IS-bruder og IS-krigere med norsk statsborgerskap - hente dem hjem?

Flere norske menn og damer, mange svært unge, har reist til Syria for å delta i krigen i Syra, eller for å slutte seg til IS-kalifatet. Man regner med at rundt 40 barn med norske foreldre befinner seg i Syria eller i flykningleirer. Nå har spesielt mange av kvinnene og barna deres havnet i flykningleirer, og mange av dem ønsker å bli hentet hjem til Norge.

I Storbritannia har en dame blitt fratatt statsborgerskapet (hun har dobbelt statsborgerskap med Bangladesh), og i USA nektes en dame å komme hjem (hun er ikke amerikansk statsborger). I Norge har vi kanskje spesielt kjennskap til Aisha Shezadi, som mistenkes for å være den som overtalte de to søstrene fra Bærum om å reise, og som ikke angrer på noe, men ønsker å komme hjem på grunn av sønnen.

Hva tenker dere om retur av IS-krigere og -bruder? Jeg syns det er veldig vanskelig. På den ene siden argumenterer jentene ofte for at de ble manipulert, de visste ikke hva de gikk til og at det ikke ble som de hadde tenkt. Noen angrer ikke, men mener at staten Norge plikter å hjelpe dem (litt sånn som gutta i Kongo). Mange av den var svært unge da de reiste, og helt klart manipulert eller forledet av et romantisk syn på hva dette skulle bli, men det gjelder jo for mange av guttene også! Men der er det ingen som argumenterer på samme vis. Mange av disse jentene har drevet propaganda, og selv om de ikke har deltatt direkte i krigshandlinger har de jo hjulpet til med å få kalifatet til å fungere, slik at andre kunne krige.

Jeg syns det er fryktelig med barn oppi denne situasjonen, og funderer på om det hadde vært bedre å hente dem hit, hvor man kan ha kontroll på dem og hvilken innflytelse de vokser opp under. De er uskyldige i dette.

Samtidig så blir jeg også utrolig sint på disse folka. Reise ut og så sutre når det viste seg å være ultrakjipt? Ja, det visste jo ALLE! Hva er forskjellen på dem og Kongo-gutta? Eller jentene som ble sittende i fengsel i Columbia? Og der igjen kommer det inn ENDA et aspekt: eventyrlystne menn får ofte mer hjelp enn kvinner. Kongogutta fikk massiv hjelp, narkotikasmuglerne i Columbia ikke.


Nei, det er vanskelig. Kjempevanskelig.

I denne saken føler jeg for å være ultrakjip. Jeg kjenner at jeg ikke hadde giddet å løfte en finger for de personene som med viten og vilje har dratt for å være aktiv eller passiv deltaker i krigshandlinger. (Jentene har vel ofte ikke deltatt selv, men blitt koner til krigere.)

Derimot er ungene fullstendig uforskyldt blitt en brikke i disse, så de ville jeg hentet til Norge og plassert i fosterhjem/adoptert bort. Noe som trolig er relativt urealistisk at man kan få til siden det ikke akkurat er en kø for å bli fosterforeldre. Disse ungene har trolig opplevd traumer som de vil trenge mye hjelp til å bearbeide, særlig hvis de er litt eldre. Biologiske foreldre har allerede vist at de ikke evner å tenke på barnas beste når man frivillig velger å reise fra Norge for å bli en del av IS.


Og så kommer det et lite tilleggspoeng som jeg synes gjør dette vanskeligere: Hvor gamle var disse folka da de reiste ut? Hun som nå er fratatt sitt britiske statsborgerskap var 15 år da hun reiste ut. I Norge regner vi 15-åringer som barn. Skal barn stilles til rette for elendige valg de tar i så stor grad? Hva med 17-åringer? Og for ikke å snakke om 18-åringer som vi regner som myndige?

Ikke sant, Tjorven. Det er kjempevanskelig! Både etisk, moralsk og med tanke på ansvaret for barna.


