Hvor nøye er dere?

Jeg strikker en vest nå, bestående av bakstykke og to forstykker. Forstykkene er med mønster, samt div fellinger for midje og skrå foran, så tunga må holdes rett i munnen.

Da jeg gikk i gang med forstykke nr to, så oppdaget jeg et par feil jeg hadde gjort med det første. Den groveste feilen var en felling, i forbindelse med hullmønster. Jeg skulle strikket tre masker rett sammen, men fulgte oppskriften for motsatt forstykke hvor da en maske skulle taes løst av, strikke to sammen og så løfte den løse over.

Dette vistes i grunn veldig godt, for masken som ble etter denne fellingen ble liggende feil.

Videre så ble det feil antall riller nederst, før mønsteret begynte. Jeg glemte å tenke speilvendt på hvilken side som ble rettsiden...

Vel, da forstykke nr to var ferdig, så satt jeg og veide for og i mot...rette opp eller gi f...

Jeg viste mannen feilene, og han så dem jo, når jeg pekte på, men han mente at det var bagateller. Men hva søren vet en mann om strikking?? 😛

Enden på visa ble at jeg rekte opp det første forstykket, for jeg vet at jeg ville irritert meg grønn over dette. Og nå sitter mannen her og rister oppgitt på hodet av meg... "du kunne jo tatt på deg denne vesten i morgen"

Hvor nøye er dere med håndarbeid? Hva skal til for at dere rekker opp et større arbeid for å starte med blanke ark igjen?

Om jeg hadde gjort en sånn feil ville jeg rekket opp jeg og. Derfor strikker jeg ikke i flere farger.

Jeg driver med en genser nå og har klart det kunststykket og felle feil sted den ene gangen, midt bak i stede for i siden. Jeg rekker ikke opp dette, for den er bare til storebror og han kommer ikke til å se seg på ryggen. Det vises veldig lite og da.

Før i tiden hadde jeg slengt hele greia inn i et skap og latt det råtne. Nå hadde jeg rekket opp og strikket på nytt. Og mannen min hadde ristet like mye på hodet som din.

Men jeg er visst over grensen for pirkete, jeg hadde rekket opp uansett hvor liten feilen var, tror jeg. Halloo, jeg er den som irriterer seg over den bittelille flekken med veggfarge som jeg sølte i taket da jeg malte og som bare er synlig på ti centimeters avstand og med lupe!

Jeg ville rukket opp, men jeg vet at mange andre overlever sånne feil helt fint. Er de på synlige steder?

Jeg rekker opp, til min manns måpende forferdelse. Han er pussig nok like forferdet etter 12 år.

Ikke alle rekker opp, hverken min mor eller svigermor rekker opp om de gjør feil som kan "fjomses" til.

Kommer an på hvem jeg strikker til. Er det til meg selv eller ungene, så kan jeg godt leve med små feil som ikke viser spesielt godt. Men dersom det er til noen andre klarer jeg ikke å levere fra meg noe med feil.

Jeg er kjempenøye. Det hadde irritert meg noe så inn i hampen hvis det var synlige feil på noe jeg hadde strikket.

Så jeg hadde rekket opp og begynt på nytt. Alternativt sagt noen velvalgte ord og slengt hele strikkedriten innerst i et skap. 😀

Før kunne jeg latt det passere. Det er jo tross alt hjemmelaget...

Nå derimot rekker jeg opp. Jeg orker ikke tanken på graverende feil i strikketøyet. Enkelte småfeil som ikke vises eller har noen betydning lar jeg gå. Jeg strikker en del på frihånd uten mønster og da er det ingen som kan ta meg på det uansett 😉

Det skal lite til av synlige feil før jeg rekker opp."Usynlige" feil kan jeg la passere. Passelig pirkete, altså.

Eg rekker opp, viss det er synleg. Viss det ikkje vil vise, lar eg det vere. Det er stor forskjell på ein feil under ermet og på ein feil i halsfellinga. Eg har slutta å slenge slikt inn i skapet, for det kjem aldri ut igjen.

Godt å se det ikke bare er meg.

Små usynlige feil rekker jeg ikke opp. Har noen plagg, både til meg og barna, med små mønsterfeil. Men da feil som trolig ingen ville sett om de aldri så mye lette etter det.

Denne vesten jeg holder på med er ensfarget, men spesielt den feilen jeg gjorde med felling ble veldig synlig. I hvertfall i mitt hode.

Er kommet over halvveis på forstykke nr tre nå, så jeg angrer ikke for at jeg valgte å rekke opp. Blir nok vest i løpet av uka allikevel.

Hvis det er en feil jeg kan se, rekker jeg opp.

Jeg rekker opp. Liker at det blir ordentlig når jeg gjør et prosjekt.

Rekker opp. Min farmor sa alltid at det er ingen som spør om hvor lang tid du har brukt, de spør om hvem som har gjort det. Da vil jeg at det skal se bra ut..

Rett ned i skuffa med det. Og så begynner jeg på noe nytt i stedet. 😀