Vi kom hjem til oppspist Nøstebarn-dress!

O jada. En av hundene til svigers hadde gått løs på strikketøyet mens vi var hos mannens søster på julaften. Genseren min er det ikke så farlig med, men jeg ble så lei meg at jeg gråt da jeg så at snuppas mormorstrikkede Nøstebarndress hadde gått med i dragsuget. Fire knapper var borte, noe av knappestolpen var revet av, det var to store hull og flere små oppetter ryggen. Fullstendig utenfor redning 🙁

Det triste er jo at de hadde matchende dresser.


Er jeg urimelig når jeg forventer at plagget skal erstattes? Og ikke bare erstattes med et annet strikkeplagg, men en maken dress i Nøstebarngarn?

Jeg synes liksom tabbekvoten til denne hunden er oppbrukt. Sist vi var her spiste hun opp en av snuppas strømpiser.

Jeg tror nok at jeg hadde forventet en erstatning.

Huff så kjedelig. Om min hund hadde spist opp et plagg hadde jeg selvsagt erstattet det.

Så leit. Merkelig at hundene spiser klær. Det har kanskje vært sølt noe spennende på den.
Jeg skjønner godt at du vil ha ny.

Selvfølgelig skal de erstatte den. Har de ikke sagt noe?

Nei, så trist! Nydelige dresser ...

Jeg ville nok ikke sagt noe til svigers, men håpet at de hadde hatt antenner nok til å tilby seg å erstatte dressen.

Kjipe greier. Hvordan skjer dette? Mens klærene er på?

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet. Hvis jeg hadde lagt tøyet inn på rommet der jeg skulle sove og lukket døra, så selvfølgelig skulle det erstattes.
Men hvis jeg bare hadde slengt det fra meg på sofaen, så kunne jeg nok ikke forventet det. Siden dere tydeligvis viste at denne hunden kunne komme til å finne på noe slikt.

Men jeg hadde selvfølgelig tilbudt meg å kjøe nytt hadde det vært min hund. Og jeg håper jo svigers vil det til dere også. Men jeg hadde ikke krevd det..

Skjønner godt at du ble lei deg for dette. Hadde helt klart insistert på å erstatte om dette var mine hunder og synes du kan kreve dette om dressene var forsvarlig ryddet bort.


Endring:

Etter å ha tenkt meg om så synes jeg man skal være forsiktig med å kreve erstattning. Tror ikke jeg ville gjort det, men hadde jo vært fint om de ber om å erstatte det selv.

Uhell kan skje...
Jeg hadde nok ikke forventet noen erstatning hvis det var mine foreldre eller svigerforeldre (eller annen nær familie), men blitt glad om de tilbød en.
Om det hadde vært hos venner, hadde jeg nok forventet at de tilbød seg å hjelpe å erstatte strikketøyet. Kommer jo litt an på situasjonen også - hvor var det lagt?

lijander skrev:

Men jeg hadde selvfølgelig tilbudt meg å kjøe nytt hadde det vært min hund. Og jeg håper jo svigers vil det til dere også. Men jeg hadde ikke krevd det..

Signerer denne.

Så synd med den dressen.

Synd med den dressen.

Nja. Jeg mener at det kommer litt an på hvor plaggene lå. Dette skriver jeg fordi jeg selv er et surrehue som ofte kan la ting ligge å slenge på upassende steder. Hunder har vel ikke nødvendigvis noen tabbekvote, dersom de har gjort sånt før ville jeg tvert i mot blitt flinkere til å passe på tingene mine.

Skjønner at det er veldig, veldig dumt at dressen er ødelagt. Dersom du helst vil at den skal erstattes av samme dress ville jeg valgt/prøvd å få penger til å kjøpe/lage en ny selv - framfor at svigers skal kjøpe noe nytt, som kanskje ikke er likt nok.

Jeg hadde ikke forventet noen erstatning av mine foreldre eller svigerforeldre, nei. Og jeg hadde definitivt ikke etterlyst en.

Håper de har vett nok til å erstatte den uten at du må si noe.

Tror faktisk de som eier hunden har en form for forsikring i forhold til slike ting. Hadde det vært min hund hadde jeg tilbudt erstatning med en gang. Det mener jeg er påkrevd og vanlig høflighet.

Pamina: forsikring som dekker gjenstander til forholdsvis noen få hundrelapper? Vil ikke vanligvis egenandelen overskride såpass små beløp?

Jeg skjønner jeg er litt urimelig

Dressen lå ikke og slang. Den lå pent sammenbretta på gangen. Oppå en jakke, et bæresjal og et par barnesko. Det lå også andre klær der, som ikke var mine. Men genseren min lå og slang, det er sant. Det var ikke sølt noe spennende på dressen heller. Maia satte stumpen i en sølepytt for ikke så lenge siden, men det kan vel ikke ha vært triggeren.

Nei, hunder har vel ikke tabbekvote. Var ikke sånn ment heller. Mer et frustrasjonutbrudd over at denne hunden nå er tre år og fortsatt baby. Det er lite oppdragelse å spore. Hun får gjerne komme i fanget selv om det halvhjertet protesteres, hun hopper opp på besøkende, slikker i ansiktet, tigger og prøver seg hele tida etc.

Jeg krever ingen erstatning, men forventingen om at det skal bli sånn ligger jo der. Ikke at jeg står med hendene i siden og tramper med føttene mens jeg skuler på svigers, men jeg hadde ikke føyset bort forslaget om det hadde kommet.

Så utrolig kjedelig, dressene var jo kjempefine, siden det er hjemmestrikket og greier.

Jeg tror nok ikke jeg hadde krevd erstatning, men jeg syns det er dårlig om ikke svigerforeldrene dine tilbyr seg å erstatte dressen, tatt i betraktning at klærne lå pent brettet vekk og det er en hund uten oppdragelse det er snakk om.

Uff så leit. Jeg skjønner godt at du ble lei deg.