Hvor mye informerer man læreren?

Vesla har vært til legen ca en gang i uka de siste tre ukene og det blir nok mer kortvarig fravær fremover.
Vi forsøker å legge timene utenfor skoletid men hverken fastlege eller sykehus er veldig fleksible ift timer, naturlig nok.
Tror ikke tilstanden hennes har noen innvirkning på skolehverdagen hennes og siden vi ikke har noen svar på hva det er som feiler henne har jeg ikke informert læreren om hvorfor hun er så mye borte. Dvs han får beskjed om at hun er borte pga legetime, men ikke hva det gjelder. Lurer bare på om de finner det litt merkelig at hun stadig vekk er hos legen, og så blir levert på skolen, tilsynelatende frisk som en fisk.
Jeg vet at vi ikke har plikt til å informere, Vesla synes det er litt flaut, og jeg føler det er en elefant i rommet hver gang jeg informerer om at hun skal til legen igjen uten å si noe mer. Hva hadde dere gjort?

Med den kontakten jeg har hatt, og har, med mine barns lærere, så hadde jeg helt sikkert gitt en kortfattet forklaring på hva som foregår, og årsaken til fraværet. Vi har hatt, og har, lærere som åpenbart blir bekymret for barna ved fravær, og som jeg vet setter stor pris på å få høre om det er noe.

Jeg hadde nok informert lærer tror jeg.

Jeg informerer om alt som kan tenkes å ha betydning for læreren å vite og har svært god erfaring med åpenhet overfor skolen. Noe slikt hadde jeg definitivt informert om, om bare ved å skrive det samme som du gjør her: skal til legen hyppig i tiden som kommer. Årsaken vil neppe påvirke skolegangen hennes og hun trenger ingen tilrettelegging i forbindelse med dette.

Hva skulle være grunnen til å ikke informere om slikt?

Luvi skrev:

Jeg hadde nok informert lærer tror jeg.

Selv om barnet egentlig vil holde det for seg selv og synes det er flaut? (Det er virkelig ikke flaut, det handler om nyrene hennes, men hun må levere urinprøver og det er visstnok dødsflaut 🙄 )

Læreren finner jo ut at hun er hos legen uansett, og da kan man jo likegodt si at det legebesøkene vil være av en viss hyppighet i tiden som kommer. Man trenger jo ikke si at det er nyrene, men man kan jo si at det ikke er grunn til engstelse og at barnet syns det er flaut og ikke ønsker at det skal snakkes om.

Jeg hadde sagt fra, vi har god kontakt med lærer så for meg er det naturlig å si det.

Det viktigste er jo egentlig å få frem at det ikke er grunnlag for å bekymre seg, syns jeg.

Imma skrev:

Selv om barnet egentlig vil holde det for seg selv og synes det er flaut? (Det er virkelig ikke flaut, det handler om nyrene hennes, men hun må levere urinprøver og det er visstnok dødsflaut 🙄 )

Jeg ville sagt det som teofelia foreslår. Trenger jo ikke å si at hun skal levere urinprøver.

Jeg ville sagt som Teofeila, og gjerne også sagt til at barnet selv ønsker lite fokus på dette.

Ja, får si det neste gang da. Jeg tror ikke han er så bekymret, men det er vel greit å si at det kommer til å være sånn litt fremover.

Hvor gammel er Vesla?
Jeg er veldig tilhenger av at barn tidlig skal forstå at de har et privatliv, og at det er (relativt) valgfritt hva som skal deles med hvem.
Vi har også vært i situasjoner med utredninger, hyppige legebesøk, prøvetaking og annen behandling, og så lenge det ikke har noe relevans til hvordan barnet hadde det i skoledagen har vi kun gitt overfladisk info om fraværet.

Jeg synes det er veldig fint å få informasjon som ting som gjør at jeg kan ta hensyn dersom det trengs.

Imma skrev:

Selv om barnet egentlig vil holde det for seg selv og synes det er flaut? (Det er virkelig ikke flaut, det handler om nyrene hennes, men hun må levere urinprøver og det er visstnok dødsflaut 🙄 )

Ja, egt. Kanskje ikke nødvendigvis akkurat hva det gjelder, men at det er en helsetilstand som medfører litt fravær fremover ville jeg nok nevnt ja.

Jeg synes det er veldig greit å få slik info. Faktisk fikk jeg nettopp en a-ha-opplevelse i forhold til en elev og hans diagnose. (Som etter elevens eget ønske ikke ble sagt noe om før nå.) Kan selvsagt ikke si mer, men det er nesten alltid en fordel å vite litt. Ikke for å lage oppstyr og mase med eleven, men bare for å være litt OBS og føre var.

Jeg er vant til å få informasjon om det aller meste - stort og smått - og synes det er naturlig.

Jeg informerer om det meste, og dette hadde jeg garantert informert om.
Du trenger jo ikke å nevne urinprøvene.

Jeg hadde sagt fra til læreren. Og gjerne informert om at barnet synes det er flaut slik at det ikke blir fokus på det på skolen.

Hva er det med nyrene hennes? (Jeg venter selv på nyretransplantasjon så er jo naturligvis litt opptatt av dette)

Jeg får heldigvis informasjon om stort og smått. Ikke nødvendigvis detaljer, "utredes for magen" kan jo være så mangt. Men nok til at jeg vet at ungen sliter med noe og nok til at jeg kan ta hensyn.

Absolutt en fordel å få vite, særlig siden det dreier seg om mange legebesøk. Jeg hadde i alle fall blitt bekymret dersom en elev til stadighet var til legen og jeg ikke fikk vite noe om årsaken. Også lettere å ta hensyn.