Eneste etnisk norske elev i klassen

Jeg synes også det er en fordel at ikke majoritetsoppfatningen er at «damer har bare en halv hjerne», som en sjarmerende ung mann sa til meg ved en anledning. Definitivt.

Jeg har også bodd såpass mange år i groruddalen på et par av de mest innvandrertette områdene at det er lett å svare på denne. Det å få flere norske i klassen var en av de viktige årsakene til at vi flyttet derfra. En annen årsak var faktisk rasisme ulike innvandrergrupper imellom. Jeg hadde ikke lyst til at ungen skulle få inn med matpakka i barnehagen at "tyrkere er ikke ok" hhv "pakistanere er ikke ok" og så videre til man har pekt på samtlige grupper.

Jeg hadde syntes det var kjempe problematisk om mitt barn var eneste etnisk norske barn i klassen, og et minst like stort problem for en med minioritetsbakgrunn og ikke ha omlag 50 % som kan norsk som en norskfødt i klassen. Vi har hatt to på trinnet til yngste som ikke kunne norsk i første klasse. Det tok vel omlag 100 dager i følge lærerne i disse klassen, så var de helt inne i miljøet og på et greit nivå i norsk. Nå skal de opp i tredje klasse, og den ene moren kunne stolt fortelle at gutten hennes var helt på nivå med de andre i klassen faglig, også i norsk. Men de har da valgt å flytte fra en skole hvor det ikke ville begynt noen norske barn, nettopp for å unngå et slikt problem.

Jeg har undervist på en slik skole, og jeg ville aldri latt mine barn gå der. Det faglige nivået var lavt.

Jeg "ofrer" ikke ungenes skolegang fordi jeg vil være politisk korrekt. I vårt område av byen er det et par skoler jeg ikke ville sendt ungene mine til. Fordelen i så sentrale strøk er at det skolene ligger tett og det er forholdsvis greit å søke seg over til en annen skole. Jeg er usikker på hvordan akkurat det fungerer i Groruddalen. Altså om det finnes gode alternativer i rimelig avstand.

Språket er et problem og kulturforskjeller er en annen. Det er ikke problemfritt å forholde seg til å alle kulturforskjellene.

Vi sogner til en skole hvor jeg antar at det er like under 50 % innvandrerandel. Dette oppfatter jeg som fullstendig uproblematisk. Dessuten er de ungenen som har en annen bakgrunn enn den norske fordelt på utrolig mange nasjonaliteter og språk, så det er aldri snakk om å bruke noe annet språk enn norsk til å kommunisere seg imellom. Akkurat det synes jeg er viktig. Alle ungene i klassen til snuppa snakker tilnærmet perfekt norsk, men svært mange av dem kan andre språk i tillegg.

Tjorven skrev:

Jeg "ofrer" ikke ungenes skolegang fordi jeg vil være politisk korrekt. I vårt område av byen er det et par skoler jeg ikke ville sendt ungene mine til. Fordelen i så sentrale strøk er at det skolene ligger tett og det er forholdsvis greit å søke seg over til en annen skole. Jeg er usikker på hvordan akkurat det fungerer i Groruddalen. Altså om det finnes gode alternativer i rimelig avstand.

Språket er et problem og kulturforskjeller er en annen. Det er ikke problemfritt å forholde seg til å alle kulturforskjellene.

Vi sogner til en skole hvor jeg antar at det er like under 50 % innvandrerandel. Dette oppfatter jeg som fullstendig uproblematisk. Dessuten er de ungenen som har en annen bakgrunn enn den norske fordelt på utrolig mange nasjonaliteter og språk, så det er aldri snakk om å bruke noe annet språk enn norsk til å kommunisere seg imellom. Akkurat det synes jeg er viktig. Alle ungene i klassen til snuppa snakker tilnærmet perfekt norsk, men svært mange av dem kan andre språk i tillegg.

Akkurat dette er viktig. Det er dumt når en språkgruppe, f.eks. somalisk blir et større språk i klassen enn norsk. Det er også dumt at foreldrene ikke kan norsk, at storebrødre på 10 år møter på utviklingssamtale i steden for mor, at man får beskjed om at jentene ikke skal spille fotball i friminuttene, at guttene læres opp hjemme til å ikke ha respekt for kvinnelige lærere, osv.

Jeg syntes det var spennende å undervise på en sånn skole, det var mange barn som trengte meg veldig og utviklingen hos mange var veldig stor (mange startet på absolutt null, og da skal det jo ikke så mye til før utviklingen er stor) - men jeg ville ikke latt barna mine ta støyten ved å gå på en slik skole. Som andre sier er hudfarge fullstendig uinteressant, men språkproblemer og kulturforskjeller er viktige faktorer for meg.

