Spinnoff: Moccamann - hvor går grensen?

Jeg er helt og fullt inneforstått med at moccamann ikke er et begrep man bruker. Det er nedsettende og det er ingen tvil om det.

Men det har som vanlig fått meg til å tenke litt. Vi har en liten nabojente som også går i barnehagen til knerten. Hun har norsk mor og en far som har hudfarge som gutta i Madcon. Hun er noe av det nydeligste i verden. Det er mye med henne som er flott, men bølgete hår og en hudfarge som får mine barn til å se skrekkelig vinterbleke forsterker uttrykket av en nydelig unge. Blir det feil å kommentere at hun er sjeldent nydelig? Det er jo ikke noen tvil om at hennes mer eksotiske trekk som skiller henne fra de andre barna.

Jeg pleier ofte å gi komplimenter til de andre foreldrene for ungene deres også. Både for humør, festlige kommentarer, flott hår, blendende smil osv. Så det blir ikke unaturlig at jeg skryter av denne ungen også.

Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt. Skal du kalle henne en moccaunge?

Elise skrev:

Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt. Skal du kalle henne en moccaunge?

Åh, jeg prøver så utrolig hardt å se for meg Tjorven gjøre dette.

Elise skrev:

Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt. Skal du kalle henne en moccaunge?

Nei, på ingen måte. Jeg sier noe som "Åh, hun er bare alldeles nydelig". Jeg kan også ha funnet på å si "Åh, hun er helt til å spise opp" ... men det føles egentlig bare feil nå i lys av moccadiskusjonen.

Noe av grunnen til at hun er så nydelig at hun har afroamerikanske treff. Og det kan føles som at jeg poengterer at hun er anderledes med komplimentene. Eller gjør jeg ikke det?

Jeg er redd for å trå feil, men skal man da slutte å gi komplimenter.

Holder det ikke å si at hun er vakker?

Jeg skjønner heller ikke hva du egentlig mener her. Hvorfor ikke bare behandle henne som alle andre barn man gir komplimenter til? Eller må man referere til hudfarge eller "eksotisk" utseende fordi hun ikke er hvit? Hun er nydelig synes du, så da er det vel greit å bare si det?

Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være annerledes fordi barnet har en annen hudfarge.

Å si noe fint om andre blir vel aldri feil. Har gått litt for langt hvis man ikke tør å si at noen som ikke ser etnisk norske ut er pene, søte osv i frykt for at noen skal kalle det hverdagsrasisme.

Det finnes mange vakre barn da. I alle farger. Det holder å si det.

Tjorven skrev:

Nei, på ingen måte. Jeg sier noe som "Åh, hun er bare alldeles nydelig". Jeg kan også ha funnet på å si "Åh, hun er helt til å spise opp" ... men det føles egentlig bare feil nå i lys av moccadiskusjonen.

Noe av grunnen til at hun er så nydelig at hun har afroamerikanske treff. Og det kan føles som at jeg poengterer at hun er anderledes med komplimentene. Eller gjør jeg ikke det?

Jeg er redd for å trå feil, men skal man da slutte å gi komplimenter.

Nei, du trår ikke feil Tjorven med å si det du sier her, overhode ikke.

Jeg kan ikke se for meg noen problemer - i alle fall ingen rasismerelaterte - i å si at en person er vakker. Virkelig ikke.

Hvis man skal tenke sånn, ville det jo også være "feil" å si at en blond unge er vakker, siden det blonde/skandinaviske utseendet er en del av det man da komplimenterer, og dette da kunne tolkes som at det er bedre å være hvit enn mørk. Men det får være grenser for å problematisere slikt, synes jeg.

isola skrev:

Holder det ikke å si at hun er vakker?

Jeg referer ikke til hudfarge. Men jeg er redd for at det oppfattes om et hint om hudfarge. Den bidrar definitivt til at hun er så nydelig. Eller er det bare jeg som er for redd for å tråkke feil?

Anita72 skrev:

Å si noe fint om andre blir vel aldri feil. Har gått litt for langt hvis man ikke tør å si at noen som ikke ser etnisk norske ut er pene, søte osv i frykt for at noen skal kalle det hverdagsrasisme.

Det er akkurat det jeg er redd for.

Det er klart du kan gi komplimenter og uttrykke begeistring for hennes vakre, brune (?) øyne, strålende smil, nydelige krøller, fine vesen, eller til og med fine, gyldne hud. Hvorfor i all verden kan vi ikke det? Nå må vi ikke gå helt av hengslene her.

Men hvis jeg legger godviljen til så skjønner jeg hvor Tjorven vil med innlegget sitt. Barn som hun beskriver får ofte annerledes kommentarer som jeg ikke tror hvite barn får så mye. Som f.eks " å hjelpes så søt hun er, til å spise opp, lille sjokoladen min", "slike barn er alltid så nydelige, bare til å spise opp", "helt skjønn, så spesiell" osv osv.

Joda, jeg vet hva du egentlig mener Tjorven og jeg har hørt det mer en et par ganger for å si det slik. Men de du sier blir noe helt annet og er helt 100% uskyldig i mine ører.

Madicken skrev:

Nå må vi ikke gå helt av hengslene her.

Men jeg har vokst opp et sted hvor folk helt klart hadde syntes moccamann var en kurrant ting å si. Moren min nekter å slutte å bruke ordet neger. Jeg vet ikke hvor grensa går. Jeg må lære de sosiale kodene fra noen andre, og der er dere et naturlig valg.

Om du truer de andre, skrekkelig vinterbleke barna på like linje med å ete dem opp ser jeg ingen problemer. Om du da ikke refererer til dem som marsipangriser.

Man kanskje spare seg for å trekke inn sjokolade jmf det Lisa eksemplifiserer.. Men nei, jeg ser virkelig ikke noe rasistisk i å si at et barn er vakker/søt/nydelig. Jeg får høre det om jenta mi stadig vekk, jeg. Komplimenter er fint å høre, uansett hvilken hudfarge man har.

Crash course: "Ha ha, du er brun, jo! Fnis! Fnis!" = ikke greit. "Så fin du er på håret!" = greit.



Men jeg skjønner jo at det er vanskelige grenseoppganger. I akkurat dette tilfelle syntes jeg det var milelangt fra noen grense.

Jeg er enig med Lisa i at man bør unngå å si noe om "slike barn", og at man godt kan unngå "spesiell" også, i alle fall dersom mørkhudede barn er helt klart i mindretall i barnehagen (selv om man egentlig bare mener "spesielt vakker", og ikke "spesiell og vakker"). Men å si "hun er altså så nydelig/skjønn/søt/fin" kan jeg ikke se det minste galt i.

Tjorven skrev:

Jeg vet ikke hvor grensa går.

Jeg tenker som så at når jeg ærlig og oppriktig gir et kompliment til noen eller noe jeg synes er fint, bra, dyktig, vakkert, godt og flott, så kan det aldri bli feil.