Priser og forbruk

Jeg leste en gang et intvervju i Teknisk Ukeblad (kjent personlighet - husker ikke hvem) som sa at dersom man skal få ned det vestlige forbruket til et akseptabelt nivå for jordkloden kunne man innføre et system som la på avgifter på varer og tjenester ettersom hvor stort miljøfotavtrykk varen eller tjenesten setter. En annen - var det Øystein Dahle tro? - har uttalt at forbruket vårt må ned på 10 % av dagens for at vi skal klare å ta vare på jordkloden.

Dette ville altså føre til at materielle ting blir veldig dyre, mens tjenester blir billigere. F.eks. ville nye klær bli "dyrt", mens å reparere klær ville bli "billig". Nye hagemøbler ville bli dyrt, hagearkitekt ville bli billig. Også videre. Som filosofi synes jeg det hørtes strålende ut.

Jeg hadde uten tvil vært villig til å gå ned på forbruk dersom det ble normen, dersom det ble tredd ned over hodene våre. Jeg håper at vi i nær fremtid kommer til et punkt hvor det materielle forbruket vårt kommer ned på noe i nærheten av et reellt behov for å leve. Jeg er for svak for forventninger og normer til å ikke kjøpe nye klær regelmessig, f.eks. Dersom mannen i gata gjennomsnittlig har råd til 2-3 tv'er i huset kan tv'er i prinsippet koste 2-3 ganger så mye som i dag, tenker jeg, avgiftsbelagt. Reparasjon derimot kunne være mye billigere enn i dag, subsidiert av de samme avgiftene.

Jeg synes filosofien er svært interessant, og har langt fra nok kunnskap til å kunne si at den ikke ville fungere. Jeg lurer på hvordan slikt ville blitt tatt i mot i befolkningen. Det må være mange som kjenner ubehag ved sitt eget forbruk, tenker jeg. Inkludert meg selv, selv om jeg nok holder forbruket relativ lavt i forhold til hva jeg kunne har gjort.

Veldig rotete innlegg, og helt uten referanser (jeg finner ikke igjen artiklene jeg baserer innlegget på). Jeg er heller ikke så god til å formulere meg som den gjennomsnittlige FP'er, men jeg håper dette leses med litt godvilje.

Hvordan ser dere andre på tanken om å redusere innkjøp til et minimum, kanskje en ny bukse og en ny genser i året, en tv som man beholdt i 10 år (slik som før). En pc, en iPad til hele familien. Sykkelen ville måtte vare i årevis med service og oppshining. Sende ting på reparasjon i stedet for å kjøpe nytt. De fleste vil ønske å ha en kjøkkenhage for å spe på litt. Jeg kunne definitivt like å leve i et slikt samfunn.

Jeg er helt enig med deg men jeg har dessverre ikke noe tro på at "folk flest" er villige til å redusere sitt forbruk. Så er det vel slik at 1 stk menneske i den vestlige verden har forbruk som tilsvarer xxxx antall mennesker i lavinntekstsland? Og hvor mange indiere og kinesere vil få samme forbruksmønster som "oss" ila de neste tiårene?

Needless to say, jeg er ikke optimistisk. Mye vil ha mer. Det er en marginal gruppe mennesker som vil gi slipp på reelle goder og ingen politiske partier med makt er i nærheten av å tørre ta grep som ville gjort en forskjell.

Syns du skriver bra jeg. ;-)
Jeg liker tankegangen og kunne godt levd på den måten. Klart, jeg liker å kjøpe nye ting, men jeg foretrekker brukt og jeg liker ikke å ha for mye ting. Blir ikke lykkelig av det.

Synes også du skriver bra.

Jeg for min del er veldig enig i dette med å senke prisene på reparasjoner. Kanskje ikke ned på klesnivå, men av tekniske ting. Vi har byttet ut både vaskemaskin og div annet pga at det ble for dyrt å reparere, fremfor å kjøpe nytt. For med de prisene som er på reparasjoner i dag, så føles det bortkastet å bruke penger på det, spesielt om gjenstanden begynner å bli noen år. Ryker en komponent i feks vaskemaskina, så må man nesten påregne at flere ryker etterhvert. Derfor er det både enklere og på sikt billigere å kjøpe nytt.

