Alene med bjørn eller mann i skogen?

For min del er jeg like lite engstelig for å møte mann eller bjørn i skogen, så jeg valgte nederste alternativ. Men jeg foretrekker å være alene.

Den norske varianten er kanskje fjott eller flott i staden for mann eller bjørn?

Bortsett frå det, ville valgt mann foran bjørn.

Jeg forstår at menn i mange land er upålitelige. Men at en kvinne liksom heller vil ned i en bjørnegrop i zoo enn en grop med menn, skjønner jeg ikke.

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å anbefale dokumentarene Du er ikke alene og Å drepe en tiger på Netflix. Sånn apropos menn. De gjorde inntrykk.

Pelle skrev:

Jeg forstår at menn i mange land er upålitelige. Men at en kvinne liksom heller vil ned i en bjørnegrop i zoo enn en grop med menn, skjønner jeg ikke.

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å anbefale dokumentarene Du er ikke alene og Å drepe en tiger på Netflix. Sånn apropos menn. De gjorde inntrykk.

Det tror jeg da så gjerne du ikke forstår. Spørsmålet har aldri vært grop, men å støte på bjørn eller mann i skogen eller villmarka eller et annet sted man er alene.

Jeg har møtt både menn og bjørn i skogen. (Sistnevnte i en nasjonalpark i USA.) Begge deler går helt fint. Men ettersom menn er hakket mer vanlig, så foretrekker jeg det.

Jeg leste et sted en statistikk (orker ikke finne kilde, så bruk salt!) at noe sånt som 7% av amerikanere tror de vil kunne slå en tiger i en slåsskamp. Enda flere mente de kunne slå en bjørn.

Og sånne diskusjoner blir jo alltid dratt ut i de ytterpunktene der disse folka lever, og da blir de jo på alle måter meningsløse.

Aller helst vil jeg møte en mann som kan redde meg fra bjørnen

Hvis man skal se på amerikansk statistikk (og dette er jo en diskusjon som kommer fra en amerikansk kontekst), så er det flere kvinner som blir skadet og drept av fremmede menn enn av bjørn. Det gjelder også selv om man regner det i forhold til hvor mange menn og hvor mange bjørner som finnes. Og det gjelder også selv om man bare ser på kvinner som bor et sted der de kan komme til å treffe på bjørn. (Ikke minst er det sannsynlig at det er ekstremt mye mindre mørketall når det gjelder rapporter om at noen har blitt angrepet av bjørn.)

Men dette handler jo ikke egentlig om statistikk. Det handler om hvordan kvinner opplever verden, hva de er redde for og hvorfor. Spørsmålet er ikke hva som er objektivt farligst, men hva de som blir stilt spørsmålet er mest redde for. Og det kan jo ikke andre folk vite noe om eller argumentere dem vekk fra.

Det er selvfølgelig veldig synd at mange kvinner er redde for tilfeldige menn som de ikke kjenner, men det som først og fremst er synd, er jo grunnen til at de er redde. Den grunnen blir ikke noe mindre relevant fordi mange menn blir sinte og argumenterer mot opplevelsen og sier «not all men» etc. Det handler ikke om å demonisere menn eller å tro at alle menn er overgripere, men om at man ikke vet hvilke menn som er overgripere.

Jeg har sett mange kommentarer, både nå i forbindelse med denne her og i mange tidligere diskusjoner, som handler om hvor kjipt det er for menn som plutselig blir fortalt at vilt fremmede kvinner ser dem som en trussel. Jeg har fremdeles store problemer med å ha respekt for menn som synes det er verre for dem at kvinner er redde for dem enn det er for kvinnene at de går rundt og er redde.

- Nå var det jo ikke det du spurte om, him. 😀 Personlig ville jeg blitt mer bekymret over å møte en bjørn i skogen enn en mann, særlig hvis det er snakk om å faktisk møte. Jeg ville ikke like å møte en elg i skogen heller. Ville dyr er farlige, særlig hvis de blir redde, og de fleste av dem vil bli redde hvis de plutselig er innen møtedistanse fra et menneske.