Ang. å verve seg til krig i andre land, det er jo ikke lov. Og alle mannlige fremmedkrigere blir vel fengslet når de kommer til Norge? Hva med jentene, regnes de som fremmedkrigere også? De er jo på sett og vis det, samtidig ikke, om man legger en veldig klassisk begrunnelse for hva det vil si å krige.

Det er kjempevanskelig.
Jeg mener at jeg leste eller hørte (jeg klarer ikke å finne igjen nå), at disse kvinnene vil bli stilt for retten hvis de kommer hjem.

Hvis vi lar dem være og snur ryggen til, så blir de vel enda mer forbanna på verden? Og lærer opp barna sine til å hate Norge/vesten? Og vi skaper bare en vond spiral.
Hvis vi henter dem hjem, fengsler dem og tar fra dem barna, så blir de vel også forbanna på det norske barnevernet?
Så hvis det skal fungere så må de vel på et vis assimileres tilbake inn i norsk kultur og hverdag, få støtte og oppfølging?

Jeg er på linje med tjorven. Det er veldig synd på barna,men det er det også på veldig mange andre barn som vi bør ta imot. Foreldrene deres har tatt kjipe valg og jeg synes faktisk ikke at dette er statens oppgave.

vixen skrev:

Foreldrene deres har tatt kjipe valg og jeg synes faktisk ikke at dette er statens oppgave.

Men vi har jo et ansvar for norske barn, også i utlandet? Mer enn andre flykningebarn. Hjertet mitt vil jo at vi skal ta i mot alle.

Jo absolutt. Spørsmålet her er jo om vi skal gjøre aktive handlinger for å få dem til ambassaden/til landet. Til dels farlige oppdrag som jeg tenker at er vanskelig å løse.

Jeg er enig i at de skal straffes. Men en livstidsstraff for å ha tatt et dårlig valg som 15 åring?

Mordere og voldtektsmenn havner i fengsel og så slipper de ut igjen. Shamima Begum har tatt et forferdelig dumt valg da hun var 15. Et barn. Nå er hun 19, hun har født tre barn og mistet to av dem.

Jeg er enig i at man ikke bruker mye ressurser på dette. Men å la dem komme hjem (vi snakker om norske statsborgere) ta sin straff og prøve å reintegrere dem er likevel det riktigste valget tror jeg.

vixen skrev:

Jo absolutt. Spørsmålet her er jo om vi skal gjøre aktive handlinger for å få dem til ambassaden/til landet. Til dels farlige oppdrag som jeg tenker at er vanskelig å løse.

Absolutt. De som er i flyktingleire er det vel ikke nødvendigvis veldig vanskelig å hente hjem, men absolutt kostbart.

Jeg syns kvinner og menn skal behandles likt. Spørsmålet er hvordan vi hadde behandlet dem hvis de var gutter, og så ta det derfra. Egentlig tenker jeg at vi ikke skal nekte dem innreise, hvis de er norske statsborgere. Men jeg syns vel heller ikke man skal bistå dem i hjemreisen. Er man med på leken, må man tåle steken. At fremmedkrigere stilles for retten når de kommer hjem, er helt på sin plass. Samtidig tenker jeg at de bør jobbes en del med, hvis de først kommer tilbake til Norge. Blant annet bør det forventes at de tar et oppgjør med seg selv og det de har vært med på. Typ; hva i all verden tenkte du på?!

I det lange løpet tror jeg vi kommer mye lenger hvis vi åpner for rehabilitering, enn hvis vi kjører beinhard linje. Det er jo den norske kriminalomsorgen et eksempel på.

Til dels enig, Gaia, men jeg syns barna forvansker bildet. De har ikke valgt leken.

Foreldrene kan bli, men om de ønsker kan vi hente barna og adoptere dem bort. :kjip:

Einhyrningur skrev:

Foreldrene kan bli, men om de ønsker kan vi hente barna og adoptere dem bort. :kjip:

Men det er jo ikke en realistisk løsning. Dette er barn med store krigstraumer, og jeg tror ikke det sitter masse foreldre klare for å ta på seg den oppgaven det vil være å ta seg av dem.

