Er klassiske smykker safe?

Sånn rent bortsett fra at jeg har nikkelallergi og ikke har brukt øredobber siden jeg var 19, så bruker jeg ikke gult gull. De hadde blitt byttet tvert. De i hvitt gull kunne jeg nok brukt, selv om jeg syns de var litt i overkant damete.

Jeg liker ikke enkelt og klassisk.
Eller, jeg ser at det er pent. Og jeg liker ikke pent. Det er vel mer der det ligger.

Jeg bruker øredobber svært sjelden, og selv om jeg har en ganske formell stil på jobb blir ikke disse helt min greie. Og så det bl.a. Acsa og Tallulah sa om diamanter. Så nei, ikke veldig glad, men det går jo an å bytte. Kommer jo veldig an på mottaker og dennes stil og preferanser.

Jeg synes de var pene (sånn rent bortsett fra at jeg ikke har hull i ørene og dermed ikke kunne ha brukt dem).

De blir for "damete" for meg. Jeg hadde nok byttet.

DM skrev:

Hadde du blitt glad for et par små øreringer som disse her, feks? (Eller noen enklere uten stener.)

Nei. Jeg har jo ikke engang hull i ørene! De ville uansett absolutt ikke vært min stil.

De i hvitt gull syns jeg var fine.

Jeg liker ikke så godt smykker med mange diamanter (eller "diamanter"), men enkle små gullringer uten stener har jeg flere varianter av og bruker gjerne. En "stud" med perle eller én sten, eller en liten gullkule eller lignende, hadde jeg også oppfattet som ganske "trygt".

De var kanskje litt mye? Noe enklere kunne jeg likt.
Men jeg kler ikke hvitt gull og sølv, så til meg måtte det vært gult gull om jeg skulle brukt det.

Jeg har noen i hvitt gull som ligner litt, som jeg er veldig glad i. De er bredere og ser mindre ut, og følger flippen, slik Fløyel nevner. De er kanskje litt voksne, men jeg tenderer jo til å kle meg som en 25-åring, så det er egentlig et pluss.

Jeg er ikke glad i studs, og ville aldri hatt perler, så sånn sett er det ikke nødvendigvis enkelt, nei.

Det med diamanter synes jeg er vanskelig. Jeg har bare sertifiserte, og fra velkjente leverandører, men vet at sertifiseringen er mangelfull. Men samtidig vet jeg heller ingeting om gullet eller for den del den billige band-t-skjorten jeg har på meg. Det er så lett å henge seg opp i det som media tar tak i, og ta for gitt at alt annet er uproblematisk.

(Nå vet jeg at de som kommenterte diamanter i denne tråden generelt er opplyste på alle slike saker, så jeg beskylder ikke dem for flakse med vinden, altså. Det var bare mitt sedvanlige hjertesukk rundt boikottproblematikken.)

Jeg liker klassiske smykker men ikke øreringer.


Men hva med perlearmbånd? Jeg ville tenkt at det er ganske safe og at mange ikke har det fra før? Hvite perler eller svarte perler.

Hm, jeg har lyst på et svart perlesett kjenner jeg nå. Hm. Tror ikke mannen min har kjøpt gave til meg ennå.

Candy Darling skrev:

Det med diamanter synes jeg er vanskelig. Jeg har bare sertifiserte, og fra velkjente leverandører, men vet at sertifiseringen er mangelfull. Men samtidig vet jeg heller ingeting om gullet eller for den del den billige band-t-skjorten jeg har på meg. Det er så lett å henge seg opp i det som media tar tak i, og ta for gitt at alt annet er uproblematisk.

(Nå vet jeg at de som kommenterte diamanter i denne tråden generelt er opplyste på alle slike saker, så jeg beskylder ikke dem for flakse med vinden, altså. Det var bare mitt sedvanlige hjertesukk rundt boikottproblematikken.)

Diamanter er jo et luksusprodukt det er rimelig lett å unngå da, så jeg syns det stiller i en helt annen klasse enn å boikotte land og merkevarer generelt. I tillegg er det slik at det knapt finnes gode leverandører.

Jeg har valgt å bestille et smykke fra en leverandør som er fairtradesertifisert og økologisk på både gullet, sølvet og stenene, men det er det eneste smykkemerket solgt i Norge som er det. Jeg er allikevel ikke helt fornøyd med min egen avgjørelse, siden diamanter er virkelig så himla lett å unngå, og en så gjennomjævlig business. Det er som pels, bare her er det mennesker som lider. Det er liksom ikke tvil. Ei heller er det et motefenomen å boikotte diamanter, og medieoppmerksomheten på bransjen er omtrent lik null.

Perler er ikke nødvendigvis trygt altså.

De var for damete og voksne for meg.

Tallulah skrev:

Jeg har valgt å bestille et smykke fra en leverandør som er fairtradesertifisert og økologisk på både gullet, sølvet og stenene, men det er det eneste smykkemerket solgt i Norge som er det.

Hva heter det merket?

For å svare på HI:
1) Jeg syns ikke ørepynten var det minste pen
2) Jeg liker ikke diamanter (av grunner som tidligere er nevnt)
3) Jeg er allergisk mot det meste
4) Hullene i ørene mine er grodd igjen, og jeg er veldig skeptisk til å stikke dem opp igjen.

Konklusjon: legg ved byttekort.

gajamor skrev:

Hva heter det merket?

Noën.

Tar litt tid å få smykkene, riktignok. Gruvene er så små at de ikke alltid har nok gull inne. Så de må bokstavelig talt grave gullet først.

Jeg synes dem var fine, men jeg liker enkelt og dem er ikke enkle nok for meg. Jeg liker best sølv eller hvitt guld. Men om man gir gaver till andre så håper jeg dem bytter till noe annet om det ikke faller i smak. Jeg håper dem som skal gi det bort heller kommer over redselen og ta feil og får vedkommende som får gaven till og føle dem må beholde det for ikke og såre.

Katta skrev:

Perler er ikke nødvendigvis trygt altså.

Jeg vet. Men det er lettere å kontrollere, bransjen har mer kontroll og dessuten er det lett å finne pene brukte smykker.

I hvertfall tenker jeg sånn med alle typer smykker, at brukte er ok. Eller tenker jeg feil?

Esme skrev:

Jeg vet. Men det er lettere å kontrollere, bransjen har mer kontroll og dessuten er det lett å finne pene brukte smykker.

I hvertfall tenker jeg sånn med alle typer smykker, at brukte er ok. Eller tenker jeg feil?

Argumentet mot brukt pels er signaleffekten, man kan alltids bruke det samme mot smykker og diamanter. Men livet er ikke perfekt - man skal ikke la det beste bli det godes fiende.

Jeg vet om en diamant som er fullstendig ok: jeg kjenner til mannen som fant den og ga den til sin kone. Hun ga den senere til sitt barnebarn da han skulle gifte seg. Ingen av dem var rike, og de kunne ha solgt diamanten for ganske mye penger. Men det ble en arvegjenstand, som de beholdt av sentimentale årsaker. I en verden der opponionen tenker blod hver gang man så en diamant ville heller ikke den diamanten kunne brukes. Og det mener jeg blir feil.

Jeg syns brukt er helt ok. Jeg tenker det får være måte på, også får man heller bruke press der man kan for å endre bransjen slik den er i dag.

Så for det jeg definerer som klassiske smykker anbefaler jeg en tur på Esaias Solberg i kirkeristen.