I teorien så kunne jeg nok nøyd meg med nye klær bare når det var høyst nødvendig. Samtidig så er det noe med dette å fornye klærne innimellom, og med mitt fra før lave forbruk på klær, så har jeg ikke dårlig samvittighet for akkurat det.

Når det kommer til pc, telefoner og slikt, så har vi mye å gå på. Har en mann som elsker utvikling innen teknologien, og som gjerne kjøper siste nytt av ren interesse. Det er noe jeg virkelig ønsker å gå inn for å endre. Vi kommer nok aldri ned på nivå en pc, en pad etc på deling i huset, for det ville aldri fungert, siden vi alle fire er ivrige brukere. Men å beholde ting til de fysisk er modne for utskifting, det er jeg absolutt for.

Jeg synes det er en interessant idé. Men lurer litt på hvordan ser skulle gjennomføres at det er billig å reparere. At ting blir dyre å kjøpe forstår jeg hvordan man gjør, det er jo bare å øke avgifter, men hvordan får man folk til å reparere ting billig? Makspris kan man jo selvfølgelig innføre, men man gidder jo ikke ha jobben om sen ikke ga inntekt. På den andre siden ville kanskje volumet veiet opp for redusert stykkpris?

Jeg tenker at noe av det første man kam gjøre er å forbi produsentene av teknisk utstyr å programere inn at utstyret dør etter x bruk. Ellers må man jo jobbe med holdninger.

Forøvrig er jeg jo svært lite tilhenger av tvang,

Prinsippet er fint og "riktig" og alt det der, men jeg tror dessverre ikke at det er gjennomførbart. Med mindre folk flest blir litt mindre egoistiske, da, noe jeg i hvert fall er sikker på ikke skjer over natten.

Milfrid skrev:

Forøvrig er jeg jo svært lite tilhenger av tvang,

Vel, vi har jo vært oppfordret til å frivillig begrense forbruket vårt i ganske mange år nå, synes du det fungerer særlig bra?

rine skrev:

Vel, vi har jo vært oppfordret til å frivillig begrense forbruket vårt i ganske mange år nå, synes du det fungerer særlig bra?

Som du ser mangler setningen et punktum, og det skyldes at jeg trykte send lenge før jeg hadde skrevet ferdig innlegget. Og det rekker jefikke å gjøre før arbeidsdagen er over heller. Om jeg da husker hva jeg skulle skrive.

Man kan/bør bli flinkere til å bruke gulrot/pisk enn man er i dag. Mye flinkere, men det er klart at det må fattes upopulære vedtak, og jeg ser ikke hvem det er som skal vedta dette. I hvert fall ikke i Norge i dag.

Dersom det er slik at karbondioksid utslippet vårt fører til høyere temperatur, og at vi ødelegger klimaet, synes jeg at det burde vært delt ut en "kvote" pr person, og når den var oppbrukt så måtte man betale ekstra.

Da måtte hver og en ha tenkt gjennom sine prioriteringer.

Milfrid skrev:

Jeg synes det er en interessant idé. Men lurer litt på hvordan ser skulle gjennomføres at det er billig å reparere. At ting blir dyre å kjøpe forstår jeg hvordan man gjør, det er jo bare å øke avgifter, men hvordan får man folk til å reparere ting billig? .

Poenget er vel at prisene øker så mye at reparasjonene blir billigere enn å kjøpe nytt? Ikke at noen får beskjed om reparere ting til en billig penge?

Prisen på forbrukerelektronikk har sunket eksepsjonelt mye i forhold til prisen på tjenester over mange år. Tidligere kostet det et par månedslønner for en industriarbeider å kjøpe en TV. I dagens penger betyr det kanskje at en TV ville kostet 50-60000 om TV'er hadde fulgt samme prisstigningskurve siden si 1970.



Jeg syns pr. def at forbruket i den vestlige verden er kvalmende, ekstremt og ute av proposjoner, og skulle gjerne sett at det ble brukt en form for tvang for å få det ned. Folk slutter ikke å handle helt av seg selv og på individnivå er viljen og evnen til å ta miljøansvar forsvinnende liten.

Jeg tror ikke at et sånt tiltak ville latt seg gjennomføre uten sterke tvangsmidler. Folk liker tingene sine bedre enn miljøet, og foreløpig er konsekvensene av miljøforandringene for små til at de rammer store nok grupper i befolkningen så negativt at de tvinges til å handle helt av seg selv.

