The Queen of Mean - blir man særlig mer eksentrisk enn dette? (Aftenposten)

Jeg måtte flire litt av dette testamentet: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1965212.ece

At hunden får 70 millioner er vel ikke nødvendig å kommentere. Men at barnebarna trues med å miste arven om de ikke besøker farens grav to ganger i året var rimelig Falcon Crest. Festlig.

(Ok, kanskje ikke en nyhet da. Men det var i media, i hvert fall.)

Jeg synes ikke å besøke sin fars grav to ganger i året er noe uhørt krav jeg. For meg er det en selvfølge.

Å gi arv til en hund er jo teit.

Jeg synes forøvrig ikke arv er noe en har krav på og synes ikke så synd på barnebarna.

Bundbury skrev:

Jeg synes ikke å besøke sin fars grav to ganger i året er noe uhørt krav jeg. For meg er det en selvfølge.

Bør det ikke være opp til den enkelte hva slags forhold de vil ha til sine foreldres grav? Det spiller da null og niks rolle for den avdøde, og en velstelt grav betyr bare så mye som den som steller den, legger i det.

For øvrig synes jeg overhodet ikke synd på noen av arvingene, og er imponert over damens evne og vilje til å ta hekseimaget sitt helt ut.

Jo selvsagt er det opp til den enkelte hva slags forhold de har til en gravplass. Men for mange av oss er det en refleksjon på deres forhold til den avdøde og hva de synes om minnet. (eller noe slikt).

Jeg kan sympatisere med et ønske om at hennes sønn ikke skal bli glemt. Men det er jo damas rett å gjøre som hun vil også stille betingelser. Om hun sa besøke "min" grav, så hadde jeg nok reagert mere.

For 5 millioner dollar kan jeg avse noen timer i året, ja selv en dag eller to om de bor langt unna. Synes ikke det er et urimelig krav.

Og jeg synes det er et lite, men i bunn og grunn urimelig krav. 😉 Ellers er vi ganske enige, tror jeg.

Men hvorfor urimelig?

Hvor lenge kan et slikt krav henge ved forresten? Får de da aldri eiendomsrett over pengene?

Jeg kan godt besøke mannens grav 2 ganger i året for 5 millioner dollar jeg altså....jeg kan til og med presse frem en tåre.