Hva likte vi i 2023?

En av mine favoritter i fjor: Silent night - tror den er på HBO. En grøsser (uten blod og gørr) som virkelig satte meg ut!

Og en konsertopplevelse utenom det vanlige: DSCH - et "konsertteater" med Schostakovich's musikk, med Det Norske Kammerorkester. Forestillingen består av ulike tablåer/scener hvor musikerne fremfører utdrag fra musikken, i stemningsfulle kostymer. I en av scenene spiller de på instrumentene sine sittende på kofferter organisert som en togkupe, og går av og på toget, mens nye kommer til. I en morsom scene spiller to fiolinister en duett mens de er bundet sammen i ryggen på hverandre, mens de snurer seg over scenegulvet, akkompgansert av trekkspill! Generelt mye trekkspill her, i stedet for klaver. Det fine med denne oppsetningen er at den tilfører noe nytt. Det fremstår ikke som kleint eller påklistret, eller som gimmick. Bare stemningsfullt, og en helt ny måte å oppleve klassisk musikk. I år kommer den til Festspillene i Bergen. Ikke gå glipp av dette, hvis du liker klassisk, og spesielt Shostakovich! Eller hvis du er nysgjerrig på å kanskje begynne å like klassisk musikk...

https://www.fib.no/program/dsch/

Takk for tips Kanina. Nå vil jeg prøve å få med Helten til Bergen i juni 2024.

Bøker
Det utvilsomt beste jeg leste i år, og kanskje i hele mitt liv, var Infinite Jest (David Foster Wallace). Ekstremt vel verdt tida det tok, de første tre–fire bøkene jeg leste etterpå bleknet fullstendig i sammenligning (særlig Barbara Kingsolvers antagelig helt utmerkede Demon Copperhead, som handler om mye av det samme og som jeg leste rett etter), for hver eneste setning i Infinite Jest er formfullendt og kunne ikke vært annerledes. Den er ofte absurd, men ikke vanskelig, den er ekstremt morsom og fullstendig hjerteskjærende. Jeg kan ikke tro at det finnes noen bedre bok om avhengighet.

Ellers kan jeg anbefale to veldig korte bøker som en motvekt til IJ: Jeg hadde et ekstremt gledelig gjensyn med Helen DeWitt i kortromanen The English Understand Wool, som jeg ikke vil fortelle dere noe om fordi den er morsomst når man finner ut alt selv. Og så har jeg slått meg på Claire Keegan, og leste Small Things Like These rett før jul, og syntes det var en av de beste julefortellingene jeg har lest (grim, men nydelig).

Teater
Årets teateropplevelse var utvilsomt Vanya i London, hvor Andrew Scott spilte alle rollene i Onkel Vanja hypnotiserende virtuost. Kan godt hende han var den beste Sonjaen jeg har sett!

TV
The Bear sesong 1 og ikke minst 2 var nok det jeg likte aller best, men jeg elsket også Our Flag Means Death s2, Good Omens s2 og The Last of Us. Og så driver vi på med gjensyn av Better Call Saul (etter å ha sett hele Breaking Bad med ungene) og den er minst like fantastisk nå.

Film
Det var spesielt stor stas å se Drive My Car som opplading til Vanya (takk til Skilpaddas utrettelige dannelsesvirke!), syntes jeg – en virkelig nydelig meditasjon over mange av temaene i Onkel Vanja, og minst én nesten komplett oppføring! Jeg var ikke så mye på kino, men det var stort sett vel verdt det hver gang: Asteroid City og Oppenheimer var vel det jeg likte best.

Restaurant
Mat er kultur, bare se på The Bear! Mine beste restaurantopplevelser i Oslo i år var på Apostrophe, Varemottaket og Liminal. Hederlig omtale også til Zarathustra Meyhane, Kafeteria August, Vinoteket og Jimmy's!