Lærere: Alternative foreldresamtaler

Sambo er lærer. Han har fulgt en klasse fra 1. og nå går de i 5. klasse. Han er i gang med konferansetimer nå og kjenner at han er litt lei av den tradisjonelle måten å gjennomføre dette på. Han føler at det blir sagt det samme hvert år til de samme foreldrene.
Er det noen som har ideer til andre måter å gjennomføre slikt på?

Rap? Musikal? :tuller:

Hilsen lite kreativ lærer.


Men seriøst: Er ikke elevene med på utviklingssamtalen? Vi tar utgangspunkt i avtaler med enkelteleven og har samtale med eleven mens foreldrene er tilstede. Hva går bra og ikke bra, hva må jeg jobbe med og hva slags avtale skal vi lage til neste samtale o.l.

Kristin skrev:

Men seriøst: Er ikke elevene med på utviktingssamtalen? Vi tar utgangspunkt i avtaler med enkelteleven og har samtale med eleven mens foreldrene er tilstede. Hva går bra og ikke bra, hva må jeg jobbe med og hva slags avtale skal vi lage til neste samtale o.l.

Ja, det er slik det foregår. Men sambo føler det blir de samme samtalene med de samme barna/foreldrene hvert år.
Han vil "røske" opp litt.

(Jeg aner ikke hvordan annen måte slike samtaler kan foregå på, og jeg tror ikke han har noen særlig plan selv heller, men han vil gjerne høre om noen andre avvikler konferansetimene på andre måter.)

Jeg tror det er viktig at foreldrene får kommet på banen, men hvis barnet er med er det såklart barnet som må være i sentrum.

Hele skolen vår var på kurs i coaching før høstsemesteret, og det har jeg brukt mye i konferansetimene. Hele greia med coaching er at man ikke skal si svarene, bare spørre den det gjelder om mål, metoder, hindringer etc. For når folk får hjelp til å komme frem til noe selv, har det mye større virkning enn om noen bare serverer "svarene". Det er et veldig godt hjelpemiddel til å holde fokus på dem det gjelder og deres utfordringer.

Jeg er ingen lærer, men jeg er god på coaching, så når Bequita dro frem det, så kan jeg alltids komme med noen tips: Still hva, hvem, hvordan spørsmål - altså åpne spørsmål, unngå hvorfor - det er negativ ladet, så får man mer svar ut av folk.
Hva vil du oppnå - hvordan kan du oppnå det - hva kan jeg gjøre for å hjelpe/bidra - hva kan du bidra med selv osv.

Man får ta det beste fra flere verdener, så går det nok!

Eg er einig med Lille Ru. Ofte kan det vere lurt å legge ein del spørsmål i hendene på foreldra/eleven. Då vil ein kanskje komme fram til nokre kjerneproblem. Ofte er det vanskeleg for foreldre å vite kva dei kan tillate seg å snakke om, og det er i utgangspunktet læraren som set "rammene" for kva det skal snakkast om. Han kan t.d. spørje om foreldra merkar endringar (positive-negative), og kva for verdiar o.l. dei set høgt heime. På den måten vil han kunne bli kjend med bakgrunnen til elevane på ein heilt anna måte.

No skal det leggast til at eg ikkje kjenner til korleis han "brukar" å gjere det.

Kjenner lærarar som dreg heim til eleven for å ha foreldresamatalar. Dette tek sjølvsagt lenger tid, og må i større grad foregå på kveldstid, men dei seier at foreldra kjem på bana på ein heilt annan måte når dei er på heimebane, og atdei får fram andre ting, og får annleis inntrykk av ein del ting når dei gjer det på denne måten.

Eg har aldri prøvd det sjølv, og trur i grunn ikkje det ville gå med dei rammen for samtalen vi har på skulen der eg jobber. Vi har faste rutiner med elevsamtaler, skjema og utviklingssamtalar med barn og foreldre som alle skal følge.