg det viktigste med å synge "Himlen i min favn", er å synge den med innlevelse. Men det er kanskje enklere å ha innlevelse for noen som har vært i den situasjonen som beskrives i sangen.

Det har du helt rett i. Den må synges med hjertet.