My skrev:

Aller helst vil jeg møte en mann som kan redde meg fra bjørnen

Akkurat det hadde jeg tenkt til å svare også.

Jeg kan ganske mye om bjørn. Og foretrekker bjørn over mann 100 av 100 ganger. En bjørn er forutsigbar og har ganske definerte rammer for hva som provoserer og hvordan unngå det. Det kan ikke sies om menn.
Og jeg bor slik at bjørn er et absolutt aktuelt tema. Bjørn er ikke det jeg ville vært bekymret for i skogen.

Også vil jeg presisere at redde dyr, som har en mulighet til å flykte, flykter. 100 av 100 ganger. Et sint eller truet dyr kan angripe.

Skog og skog, men jeg snubler over menn støtt på fjellet og har ikke tenkt at jeg heller ville møtt bjørner.

Jeg løper ganske fort nedover, da. De skulle fått et heft om de prøvde seg på noe jeg ikke ville. Mennene.

Det jeg synes er mer interessant er spørsmålet om man vil møte en bjørn eller en mann som angriper deg. Der hadde jeg heller ønsket meg en bjørn enn en mann, for da spiller intensjonen til vedkommende inn. Jeg tror jeg hadde hatt større sannsynlighet for å slippe unna en angripende bjørn enn en angripende mann.

Jeg går rett som det er i fjellet, og rett som det er treffer jeg menn der. Og da hilser vi og går videre, så jeg har krysset av for at jeg heller vil møte mann enn bjørn, men jeg har fulgt diskusjonen på some, og har null problemer med å skjønne at mange velger bjørn. Jeg har større problemer med alle de (stort sett amerikanske) mennene som blir gretten og snurt og hånlig av at kvinner er reddere menn enn bjørner.

IzziCreo skrev:

Jeg tror jeg hadde hatt større sannsynlighet for å slippe unna en angripende bjørn enn en angripende mann.

Hva får deg til å tro det? En bjørn kan løpe i 50 km/h, du har ingen sjansen til å løpe fra den. Den kan også slå deg i hjel med ett eneste slag, og veier opp mot 200-300 kg (avhengig av kjønn).

Det jeg synes er tristest med denne diskusjonen er at den undergraver kvinners reelle frykt for menn. Det er først og fremst en meningsløs sammenligning, og dessuten menn de kjenner mye farligere for kvinner enn menn de ikke kjenner (statistisk sett). De fleste kvinner som opplever vold eller overgrep, eller blir drept, kjenner gjerningsmannen. I de fleste tilfellene er det nåværende eller tidligere partner, eller en de tror er vennen deres.

I Norge - en mann. I usa - en Bjørn.

Jeg går mye tur, og møter jo støtt og stadig menn. Det er ikke noe jeg går rundt og er redd for.

Men for en tid tilbake gikk jeg tur med en venninne. Da vi nærmet oss huset hennes så møtte vi en litt innpåsliten type, som også hadde en stor hund. Det var flere småting som han sa og gjorde at vi begge (vi snakket om det senere) bare sto og snakket litt ekstra lenge etter at han hadde gått videre, for han skulle samme vei som meg. Det siste strekket er veldig mørkt på høst og vinter. Da vi etter noen minutters skravling skulle gå hvert til vårt og regnet med at han var langt av gårde, oppdaget vi at han og hunden sto og gjemte seg i skyggene bortenfor oss. Da gikk vi sammen motsatt vei, og og jeg traff heldigvis en bekjent som jeg kunne ta følge med hjem til slutt. Nå er det jo slettes ikke sikkert han var farlig, kanskje han bare var rar og selskapssyk. Men det forundret meg hvor skvetten jeg ble en stund etter dette. Og det sammenfaller med en del andre opplevelser jeg har hatt ellers også, at de aller, aller fleste menn er jo harmløse og snille, men de få som ikke er det, de har så stort overtak.

