I gamle dager, dvs. før jeg leste den fantastiske bismak-på-det-hjemmelagde-smøret-tråden, ville jeg ha stoppet og ventet og kanskje til og med gått ut av bilen for å strekke bena og se meg litt rundt. Men etter bismaktråden villle jeg nok ha stanset bilen, ropt etter bonden (eller bondinen) og prøvd etter beste evne å hjelpe til. Hadde det vært en bondine som gikk der i kjeledressen, ville jeg nok også forsøkt å få igang en skikkelig melke- og smør- og FP-prat. Jeg hadde vært helt overbevist om at det var Floksa jeg traff, nemlig.

Nå er jeg slett ikke sikker på omn det hadde vært særlig hjelp i meg, annet enn at jeg er godt til å sjusje kuer avsted etter lang trening med naboens kuer på hytta til foreldrene mine. De gjør jo ingen fortred, men når de kommer for å drikke av plaskebassenget hvor det allerede befinner seg lamslåtte og vettskremte småbarn, så må man jo sjusje litt, synes jeg.
Og hvorfor har vi ikke ku-smiley'er på FP?