Anuk skrev:
Ikke? Jeg har en venninne som er gift med en muslim, og hun har tatt hans etternavn, mest fordi de ikke skulle få problemer i hans hjemland. Slik hun forklarte kunne de bli tatt for ikke å være gift hvis de hadde forskjellig navn, og kunne få problemer med feks å ta inn på hotell sammen, i forhold til innreise, myndigheter osv. Det virket i allefall som om det var skikken i det landet.
For min del har jeg beholdt mitt eget navn. Synes det ble rart å plutselig skulle bygge seg opp en ny navneidentitet.
Sånnsett kan det jo kanskje forstås, men jeg og exmannen min hadde aldri noe problemer med å ta inn på hoteller, eller noe. De spurte om vi var gift, og vi sa ja, og da var det greit. Det kan lønne seg enkelte steder å ta med vigselsattest, men vi har aldri blitt spurt om det. Kanskje fordi jeg bruker hijab? At de ikke mistenker noe da hehe...
I islam skal man ha sin fars navn, fordi man tilhører sin fars blod, og sin fars stamme, ikke sin manns blod og stamme.
Dette kommer fra den gang man arvet navn fra faren. Om feks faren heter Mohammed Hussein Abdulla, heter sønnen da feks Hassan Mohammed Hussein, og når sønnen får barn, blir han hetende Yasin Hassan Mohammed. Det er den måten å navngi på som er nærmest islam. At muslimske land har endret stil, og tatt en "vestlig" måte å navngi på, er vel forsåvidt opp til dem. I Algerie kom dette med "familienavn" under franske okkupasjonen. Før det fulgte de det jeg skriver om over her, bare at de brukte ben forran det første navnet, sønnen ble da Hassan ben Mohammed Hussein. I andre land Ibn, som har samme betydning, "sønn" på arabisk. Eller bint.
Jeg skulle da egentlig hett Sølva bint Rolf Karl-Gustav.
Mine to eldste barn har sin fars familienavn, i og med at de ikke praktiserer islamsk navngiving i Algerie, mens Khadija heter Mortensdatter til mellomnavn, men har farens etternavn til slutt. Vi skulle jo egentlig fjernet etternavnet da, sånnsett, men det kan jo være kjekt å ha hehe.