Input skrev:

Dette er jo en «diskusjon» fra USA. Der er det flere bjørner og de er i større grad presset enn i Norge.


Poenget er at det er en helt meningsløs sammenligning. Det er SVÆRT få kvinner som faktisk treffer en vill bjørn i løpet av livet, mens alle kvinner omgås menn. Bjørnen som flykter møter du jo faktisk ikke. Det finnes under 200 bjørner i Norge, selvfølgelig er det statistisk flere kvinner som blir drept av menn enn av bjørn. Når hørte du sist om en kvinne som ble drept av en mann hun tilfeldig møtte i skogen? Det er det du må sammenligne, om du skal trekke inn statistikk.

Det er rett og slett veldig skummelt å demonisere menn på denne måten. Det blir selvforsterkende. Og denne diskusjonen er så fordummende at jeg blir helt matt.

Jeg er helt enig med deg. Dette er grunnleggende statistikk. Og selv om jeg forstår poenget med den opprinnelige diskusjonen; det å bli utsatt for overgrep fra en mann er problematisk på så uhorvelig mange måter, annet enn selve angrepet (i motsetning til det å angripes av et rovdyr), så demoniseres menn. Og det bidrar på ingen måte positivt til debatten. Det er bare billig retorikk.

Input skrev:

Hva får deg til å tro det? En bjørn kan løpe i 50 km/h, du har ingen sjansen til å løpe fra den. Den kan også slå deg i hjel med ett eneste slag, og veier opp mot 200-300 kg (avhengig av kjønn).

Det jeg synes er tristest med denne diskusjonen er at den undergraver kvinners reelle frykt for menn. Det er først og fremst en meningsløs sammenligning, og dessuten menn de kjenner mye farligere for kvinner enn menn de ikke kjenner (statistisk sett). De fleste kvinner som opplever vold eller overgrep, eller blir drept, kjenner gjerningsmannen. I de fleste tilfellene er det nåværende eller tidligere partner, eller en de tror er vennen deres.

En bjørn vil i utgangspunktet ikke drepe et menneske. Den vil forsvare seg om den føler seg truet. Antakelig stukket av på et tidspunkt. Dyr som angriper gjør det i forsvar. En mann som gjør det, gjør det av ondskap. Stor forskjell. Og det gjør situasjonen mer uforutsigbar i mine øyne.

Jeg har ikke hørt denne problemstillingen før, og derfor ikke debatten rundt. Som jeg poengterte så synes jeg, personlig, at det er lite interessant å spørre generelt om en mann og en bjørn. Jeg er ikke redd for å møte hverken mann eller bjørn in general. Men én som angriper er noe annet, så derfor tok jeg utgangspunkti det. En bjørn kan drepe deg, men sannsynligheten er minimal. Den er mer interessert i å skremme deg.

Det interessante er hvordan vi mennesker tenker forskjellig rundt situasjoner, og hvordan vi problemløser. Jeg er oppvokst på gård, og hatt elg tett innpå og alene mange ganger både plutselig og mer "der er du og her er jeg". De kan også angripe, men sannsynligvis ikke.

Nå sa du jo faktisk angripende bjørn da. Det er virkelig vilt absurd å tro at du kan slippe unna en angripende bjørn, med mindre du i dette tenkte scenarioet har våpen.

Jeg er vokst opp i skauen selv og har møtt elg masse ganger. Er ikke redd for det i det hele tatt. Men en elg som har bestemt seg for å angripe er også noe helt annet. Noe som kunne skjedd om den feks opplevde at jeg var mellom den og kalven, eller var en trussel mot kalven. Og en angripende elg ville jeg, med rette, vært livredd.

Å si at man har bedre sjanser i møte med en angripende bjørn enn en angripende mann understreker jo bare hvor utrolig meningsløs denne debatten er. Og virkelighetsfjern. Og ikke minst ødeleggende for det som ER den viktige saken, nemlig at kvinner HAR reell grunn til å være redd menn og at kvinner er utsatt. Men dette bidrar jo kun til å underminere saken.