Fruktflua skrev:
Vet ikke hva det kommer av, men jeg har "tatt litt av" på det med at ungene mine kun fortjener det beste.
Før jeg fikk barn, var jeg sikker på at jeg skulle være nøktern, miljøbevisst, kjøpe brukt og ikke minst at jeg skulle lære barna mine å ta sine egne valg, tørre å være selvstendige, drite i hva andre mener og bli tøffe nok til å gå i det de vil.
Det vil jeg jo egentlig enda, selvsagt. Men jeg må innrømme at det er få jeg kjenner som har kjøpt dyrere ytterklær til barna enn meg. Det er ikke det at det trenger å være dyrt, tvert imot, men jeg ble plutselig veldig opptatt av kvalitet nesten over natta da ungene begynte i barnehage. Jeg investerer gladelig i skikkelige dresser, godt regntøy, gode sko, luer og vanter. Jeg vil være sikker på at frossenpinnene mine ikke fryser når mamma ikke er der og kan passe på. 😮
Jeg er vel etterhvert også blitt noe mer forfengelig på barnas vegne enn jeg var tidligere. Jeg bruker egentlig ikke mye penger på vanlige inneklær, men jeg oppdaget jo raskt da jeg begynte min internettkarriere at det var mye kult, litt sjeldent og ikke minst nokså rimelig å få tak i på nettet. For all del, de går også i H&M og Lindex-klær, men det finnes også andre merker i skapet etterhvert, og jeg kjøper stadig mindre på butikker type H&M, merker jeg. Det er jo så mye annet fint og rimelig å få tak i. Jeg kjøper egentlig ikke så mye klær heller, men ungene har besteforeldre som stadig handler litt. Og sist, men absolutt ikke minst: Jeg synes ikke ungene vokser så mye lenger. De er 3 og 6 år, og kan ha samme plagg i et år omtrent, enkelte plagg både to og tre år. Så når jeg teller over, så er det temmelig fullt i skapene deres.