Tilbake i tid?

Hvor lang tid er det faktisk mulig å huske tilbake i tid?

Det er nok veldig individuelt og kommer an på mye. Og er det snakk om bevisst hukommelse eller at ting som har skjedd preger en, uten at man faktisk husker det helt bevisst eller nøyaktig?

Tja, i det minste 30 år. Lengre også har jeg hørt. Det finnes jo 100-åringer som husker ting fra da de var små barn? Medmindre du mener kontinuerlig hele tiden? I så fall er det vel heller sankk om timer.

Jeg tenker mer sånn, kan man huske sin egen fødsel?

Eller kan man huske fra 1-års alder, 2 eller 3

Ulvefar skrev:

Medmindre du mener kontinuerlig hele tiden? I så fall er det vel heller sankk om timer.

Ja, det er jo også en faktor jeg glemte å ta med.

Nip skrev:

Jeg tenker mer sånn, kan man huske sin egen fødsel?

Det tror jeg ingen kan. Med vekt på tror. Men jeg tror at ting som hender i spedbarnsalder kan sette spor som kroppen kan huske, slik at man kanskje reagerer på erfaringen i ettertid.

Jeg husker følelser og bruddstykker fra jeg var 2. min svigermor på 66 mener hun husker vannskrekkfølelse fra hun ennå ble badet av sin mor. Hun forteller at hun bades og at hun ser opp på moren som holder henne (typisk bading av små barn)

Det er nok veldig individuelt?

Men jeg er hvertfall helt sikker på at jeg husker at jeg ventet på at pappa skulle komme hjem da lillesøsteren min ble født. Jeg var 22 måneder da. Jeg husker jeg stod i stuevinduet til naboen og så over til vårt gårdsom, og at hun sa "nå kommer nok pappa snart".

Jeg husker i alle fall 38 år tilbake i tid.

Nin skrev:

Jeg husker i alle fall 38 år tilbake i tid.

Ups, jeg er litt eldre enn jeg husket.
Jeg husker faktisk 40 år tilbake i tid.

Jeg mener at jeg husker da jeg sov hos min farmor for første gang. Jeg var vel en to-tre år tenker jeg. Jeg kunne snakke litt i alle fall, og jeg masjerte frem og tilbake på plenen og messet -mamma-pappa-mjau-bror, om og om igjen. Jeg var veldig hjemmekjær og syntes sikkert det var leit å skulle sove borte. Husker følelsen av savn. Selv om jeg kunne se hjem.

Jeg husker tilbake til jeg var 3 år. Dvs 27 år bakover.

Den gjennomsnittlige alderen man har sine første minner som voksen fra er 3.5 år omtrent, varierer stort sett fra 2 til 4. Hvorfor det går en slik grense for hvor tidlig i livet man vanligvis husker er et ganske interessant spørsmål som det har det blitt forsket en del på.
http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.132.3284&rep=rep1&type=pdf

Jeg har ett minne fra jeg var litt over ett år. Vi kjørte uti en bekk. Ingen har fortalt meg det før jeg snakket om det. Jeg trodde nemlig jeg var eldre da det skjedde. Var nok en sterk opplevelse, for husker ikke noe annet før ca 4 årsalderen.

Er det ikke noen koblinger mellom språk og minne?

Mener jeg husker fra noe litt før jeg var 2,5. Har hatt tannlegeskrekk siden (måtte trekke en betent tann da). Husker hvertfall da brodern ble født, da var jeg 3,5

Jeg husker ting fra ca 2 år. Ting som skjedde med meg uten foreldrene mine, og ting som jeg husker jeg følte/tenkte.

Jeg lurer på om man kan fremkalle ting jeg? Er ikke alt lagret oppi der et sted?

Jeg husker fra 2 årsalderen.

Jeg husker fra jeg var 22 mnd. Flere konkrete bilder av en flytteseanse. Jeg husker det ikke "med lyd", men jeg husker flyttebilene, mennesjene, eskene, møblene, det gamle og det nye huset. Det finnes ikke bilder fra flyttingen men jeg har fått bekreftet at det eg husker er riktig.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men drøyt to omtrent. Jeg husker litt av det stedet vi bodde. Som hvor inngangen til kjøkkenet var, at komfyren lå innenfor døråpningen til venstre. Og så husker jeg en leke, det var en slags stor melkebil i rød og hvit plast. Men jeg husker ikke om det var min eller de som bodde under.

Jeg har lest et eller annet sted at det er vanskelig å huske hendelser som skjedde før vi hadde språk, for da tenkte vi ikke med ord, men i bilder. F.eks fødselen vår vil ikke være mulig å huske da vi ikke kan sette ord på det.