Hvordan oppfører du deg når du må gjøre noe du ikke har særlig lyst til å gjøre?

Ja, når det gjelder hva som helst egentlig - eksamenslesning, husarbeid eller familiebesøk hos svigers
Hvordan er du i forkant, underveis og etterpå?

Og: Hvordan oppfører din bedre halvdel seg når han/hun må gjøre noe lite lystbetont?

Og nei, jeg har ikke tenkt å si hvorfor jeg spør

I forkant utsetter og utsetter jeg, med f.eks. å gjøre noe annet, bli i dårlig form eller falle inn i apatien. Mens jeg gjør det, er jeg stort sett innbitt og klar for å få det unnagjort asap. Etterpå er jeg superstolt av meg selv, og vanligvis ganske oppgitt over at jeg utsatte noe som var så fort gjort/smertefritt/lite ille når man først var i gang så lenge..

Gretten og rastløs. I enkelte tilfeller hender det jeg gruer meg slik at jeg får lettere angstanfall som igjen resulterer i at kroppen min lager seg dårlig/syk. Det er plagsomt det.

Jeg blir sur og mutt. Ting utsettes til jeg må gjøre det. F.eks. så er huset meget rent og ryddig når det skal leses til eksamen.

Arkana skrev:

Huset er meget rent og ryddig når det skal leses til eksamen.

Jeg tror ikke jeg oppfører meg noe spesielt annerledes. Det er jo bare å bare å bite tennene sammen og gjør det. Det hender jeg surner litt inni meg når det er snakk om besøk til svigers, da. Og eksamenslesing har en tendens til å bli utsatt.

Hvis det er noe jeg absolutt ikke har lyst til, men som jeg ikke kan la være å gjøre uten relativt store konsekvenser, så benytter jeg meg av en to-trinnsmetode.

1. Jeg bestemmer meg for å ikke tenke på situasjonen/oppgaven/jobben i det hele tatt, bare blokkere for alle tanker rundt dette helt øyeblikket er der. Derfor opplever jeg ikke at jeg oppfører meg annerledes, og jeg har heller aldri fått signaler fra andre at jeg endrer atferd.

2. Når øyeblikket er der så fokuserer jeg på det jeg skal gjøre, er veldig til stede og prøver helt bevisst å yte maksimalt. På den måten blir en - i utgangspunktet - kjedelig/ulystbetont oppgave mer interessant. Jeg vil ikke bli forstyrret mens jeg holder på med greia mi, og gir klar beskjed om det. De fleste vil oppleve meg som ganske utilgjengelig i denne situasjonen.

Føler meg lettet/stolt/fornøyd/gira etc. i etterkant. Vet ikke om dette er observerbart i atferd, kan ikke huske jeg har fått noen tilbakemeldinger på det. Ikke sånn som når jeg har gjort noe utfordrende og spennende og er helt hyper av glede og adrenalin.

Da det er slik for alle i livet at vi MÅ gjøre ting som vi ikke alltid liker, så gjør jeg det uten å mukke. Vil være et forbilde for ungene i så måte. Det verste jeg vet er sukking og sure miner når de gjør plikt-ting.

Min bedre halvdel har ikke evnen til å late som..dessverre..

Utsetter og utsetter, går i ring og er rastløs. Legger planer. Vasker huset, shiner bilen, luker i hagen og gjør andre ting jeg ellers hater for å slippe å gjøre det som må til. Så plutselig bestemmer jeg meg, gjerne med et ikke helt ubetydelig innslag av tidspress. Og da blir jeg så effektiv, så effektiv. Underveis tenker jeg på hva jeg skal gjøre når oppdraget er utført, for eksempel lese en bok og annet jeg liker å gjøre. Men jeg er supereffektiv når jeg først har bestemt meg. Og når jeg sitter der om natten fordi jeg har litt knapt med tid lurer jeg alltid på hvorfor jeg kommer så seint igang.

Får det unna så jeg er kvitt "problemet". Ingen grunn til å utsette.

Spørs veldig på dagsformen og oppgaven. Men i innspurten av eksamenslesing/oppgaveskriving kjenner jeg meg veldig godt igjen i denne:
(Kilde: youtube.com)

Jeg er et pliktdrevet og veldig ordentlig damemenneske, så jeg gjør alt jeg må, jeg hverken trasser, furter eller stikker av, men utsetter i det lengste, biter tenna sammen og får det unna.

Når det er eksamenslesing så prøver jeg å unngå å gjøre det hjemme, jeg synes det er mer effektivt å gå på lesesalen. Hvis ikke blir det så UTROLIG rent hjemme. I fht jobb så har de fleste jobbene mine vært av typen med selvstendige oppgaver, masse ansvar og knappe frister, så det er liksom bare å skrive opp gjøremålene på liste og få dem unna, selv om det er hat. Besøk og sånn øver jeg meg på å ikke plikte, dersom jeg virkelig ikke vil. Jeg blir så inderlig gretten og angrer alltid når jeg lar meg pushe til ting jeg ikke har lyst til på det sosiale.

Jeg sitter på FP. 😮

Det er vel egentlig to alternativer.

a) Just do it. Med en gang.

b) Prokrastinere desperat og håpe at problemstillingen forsvinner av seg selv.

Naturimpulsen er b, men det er jo åpenbart at a er smartere på alle måter, så jeg prøver å bli en a.

Jeg er veldig fornøyd med svarene så langt, men flere må svare om jeg skal kunne bruke dette til noe som helst

Sex? 😀

LilleLeo skrev:

Gretten og rastløs. I enkelte tilfeller hender det jeg gruer meg slik at jeg får lettere angstanfall som igjen resulterer i at kroppen min lager seg dårlig/syk. Det er plagsomt det.

Der er jeg også.

Tangerine skrev:

Sex? 😀

Hæ?


Nei, absolutt ikke i den gata

Øhm, hvis du ville svare hvordan du selv oppfører deg når du ikke vil ha sex, åpner jeg selvfølgelig for dét

Jeg prokastinerer, og håper at problemet skal bli borte av seg selv. Det gjør sjelden det, men man kan jo alltids håpe.