Kjærlighetsbarn

En bekjent av meg omtalte datteren sin som "kjærlighetsbarnet" hennes.
Alle mine er planlagt, sterkt ønsket og elsket, men å kalle dem for kjærlighetsbarn blir litt for "over the topp" for meg.

Hva med dere?

Definitivt "over the top" for meg også.

Det samme gjelder for meg. Helt klart "over the top".

Ja - for mye!

Men - nå får jeg også litt problemer med folk som kaller ungen sin "gullprinsen" eller "mitt lille gull" også jeg da, for jeg synes det blir slik en rar betegnelse på et menneske... Så - når folk har slike betegnelser - kjærlighetsbarn inkludert - tenker jeg at det er vel riktig for de! 🙂

Hehe off.. seriøst "over the top"...

Faktisk kjenner jeg at jeg blir småkvalm av sånne betegnelser....🙄

Jeg kjenner at jeg virkelig ikke klarer å bry meg om noen andre kaller barnet sitt for kjærlighetsbarnet. Hvorfor ikke, lissom?

Gutta mine blir betegnet som småtrolla, pøbelspirene, bøllefrøa, gullklumpene, godguttene, koseklumpene og nuskeduskeluskenussene.

Er ikke "kjærlighetsbarn" egentlig en noe utdatert betegnelse på barn født utenfor ekteskap? Et vanvittig mye mer sjarmerende ord enn "bastard", ihvertfall.

TBM skrev:

Men - nå får jeg også litt problemer med folk som kaller ungen sin "gullprinsen" eller "mitt lille gull" også jeg da, for jeg synes det blir slik en rar betegnelse på et menneske... Så - når folk har slike betegnelser - kjærlighetsbarn inkludert - tenker jeg at det er vel riktig for de! 🙂

Jeg er enig med deg i at man bør være litt romslig i forhold til hva folk anser som naturlig å si. Jeg må allikevel innrømme at jeg får litt "velskapt barn" vibber av ordet "kjærlighetsbarn". Hva er alternativene liksom? "One-night-stand-without-love-barn", "på-randen-av-skilsmisse-skapt-barn" og "vanskapt barn"?

Haha, den eneste sammenhengen jeg har hørt kjærlighetsbarn benyttet før har vært ifbm. 2. bordsetning (dvs. mann og dame hvor en eller begge har barn fra før (og som begynner å bli voksne) finner sammen i voksen alder og finner ut at de har behov for å teste genmixen).

Veronal skrev:

Haha, den eneste sammenhengen jeg har hørt kjærlighetsbarn benyttet før har vært ifbm. 2. bordsetning (dvs. mann og dame hvor en eller begge har barn fra før (og som begynner å bli voksne) finner sammen i voksen alder og finner ut at de har behov for å teste genmixen).

Samme assosiasjoner har jeg.

Teit....... du er kjærlighetsbarnet vårt, men ikke du......liksom...

De sier jo sikkert ikke sånn, men jeg har hørt det der før. To jeg kjenner gikk fra hverandre. Så gikk de tilbake til hverandre.
Barnet de fikk etter forsoningen var det ei som kalte for et kjærlighetsbarn.....teit... Hva med de barna de hadde fra før???

En liten spinoff

Da mi eldste var 2 mnd var jeg ute og trillet en tur på butikken. Der møtte jeg en gammel (hun er egentlig litt gal) dame som lurte på åssen det gikk med lausungen min😱

Jeg rakk ikke å reagere før hun ene i butikkansatte nesten fløy i strupen på henne...

MiaPia skrev:

En liten spinoff

Da mi eldste var 2 mnd var jeg ute og trillet en tur på butikken. Der møtte jeg en gammel (hun er egentlig litt gal) dame som lurte på åssen det gikk med lausungen min😱

Jeg rakk ikke å reagere før hun ene i butikkansatte nesten fløy i strupen på henne...

Er det mulig?

Den eneste forbindelsen jeg har hørt ordet er når to mennesker som har barn fra før med andre får barn med hverandre, og kaller det kjærlighetsbarnet. Da lurer jeg på hva de andre barna deres føler.

Det er utrolig teit å si.

Hva er alternativet til et "kjærlighetsbarn" da?
Teit uttrykk synes jeg.

Ok, hvis man har flere barn og bare kaller det ene "kjærlighetsbarnet" er jeg med på at det er teit.

Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt om noen omtaler barnet sitt som "kjærlighetsbarn". Barn er jo gjerne nettopp det.

(Forøvrig litt overrasket over at dette er noe man "reagerer" på )

Siri skrev:

Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt om noen omtaler barnet sitt som "kjærlighetsbarn". Barn er jo gjerne nettopp det.

(Forøvrig litt overrasket over at dette er noe man "reagerer" på )

Det er gjerne kun et av barna som kalles det, og da blir det en smule teit.

lykkeliten02 skrev:

Det er gjerne kun et av barna som kalles det, og da blir det en smule teit.

Det kan jeg være enig, men i HI´s innlegg står det ingenting om at vedkommende har flere barn. Tvert imot står det at hun (HI) ikke kunne tenke seg å kalle egne barn for "kjærlighetsbarn".

konemor skrev:

En bekjent av meg omtalte datteren sin som "kjærlighetsbarnet" hennes.
Alle mine er planlagt, sterkt ønsket og elsket, men å kalle dem for kjærlighetsbarn blir litt for "over the topp" for meg.

Hva med dere?

Kjærlighetsbarn har jeg aldri sagt. Men klart jeg kaller henne for gullet mitt, prinsessen min, skatten min etc. Hun er jo det mest verdifulle jeg har. (Sier det ofte til mannen min og jeg.) Kjært barn har mange navn vet dere

Men når jeg roper på henne sier jeg navnet hennes, og det er når vi koser jeg bruker disse kjælenavnene: opplyser: