Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

Jeg synes det skal være veldig spesielle grunner om man skal utebli.

Skilpadda skrev:

Du har sånne smarte venninner, du, Teo. Klart jeg er enig med henne. Og med Divine også; hvis man synes barnedåp er så ille at man ikke vil overvære det, så bør man heller ikke takke ja til å være med og feire styggedommen.

Tenker du det samme om navnfest? Altså, dersom en person har et intenst hatforhold til HEF som arrangerer seremonien, men allikevel ønsker å være med på festen for å feire barnets navn. Mitt inntrykk er at svært mange som døper ser på dåp som en markering av at barnet har fått navn.

:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Kirsebær skrev:

:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Kudos for fantastisk kul kjepphest! På alvor, jeg er ikke ironisk altså.

Irma skrev:

Tenker du det samme om navnfest? Altså, dersom en person har et intenst hatforhold til HEF som arrangerer seremonien, men allikevel ønsker å være med på festen for å feire barnets navn.

Det ville kanskje komme an på hvordan det hele var formulert, tror jeg. Jeg ville anta at man i mindre grad "feirer seremonien" når det er snakk om en navnefest - døper man barnet, inviterer man vel til dåpsfest, så det ligger i det (synes jeg) at det er dåpen som er utgangspunktet for feiringen. (Men nå har jeg vel aldri vært i hverken HEF-navnefester eller dåpsfester.)

Irma skrev:

Mitt inntrykk er at svært mange som døper ser på dåp som en markering av at barnet har fått navn.

Det er sikkert sant, men hvordan det? Hvis man selv synes det er så skrekkelig med kirkelige seremonier, så vil man da antagelig ikke synes det er så veldig "formildende" omstendighet at de aktuelle foreldrene ikke har noe spesielt bevisst forhold til dette aspektet, skulle jeg tro.

Irma skrev:

Tenker du det samme om navnfest? Altså, dersom en person har et intenst hatforhold til HEF som arrangerer seremonien, men allikevel ønsker å være med på festen for å feire barnets navn. Mitt inntrykk er at svært mange som døper ser på dåp som en markering av at barnet har fått navn.

Ja, hvis man haaaaater HEF og skyr dem som pesten, så synes jeg det blir feil å være med på festen. Festen er jo en feiring av at barnet har vært gjennom seremonien.

For å sette det VELDIG på spissen, jeg hadde ikke stilt opp på festen dersom jeg hadde blitt invitert til nynazistdåp (om det nå er noe som heter det), selv om festen ikke hadde et eneste nazistisk element i seg.

Kirsebær skrev:

:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Ja, selvfølgelig kan man alt. Men man risikerer jo å skuffe eller støte andre mennesker. Jeg syns dette handler om respekt for de som har invitert til barnedåp. Dropper man kirka uten god grunn syns jeg det er litt respektløst. Jeg har nylig døpt minstesøster. Jeg ville blitt veldig skuffet om noen droppet kirka og kun kom til selskapet etterpå. Det ville forundret meg også. Inviterer man til barnedåp inviterer man til barnedåp, ikke bare til selskapet etterpå.

Intrisangt. Jeg har alltid tenkt at det er ganske valgfritt, nettopp fordi en del føler seg utilpass under gudstjenester. Jeg har alltid møtt opp selv, altså, men jeg har pleid å tenke at det måtte være greit å bare komme i selskapet etterpå.

Kirsebær skrev:

Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:

Jeg liker heller ikke ordet "bør". Men når man bryter med tradisjon, så synes jeg at man skal fortelle de involverte hvorfor man gjør det. Jeg hadde blitt litt satt ut dersom ingen hadde møtt opp i kirka da jeg døpte mine barn, man hadde stilt mannsterke til festen. Dette fordi det ville ha vært en reaksjon overhodet ikke hadde ventet meg. Hadde de snakket med meg på forhånd og forklart hvorfor de ikke stilte i kirka, så hadde jeg nok taklet det mye bedre. Man MÅ ingenting, men kan trenger ikke være UFIN av den grunn.

Jeg vet at jeg ville blitt mer uglesett av Familien hvis jeg hadde droppet både dåpsfeiring og dåpshandlingen enn hvis jeg bare hadde droppet dåpshandlingen som i Familien utelukkende blir gjennomført av hensyn til tradisjon og forventinger. Jeg har droppet begge deler i Familien, faktisk. Av forskjellige grunner (som jeg ikke har tenkt å dele her ).

Skilpadda skrev:

Det er sikkert sant, men hvordan det? Hvis man selv synes det er så skrekkelig med kirkelige seremonier, så vil man da antagelig ikke synes det er så veldig "formildende" omstendighet at de aktuelle foreldrene ikke har noe spesielt bevisst forhold til dette aspektet, skulle jeg tro.

Jeg tenker at hva foreldrene legger i selve seremonien (hvor den nå enn skal gjennomføres) og festen sier litt om hvorvidt man handler dobbeltmoralsk eller ikke, dersom man dropper seremonien men gjerne vil stille til festen. I slike situasjoner kan det sikkert være en fin ting og prate sammen.

Divine skrev:

Ja, hvis man haaaaater HEF og skyr dem som pesten, så synes jeg det blir feil å være med på festen. Festen er jo en feiring av at barnet har vært gjennom seremonien.

Snakker du for alle nå i siste setning, eller for deg selv? Vi valgte HEF-seremoni for Poden, og festen var ikke en feiring av seremonien for oss. Festen var en feiring av at gutten hadde fått navn.

Irma skrev:

Jeg tenker at hva foreldrene legger i selve seremonien (hvor den nå enn skal gjennomføres) og festen sier litt om hvorvidt man handler dobbeltmoralsk eller ikke, dersom man dropper seremonien men gjerne vil stille til festen. I slike situasjoner kan det sikkert være en fin ting og prate sammen.

Ja, prate sammen blir sjelden feil. Jeg snakket såklart ut fra meg selv - jeg ville ikke finne på å f.eks. være fadder ved en dåp, selv om dåpsbarnets foreldre selv ikke oppfattet dette som en religiøs greie, fordi jeg oppfatter det som en religiøs greie. Og hvis jeg syntes en gudstjeneste var så ille at jeg følte at det stred mot mine prinsipper å overvære en (noe jeg ikke synes, altså), så ville nok de samme prinsippene tilsagt at jeg heller ikke ville være med på feiringen av dette. (Hvis man derimot f.eks. bare synes det er kjedelig å være i kirken, synes jeg det er en dårlig unnskyldning og egentlig ganske uhøflig.)

Jeg ville synes det var rart å møte til middag/fest etterpå, men ikke i kirka. Det ville vært rart å ikke møte opp på en HEF-navnefestseremoni også hvis man har fått innbydelse dit (her er det jo av og til litt begrenset hvor mange som får være med fra hver familie) hvis man ikke har noen god grunn til å utebli. Det samme gjelder forsåvidt konfirmasjoner og bryllup.

Irma skrev:

Snakker du for alle nå i siste setning, eller for deg selv? Vi valgte HEF-seremoni for Poden, og festen var ikke en feiring av seremonien for oss. Festen var en feiring av at gutten hadde fått navn.

Jeg snakker egentlig for alle. Hvis man har seremoni og fest på samme dag, så er vel det mest naturlige å anta at de to elementene hører sammen? Men de navnefestene jeg har vært på, har vært rene navnefester uten en seremoni i forkant, så jeg tar ikke utgangspunkt i praktisk erfaring her altså.

Divine skrev:

Jeg snakker egentlig for alle. Hvis man har seremoni og fest på samme dag, så er vel det mest naturlige å anta at de to elementene hører sammen? Men de navnefestene jeg har vært på, har vært rene navnefester uten en seremoni i forkant, så jeg tar ikke utgangspunkt i praktisk erfaring her altså.

Ok, da kan du trekke i fra et unntak i fra de alle du snakker på vegne av. For oss var festen det viktigste, og absolutt ingen feiring av selve seremonien i Oslo rådhus. Derfor ville det vært helt greit å ikke komme til seremonien i vårt tilfelle. Nå var det begrenset med plasser til seremonien, så de fleste som kom til festen hadde ikke deltatt på seremonien.

Er man invitert og har takket ja, så bør man gå i kirken.

Irma skrev:

For oss var festen det viktigste, og absolutt ingen feiring av selve seremonien i Oslo rådhus. Derfor ville det vært helt greit å ikke komme til seremonien i vårt tilfelle. Nå var det begrenset med plasser til seremonien, så de fleste som kom til festen hadde ikke deltatt på seremonien.

Men da inviterte du kanskje ikke til seremonien heller, men til selskapet? Dersom man inviterer noen til barnedåp, inviterer man jo til barnedåpen, og da syns jeg ikke at man kan betrakte seremonien og selskapet etterpå som to separate hendelser. Dersom man kun ønsker gjester til selskapet, eller ikke bryr seg om de kommer i kirka, da vil man vel velge å invitere til selskap og ikke til barnedåp.

ElinM skrev:

Men da inviterte du kanskje ikke til seremonien heller, men til selskapet? Dersom man inviterer noen til barnedåp, inviterer man jo til barnedåpen, og da syns jeg ikke at man kan betrakte seremonien og selskapet etterpå som to separate hendelser. Dersom man kun ønsker gjester til selskapet, eller ikke bryr seg om de kommer i kirka, da vil man vel velge å invitere til selskap og ikke til barnedåp.

Vi inviterte til navnfest, ja. Jeg tenker forsåvidt ikke det spiller så stor rolle. Det jeg tenker spiller noen rolle er hva de som inviterer tenker. For noen betyr ordet "dåp" også "navnfest". Man kan selvsagt synes det er dobbeltmoralsk og teit å døpe hvis man legger noe annet i dåpen, men jeg kjenner nå iallefall mange som har både giftet seg, begravd og døpt i regi av kirken - men som er langt fra religiøse (kanskje var dåpen også et kompromiss mot den enes ønske) og som dermed legger noe annet i dåpsfesten enn selve dåpsseremonien. Det kan være at foreldrene faktisk ønsker at de som ikke ønsker å delta i dåpsseremonien allikevel blir med på festen. Da ville det jo være dumt å automatisk si nei til alt.