Det skjedde forøvrig noe da prosenten bikket 50. Da begynte de norske og de ressurssterke innvandrerne å flytte. Derfra gikk det raskt til over 90 %.

Vi valgte å la Poden begynne i første klasse på nærskolen. Der er han i klart undertall som etnisk norsk. I klassen er 7 forskjellige språk representert. Vi tok et bevisst valg på dette da vi så at foreldre rundt oss valgte å plassere barna sine på andre skoler nettopp på grunn av dette.
Jeg fnyser av "foreldregjenger" som velger vekk nærskolenfordi de mener den er overrepresentert av fremmedkulturelle, og dermed får de jo rett også.
Poden vet ikke annet. For ham er det ingen forskjell om det er etniske norske eller andre rundt ham.
Jeg har fått pes for meningene mine om småskoletrinnene før, men jeg mener fortsatt at det er vi her hjemme som skal lære Poden mest av fag (de første årene). Lesing, skriving, tolking og matematikk. Skolen legger løpet og forklarer logiske framgangsmåter og vi lærer ham det bedre enn noen lærer kan. Vi har én å lære bort til. På skolen er det aller viktigste den sosiale biten, respekten man får og gir og utviklingen som skjer i det de små skal bryte enda noen bånd til foreldre og ta flere steg mot selvstendighet.
Så om læresituasjonen (faglig) ikke er den optimale for norske barn på skoler som har flest fremmedspråklige, så er ikke det så viktig at jeg vil frarøve sønnen min den måten å leve hverdagen på. Eller frarøve innvandrere/innflyttere/fremmedspråklige å bli kjent med norsk språk og kultur gjennom min sønn. Fordi jeg sørger for at sønnen min lærer det han skal kunne.
Jeg har en tillært toleranse og åpenhet i meg. Poden skal vokse opp med det som en naturlig del som ikke trenger å læres. Verden blir mindre og mindre. De som takler flere kulturer helt naturlig vil ha en fordel senere.


Vi har nettopp flyttet, og det eneste jeg ikke liker her er at verden ikke er her. Den bruneste personen som noen gang har vært her er tenåringsdatteren til naboen som bor i solarium, og den med minst forståelig norsk er 1-åringen bortenfor der igjen.

Om mer enn halvparten var "norske" ikke-etnisk-norske (for eksempel 2. og 3. generasjons norsk-pakistanere), så hadde det oppveid, tror jeg. Men nå er vel de mest ressurssterke av dem enda kjappere enn de etnisk norske til å flykte fra disse skolene.

Slik at utfordringen ikke lenger handler om "ikke-etnisk norske" (som tross alt, i Oslo, er en gruppe der svært mange er veldig solid norsk forankret i både språk og kultur), men om "nyinnflyttede og vanskeligstilte med dårlige språkkunnskaper".

Altså noe helt annet.

Faktum er i hvert fall at det finnes en del skoler i Oslo som skys med rette. Ansvaret for å fikse opp i dette kan ikke legges på foreldrene individuelt.

Det er jeg enig i, men jeg syns "ikke-etnisk-norske"-lappen blir så upresis i denne debatten.

Mja. Korrelasjonen er veldig sterk, så det er jo ikke rart at foreldrene bruker det som pekepinn. Finnes det noen skole i Oslo med skikkelig dårlig rykte der etnisitet ikke er en del av cocktailen? Men det er selvfølgelig språkproblemer i kombinasjon med sosioøkonomiske problemer og kulturbarrierer som skaper vanskelighetene.

Jo, det er klart det er en sterk korrelasjon. Jeg syns likevel det er en kjip betegnelse å bruke som "problembetegnelse", av hensyn til alle de ungene som både snakker norsk kg har foreldre som snakker norsk og som skjønner at man må være med på dugnader.

Enig. Jeg prøver bare å si at den der skolen du skisserte med 95 % ikke-etnisk norske elever, men dominert av ressurssterke, velintegrerte elever med norsk morsmålskompetanse, den eksisterer aldeles ikke, og kommer ikke til å eksistere heller.

Polyanna skrev:

Om mer enn halvparten var "norske" ikke-etnisk-norske (for eksempel 2. og 3. generasjons norsk-pakistanere), så hadde det oppveid, tror jeg. Men nå er vel de mest ressurssterke av dem enda kjappere enn de etnisk norske til å flykte fra disse skolene.

Slik at utfordringen ikke lenger handler om "ikke-etnisk norske" (som tross alt, i Oslo, er en gruppe der svært mange er veldig solid norsk forankret i både språk og kultur), men om "nyinnflyttede og vanskeligstilte med dårlige språkkunnskaper".

