Svigerforeldre

(kilde: "Pike mot samtiden" (blogg) )





Svigerforeldre har et noe frynsete rykte.
Ihvertfall svigermor. Svigerfar presenteres gjerne som en noe søt, kuet og stakkarslig, men hjelpsom og vennlig mann.

Hvordan er virkeligheten?

Jeg kjente aldri min svigerfar, men min (eks)svigermor har jeg opplevd både sånn og slik.
Hun har irritert vettet av meg med sin frenetiske (dog omsorgsfulle ) innblanding (kan fremdeles gjøre det selv om jeg og mannen er skilt og mannen er død...)

Hun har likevel alltid vært en fantastisk støtte for meg i forhold til eksmannens lite sjarmerende oppførsel, og er et flott menneske på mange måter.

Hvordan er ditt forhold til svigers? Stemmer myten for deg?

Jeg har verdens snilleste og greieste svigermor og svigerfar jeg. Lite innblanding, og i det hele tatt. Helt perfekt.

Jeg har ingen svigerforeldre igjen.

Når det er sagt, vil jeg poengtere at min søte svigermor var verdens nydeligste. Hun var full av omsorg og fandenivoldskhet, og støttet og hjalp som best hun kunne. Fine damen.

Mitt forhold til svigeres er varierende.
Jeg øver og øver på kamelsvelging og å ikke ta ting så hevert. Jeg kommer meg for hver dag.

Myten stemmer ikke for min del. Jeg er velsignet med en usedvanlig oppegående svigermor, hun er omtenksom og engasjert, men klarer likevel fint å unngå å "blande seg". I tillegg er vi veldig på nett når det gjelder humor, hvilket i like stor grad kan sies om svigerfar. Han har også den store fordelen at han fortsatt spiller trommer i progrockband, og det er jo rett og slett bare kult.

De er skikkelig mc-rånere.

Kule.

Joika skrev:

De er skikkelig mc-rånere.

Kule.

Det var eks-svigermora mi..

Jeg kunne ikke hatt bedre svigerforeldre.

Svigermor er en perle. Svigerfar er en forvokst tenåring som nekter å komme ut av ego-boblen sin.

Jeg har veldig fine svigerforeldre, og føler at vi står hverandre nær etter 13 år.

Før Mazungen var forholdet til svigermor veldig godt. Men når hun skiftet kjæreste ble det litt anderledes. Svigermor var veldig vanskelig for meg å forstå i forhold til Mazungen. Hun var overintens, jeg hadde alltid for lite klær passet ikke nok på osv osv osv, samtidig så vi henne ikke på ukes og månedsvis. Så dukket hun opp med overfokus. Jeg syntes det var vanskelig og har bitt meg mye i underleppen.

Jeg har vokst opp med tantebarn og dømmer vel litt etter min mors adferd da. Svigermor tilbød seg aldri å ta Mazungen en tur så jeg fikk hvile når jeg var på det mest slitene, eller hjelpe oss når vi begge var syke og slet med å klare å ta vare på barnet i feberus.

Nå har det gått seg til Mazungen selv maser på at svigermor må ringe eller komme oftere, og det hjelper. Jeg har lært meg å være mindre "synlig" når jeg biter tennene sammen.

Svigerfar er ikke så interessert og det er først nå i det siste han snakker noe særlig med mazungen. For meg har det vært lettere å forholde meg til for det er litt mere stabilt. Kjæresten hans stiller opp om vi trenger barnepass osv, men jeg vil ikke belaste henne for mye for hun har egene barnebarn som hun passer veldig mye.

Det at jeg har brukt svigerfars kjæreste en del bringer jo svigermor veldig på banen. (Sleip)

Jeg har en veldig ålreit svigermor. Hun er en kul dame, vi har mange felles interesser. Hun er politisk engasjert, kulturinteressert, reiseglad og litt jålete. Det hender jeg har savnet litt mer bestemorengasjement, men det kommer seg. Hun er mer av typen som lærer guttungen rampestreker heller enn barnesanger, og hun har aldri funnet på å bake boller til ham eller noe slikt som min mor gjør. Hun tar ham dog med på teater, leser bøker for ham og drar igang håndarbeidsprosjekter (hun er kunstner). Guttungen er veldig glad i henne, og det er jeg også.

Har verdens beste svigerforeldre. Har ett utrolig godtforhold til dem. De er jo nesten som steforeldre for meg, har jo vært sammen med sønnen deres siden jeg var 15. Jeg er utrolig glade i dem og takknemlig for alt de gjør for oss, eneste er at jeg kunne ønske de ville være barnevakter innimellom, men de orker sjeeeeeldent det. Mannen har ett minst like godt forhold til mine foreldre.

Jeg har veldig flotte svigerforeldre, det er bare så synd at de bor så langt unna som de gjør. De har en flott evne til å stille opp uten å blande seg, og det er ikke noe problem å ha dem på besøk over lengre tid.

Jeg har et fantastisk godt forhold til min svigermor!
"Svigerfar" er det ingen her som har sett siden ca 1968.

Hun er et tvers gjennom vidunderlig menneske, en varm og omsorgsfull person, en sterk og tøff kvinne med sine meningers mot og bein i nesa.
Hun er på mange måter mitt forbilde, jeg har nesten et bedre forhold til henne enn til min egen mor.
Hun på sin side har sagt at jeg er den beste svigerdatteren hun kunne fått og at jeg er som en datter for henne.
Hun forguder barnebarnet sitt, og det er gjensidig, poden elsker sin Besta.
Nå bygger vi generasjonsbolig på tomten hennes, det blir fint å bo så nærme henne og ha større mulighet til å ramle innom på kaffe.

Jeg har ingenting å utsette på mine svigerforeldre.

Det hender svigermor gjør ting som nok kan komme i kategorien "blande seg inn", men jeg bare lar det passere. De bor langt unna oss og hvis de vil vaske huset og lage mat når de er på besøk så hver så god! *dårlig husmorTM* (Mulig jeg hadde sett annerledes på dette dersom vi bodde i samme by?)

Noen som kjenner til henne? :

Uff nå var jeg stygg.

Umuriel skrev:

Jeg har ingenting å utsette på mine svigerforeldre.

Det hender svigermor gjør ting som nok kan komme i kategorien "blande seg inn", men jeg bare lar det passere. De bor langt unna oss og hvis de vil vaske huset og lage mat når de er på besøk så hver så god! *dårlig husmorTM* (Mulig jeg hadde sett annerledes på dette dersom vi bodde i samme by?)

Er jeg avbalansert og rolig, så kan overnevnte også gjelde for meg.

Tante Grønn skrev:

Svigermor er en perle. Svigerfar er en forvokst tenåring som nekter å komme ut av ego-boblen sin.

Mine svigerforeldre er døde, men de var nøyaktig beskrevet her.

Har verdens beste "svigerforeldre" om man kan kalle det det. Er jo ikke gift, og litt på og av.
De stiller opp når de har anledning, men bor sørgelig langt unna oss, så det blir ikke så ofte som vi kunne ønske 🙂