Kan barna ha familie i Norge som kan ta seg av dem?

Tallulah skrev:

Men det er jo ikke en realistisk løsning. Dette er barn med store krigstraumer, og jeg tror ikke det sitter masse foreldre klare for å ta på seg den oppgaven det vil være å ta seg av dem.

Var det ikke anslått rundt 40 barn? Og jeg vil tro de fleste foreldrene vil beholde barna hos seg. Eventuelt har disse barna besteforeldre eller annen slekt her i landet som kan ta barna til seg i noen tilfeller.

Selvfølgelig krever de mye, men jeg føler ikke at vi kan si nei til å ta imot barna. Foreldrene derimot...

Einhyrningur skrev:

Foreldrene kan bli, men om de ønsker kan vi hente barna og adoptere dem bort. :kjip:

Mener du da at det ikke er å straffe barna? Å bli adoptert innebærer tap av biologisk familie og separasjon fra foreldre vil selvsagt være et tilleggstraume for barn vi må regne med allerede har gjennomgått mye.

Jeg er også delt i denne saken. Det er fristende å la folks handlinger få direkte konsekvenser og la dem stå i det, men det å fraskrive oss ansvar for disse IS-sympatisørene. Vi skyver jo ansvaret over på land med langt færre ressurser enn vi har. Norske borgere sittende i flyktningleirer etc. er jo en belastning på omgivelsene der de er.

Niobe skrev:

Mener du da at det ikke er å straffe barna? Å bli adoptert innebærer tap av biologisk familie og separasjon fra foreldre vil selvsagt være et tilleggstraume for barn vi må regne med allerede har gjennomgått mye.

Jeg er også delt i denne saken. Det er fristende å la folks handlinger få direkte konsekvenser og la dem stå i det, men det å fraskrive oss ansvar for disse IS-sympatisørene. Vi skyver jo ansvaret over på land med langt færre ressurser enn vi har. Norske borgere sittende i flyktningleirer etc. er jo en belastning på omgivelsene der de er.

Nei, jeg ser ikke på adopsjon som straff.

Einhyrningur skrev:

Nei, jeg ser ikke på adopsjon som straff.

Du ser ikke hvordan det kan være traumatisk for et barn å bli skilt fra foreldrene sine og sendt til noen fremmede på en annen side av jordkloden? Selv om de bor et uholdbart sted så er det fortsatt foreldrene, og det tryggeste disse barna vet om. Det høres så lettvint ut å bare "hente barna og adoptere dem bort". Som om de er noen pakker.

My skrev:

Du ser ikke hvordan det kan være traumatisk for et barn å bli skilt fra foreldrene sine og sendt til noen fremmede på en annen side av jordkloden? Selv om de bor et uholdbart sted så er det fortsatt foreldrene, og det tryggeste disse barna vet om. Det høres så lettvint ut å bare "hente barna og adoptere dem bort". Som om de er noen pakker.

Hadde de bare vært pakker kunne vi jo bare latt dem være.

Derfor mener jeg heller ikke at vi SKAL hente barna, men det bør bære en mulighet om foreldrene ønsker det. Eventuelt at familien tar barna. Da forutsatt at disse slektningene ikke er radikale på noe vis. Adapsjon er jo ikke eneste muligheten, men en mulighet.

Jeg synes det er forskjell på å aktivt hente dem hjem (og betale for hjemreise) og å si at de får komme inn i landet hvis de reiser på egenhånd. Og så mener jeg at det er en selvfølge at de straffeforfølges hvis de kommer til Norge, men at straffereaksjonen muligens kan variere med alder på det tidspunktet du dro.

Det viktige er jo at de som kommer debriefes og reintegreres, for har du vært gal nok til å melde deg frivillig til tjeneste for IS, så synes jeg ikke det er paranoid å tenke at de kan finne på ganske mye galskap her i Norge også. Og det er helt klart at det også har en betydelig kostnad.