Jeg hørte deler av en diskusjon rundt dette på P2 i går, på Verdibørsen. Det er ikke kommet noen beskrivelse av programmet enda, så jeg får ikke sjekket nærmere, men det jeg hørte var interessant. Den svenske forskeren sa at mange har manglende "større" altruisme og evne til å planlegge i uoverskuelig fremtid. Dette har ikke vært nødvendige egenskaper i små flokker som samfunnet vårt i det meste av vår historie har vært bygget opp av. Dette er årsaken til at så mange ikke makter å ta de reduksjonene i forbruk og utslipp som trengs for å redde kloden.

Jeg vil tro at de som evner å tenke lenger enn til neste vekstsesong eller tenke på andre enn akkurat sin lille flokk har enten vært "strategiske ledere" på noe vis dersom de er av aggressiv natur, eller litt for følsomme hjelpere, dersom de er av det mer passive slaget altrusiter og det er ikke hensiktsmessig å ha for mange høvdinger og bekymrede dommedagsprofeter i en flokk. Det blir vel som å skulle bygge opp en hær av generaler og miltærnektere.

Jeg begriper ikke at folk er villig til å ta sjansen på å dure på og ikke ta hensyn til forskere. Jeg er fortvilet over at forskerforakten som er så tung i store deler av samfunnet at man ikke vil lytte. Jeg er også fortvilet over at man setter materialismen (og da ikke fine ting, men mange ting) over naturen. Hva er det med folk, har jeg tenkt? Har de aldri vært ute i naturen? Har de aldri sett konsekvensene av en dårlig vekstsesong? Men folk har jo knapt sett en ku, de dyrker ingenting, de synes forskere er pretensiøse idioter som snakker utydelig og de orker ikke ta inn over seg "dommedagsprofetiene". Og at en manglende kollektiv altruisme (utover den nære familie, venner og naboer) kan være grunnen til det er jo interessant. Det forklarer jo at mye av synet på katastrofer, lidelser og nød andre steder i verden. Noen av oss kjenner øyeblikkelig på en dyp mennekslig samhørighet med hun som nå må føde på en madrass i en kjeller i Syria og flykte med en helt nyfødt baby, eller de som sitter med døende barn i fanget i Sudan, vi vet det kunne vært oss og vi forstår redselen og smerten. Andre trekker på skuldrene og driter i det. Samtidig setter de i gang voldsomme aksjoner for en nabo eller en hund de kjenner eller trafikksikkerheten i en sving nedenfor huset. Så empatiske er de.

(jeg skal fylle ut når jeg finner ut navnet på forskeren.)

Her er klippet:

Vår moralske kapasitet makter ikke samarbeid. Den moderne verden takles ikke av vår moral og den "gamle " menneskenaturen.

http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/mktr04003913/28-09-2013#t=52m8s

Hør gjerne helt fra Er menneskets evolusjon over?
http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/mktr04003913/28-09-2013#t=31m1s

Veldig interessant, Harriet. Og en tankevekker at "folk flest" ikke egentlig evner å tenke altruistisk ut over egen inn-gruppe. Det er jo ikke egentlig noe som er "nytt", men det forklarer nok hvorfor man ikke kan appellere til det gode i folk for å få ned forbruket på lang sikt - man må faktisk ha andre insentiver til å begrense forbruket enn indre motivasjon.

Og da er vel egentlig greia at man må spille på noe annet enn samvittigheten, man må spille på gruppetilhørighet og "kul"-faktor. Og man må få med seg gruppelederne for å påvirke resten av flokken. For hvis noen man identifiserer seg med og ønsker å være mer lik faktisk gjør det, så er det et større incentiv til å gjennomføre selv.

En annen utfordring er jo alle de skapte behovene vi til en hver tid har - behov som stadig endres gjennom markedsføring.

Lisa skrev:

Jeg er helt enig med deg men jeg har dessverre ikke noe tro på at "folk flest" er villige til å redusere sitt forbruk. Så er det vel slik at 1 stk menneske i den vestlige verden har forbruk som tilsvarer xxxx antall mennesker i lavinntekstsland? Og hvor mange indiere og kinesere vil få samme forbruksmønster som "oss" ila de neste tiårene?

Needless to say, jeg er ikke optimistisk. Mye vil ha mer. Det er en marginal gruppe mennesker som vil gi slipp på reelle goder og ingen politiske partier med makt er i nærheten av å tørre ta grep som ville gjort en forskjell.

Det er derfor jeg henger meg på tanken om at prising av varer og tjenester i forhold til miljøbelastning ville være veien å gå. Tvang med andre ord. Eksempelvis, hvis klær blir så dyre at man bare har råd til å kjøpe det man har et reellt behov for for å holde seg varm nok er vi på vei.

Milfrid skrev:

Jeg synes det er en interessant idé. Men lurer litt på hvordan ser skulle gjennomføres at det er billig å reparere. At ting blir dyre å kjøpe forstår jeg hvordan man gjør, det er jo bare å øke avgifter, men hvordan får man folk til å reparere ting billig? Makspris kan man jo selvfølgelig innføre, men man gidder jo ikke ha jobben om sen ikke ga inntekt. På den andre siden ville kanskje volumet veiet opp for redusert stykkpris?

Jeg tenker at noe av det første man kam gjøre er å forbi produsentene av teknisk utstyr å programere inn at utstyret dør etter x bruk. Ellers må man jo jobbe med holdninger.

Reparasjoner måtte vel subsidieres med pengene fra avgifter på ting, i allefall i en overgangsfase. Vil jeg tro.

Milfrid skrev:

Forøvrig er jeg jo svært lite tilhenger av tvang,

jeg vet at du ikke var ferdig med setningen og innlegget, altså. Men jeg må påpeke, som rine gjorde, at erfaring viser at holdningsarbeid ikke er tilstrekkelig. Forbruket øker, så vidt jeg vet, i stedet for å reduseres. Da er vel tvang eneste utvei.

annemede skrev:

Dersom det er slik at karbondioksid utslippet vårt fører til høyere temperatur, og at vi ødelegger klimaet, synes jeg at det burde vært delt ut en "kvote" pr person, og når den var oppbrukt så måtte man betale ekstra.

Da måtte hver og en ha tenkt gjennom sine prioriteringer.

Hmm, interessant idé.

Denne kom jeg over nå i dag, under et søk på "øystein dahle forbruk 10%". Det er en gammel "blogg", men samme vinklingen.

Dette er jo et utrolig sammensatt og komplekst problem. Jeg tror jeg har nevnt det her inne før, men i dag så er jo ting laget for å gå i stykker.
Denne her er verdt en titt om man ikke har sett den før: http://topdocumentaryfilms.com/light-bulb-conspiracy/ The light bulb conspiracy, som handler om planlagt foreldelse.
Så det må skje en del ting med industrien også.
Men jeg er helt med på at man MÅ begynne å tenke nytt nå. Vi kan ikke ha dette bruk og kast samfunnet vi har.

Jeg liker denne tankegangen her veldig godt:
http://www.youtube.com/watch?v=WCJFIbRfjRs

Lag noe som varer.

Jeg skulle ønske at folk kunne ta seg sammen helt på egenhånd, men til og med på FP (der jeg regner folk som mer oppegående enn "folk flest") er det veldig få som vil prioritere vekk det som er med og skaper miljøproblemer (f.eks. flere flyreiser i året, mange dingser, mye og nye klær). Det monner liksom ikke for miljøet å kildesortere søpla eller kjøre elbil.

Og jeg liker ikke tanken på at de som har mer penger enn snittet skal kunne kjøpe seg ut av større forurensing ved at de har råd til samme forbruk som i dag selv om prisene stiger eller gjennom å kjøpe "klimakvoter". Samtidig innser jeg at det antakeligvis ikke er mulig å lage et system som skal begrense folks forbruk ved tvang.

Så det jeg kan gjøre er å tenke på meg og mitt forbruk. Og jeg kan prøve å lære opp ungene til å klare seg uten "alt". Jeg tror kanskje det blir folk av dem selv om vi er den eneste familien jeg vet om som ikke har flatskjerm.

Vi har ikke flatskjerm. Vi bruker opp den tykk-TV'en vi har. Vi er også de eneste jeg vet om og hvis vi var sånn som var redd for at noen skulle tro vi var fattige/utdatert så ville det kjentes som et problem.