Altså noe helt annet.

Dette, og det Teo med flere har sagt.

Det er jo ikke etnisiteten i seg seg selv som er problemet, men nivået på elevene. På skolen ungene gikk på i USA danset de asiatiske elevene tango rundt de "innfødte" amerikanerne, mht dyktighet.

Men nei, jeg hadde ikke latt mine barn gå på en skole hvor store deler av elevene krever ekstra ressurser.

Jeg er fargeblind når det kommer til etnisk sammensetning av skolen. Men jeg er derimot veldig opptatt av at marine barn skal gå på en skole hvor de ressurskrevende elevene ikke er i overtall. Så jeg er nok en "klassesnobb" på sett og vis.

Jeg har vært en av to "hvite" i en klasse som ellers besto av elever som stort sett hadde bakgrunn fra Asia og Midt Østen, og det var veldig høyt nivå på disse elevene. Men det handle jo nettopp om at de kom fra ressurssterke hjem, med foreldre som var opptatte av at barna skulle ha en god faglig ballast og som derfor fulgte opp barna i skolesammenheng.

Jeg hadde flyttet. Og det skyldes ikke bare det faglige nivå, like mye sosiokulturelle/sosiale forhold og ungenes sosiale liv og utvikling.

Det begynner før skolen, allerede i barnehagen starter det.

Vi valgte å flytte sønnen vår til en annen barnehage fordi han var en av syv 'norske' og han er bare halvt norsk dvs også innvandrer barn i statistikken. Grunnen til det var flere, mange ressurskrevende barn med svært dårlig språk, gjorde av vår sønn var best i norsk, og det til tross for at han hadde språkutfordringer selv. I tillegg var det en større andel barn med tuleggsproblematikk. Slik at de ansatte ikke hadde nok overskudd til å ta tak i gruppeproblematikk. I tillegg er det klart at kulturforskjellene var svært merkbare, og det var umulig å få en del foreldre i tale.

Vi flyttet over til en privat barnehage der de har begrensning på antall barn med annen kulturell og språklig bakgrunn. Det er en veldig stor forskjell på både pedagog og personal tettheten forøvrig. Og der er det en stor andel ressurssterke som har barn.


På nærskolen er det en andel på 30% av fremmedspråklige og fremmedkulturelle. I tilegg er mange barn av vestlige innvandere. Og der er det en stor skjell, de deltar nemlig på lik linje med norske foreldre. Kommer på dugnader og støtter opp om barna sine.

Skolen har en strategi som virker svært gjennomtenkt. De jobber med klassefordelingen, ekstraressurser i klasserommene, små grupper, prøver å få alle foreldrene i tale.

Jeg tror det er en såpass sammensatt problemstilling at det er vanskelig å kun legge det på etnisitet. Sønnen min har også gått i barnehage der han var en av tre norske barn. Vi har totalt motsatt opplevelse av situasjonen enn Meisje. Nettopp på grunn av språkutfordringer ble alle ungene veldig gode i norsk. Dette kan man selvfølgelig takke personalet for.

Jeg kan derfor ikke kategorisk si at jeg ville flyttet barnet mitt om han var eneste etnisk norske barn. Hadde det vært hyggelige familier, en god blanding ressurser og gode pedagoger har ikke etnisitet noe å si. I Oslo er det dessverre sånn at endel av skolene med høy andel ikke-etniske barn har begredelige pedagoger, og ingen vil gå der, verken norske eller andre. De med mest ressurser flytter derfor.

Hva man kan gjøre? Tja. Jobbe mer med skolekretsene for å få en jevnere fordeling? Gjøre det vanskeligere å shoppe skole? Ekstra ressurser til skoler med mange utfordringer? Jeg vet ikke.

Tallulah, jeg tror at personal politikken i barnehagen var den største grunnen til at de norske flyttet vekk. Kommunen har nemlig vikarbyrå og oppdragslengden for vikarer er var 2 uker. Legg til at barnegruppen var såpass krevende at de faste ble sykemeldte grunnet overbelastning.

På skolen fungerer det mye bedre og det er ikke merkbart på den sosiale siden, selv om endel foreldre snakker dårlig norsk og de ser heller ikke ut til å ønske å delta. så lenge gruppen av slike foreldre ikke blir for stor spiller det liten rolle.

Vi er i en litt rar situasjon, skolen vår blir nemlig hvitere og hvitere. Det åpner en ny barneskole i bydelen, og på grunn av en ganske teit inndeling av skolekretsene kommer tre av sju fremmedspråklige barn til å forsvinne fra klassen. Jeg syns det er synd. Sju er jo ikke særlig mange i utgangspunktet, særlig ikke på en sentrumskole i Oslo.