Flere flerspråklige familier her?

-Har du selv vokst opp flerspråklig, eller har du barn som vokser opp med flere språk?
-Hva snakker dere hjemme?
-Hva snakker barna?
-Bruker dere noen spesiell strategi for å få barna til å bruke minoritetsspråket? (Spansk i vårt tilfelle.)

Her snakkes det mest spansk hjemme. Mannen min og jeg snakker spansk sammen, og mannen min snakker kun spansk til guttungen. Han forstår det meste, men vil bare snakke norsk. Siden han har brukt lang tid på å lære seg å snakke, har ikke pappaen presset ham til å bruke spansk, men etterhvert som han lærer seg norsk skikkelig, vil han i større grad prøve å lure ham til å bruke spansken.

Jeg er så misunnelig på barn som vokser opp flerspråklige!

Det nærmeste jeg kommer er en far som er bergenser. 😛

Samboer er fra New Zealand, så her går det i engelsk + litt norsk. Han snakker stort sett engelsk med vesla, men har begynt å prate litt norsk med henne også (det han kan). Er litt usikker på hvor smart det er, men han trenger å øve seg på norsken da de snakker engelsk på jobb.

Mannen min er serber (født og oppvokst i Sverige), så her snakker vi serbisk til ungene. Det vil si, vi prøver. Mannen min glemmer seg veldig lett og snakker heller svensk, så det blir en salig blanding av norsk/svensk/serbisk her i gården.

Jeg snakker konsekvent norsk til Amanda og samboer snakker konsekvent nederlandsk. Sambo og meg snakker engelsk og nederlandsk og norsk sammen i en salig røre, og i barnehagen snakker de engelsk.

Amanda forstår det vi sier til henne både på norsk og nederlandsk, og hun svarer på norsk og nederlandsk. Foreløbig er det bare noen få fraser hun sier på engelsk som "good morning", "pick it up", "love you".

Jeg snakker norsk og mannen min snakker både engelsk og norsk til barna. De svarer stort sett alltid på norsk. Vi snakker engelsk til hverandre. Barna snakker mest norsk, men det er ingen tvil om at de forstår alt vi sier, og når vi er i England snakker de engelsk.

Vi har ikke hatt noen spesiell strategi, annet enn at mannen min prøver å snakke så mye engelsk som mulig til barna. Siden vi snakker engelsk sammen, så hører jo barna språket daglig. I tilegg ser vi barneTV på BBC prime og innimellomtil ser vi filmer med engelsk tale.
Vi har også endel bøker på engelsk, men barna er ikke så glad i å høre på de, de vil ofte ha de oversatt til norsk.
Etterhvert som Storebror begynner å skrive på norsk (han går i 1.klasse) tenkte vi at vi kunne prøve å skrive litt på engelsk samtidig hjemme (men vi får se hvordan det går).

Vi forsøker å ha et avslappet forhold til det, og regner egentlig med at de lærer å snakke engelsk uansett hva vi gjør.

Halvveis, snuppa lærer engelsk også.
Jeg lærte også det fra jeg var helt liten, for vi har familie i USA og Australia, vi prater jo med dem på nett og tlf støtt, og jeg har jo vært og besøkt dem i Australia flere ganger (før snuppa kom).
Vi har også omgangsvenner som kunn snakker engelsk til henne, en fra brasil, en familie fra england osv.
Strategi og strategi, nja, jeg snakker mest norsk men også mye engelsk til henne. Er jo bare oss to. Hun kan mange ord og noen setninger på engelsk, og er flink til å svare på engelsk så sant hun kan når jeg spør/snakker til henne på engelsk.
Faktisk er hun 3 språklig, da hun også kan tegn 😛

Hvis jeg skriver hvilke spraak vi snakker og hvor vi bor og saann, er jeg redd for at alle skjönner hvem vi er, og det har jeg ikke saa lyst til. Derfor et par koder.

Mannen er fra X-land og snakker X-spraak med gutten.
Jeg er norsk og snakker norsk med gutten.
Jeg og mannen snakker X-spraak sammen.
Vi bor i Y-land og det snakkes Y-spraak i bhg. og blant venner vi har.

Gutten var er 3,5 aar. Han snakker mest Y-spraak, med norske og X-spraak ord blandet inn. Med mannen min snakker han noe mer Y-spraak.

Min eks er spansktalende, så eldstemann snakket både spansk og norsk da han var liten. Nå snakker han nesten bare norsk, men kan snakke spansk hvis han må. Min eks og jeg snakket spansk sammen, men var veldig konsekvente på at jeg skulle snakke norsk og pappaen spansk når vi snakket med gutten.

Nå er jeg gift med en engelskmann. Vi snakker engelsk med hverandre, han snakker konsekvent engelsk til begge ungene (eldstemann lærte seg engelsk da han var fire og vi bodde i England), mens jeg snakker norsk til dem. Eldstemann må altså forholde seg til norsk, engelsk og spansk i hverdagen.

I vår familie er det meningen at lille skal bli tospråklig og snakke engelsk og norsk. Jeg snakker norsk til ham og mannen skal snakke engelsk, men det blir av og til en blanding av engelsk og norsk. Men vi ser at lille forstår både engelsk og norsk. Jeg og mannen snakker norsk med hverandre, det må vi nesten sånn at han lærer seg å snakke veldig bra norsk.

liefje skrev:

Hvis jeg skriver hvilke spraak vi snakker og hvor vi bor og saann, er jeg redd for at alle skjönner hvem vi er, og det har jeg ikke saa lyst til

Er dere så kjent at alle vet hvem dere er? 😉

Min mann& co er fra Scotland, eg er fra Bolivia.
Her i huset snakker mannen kun engelsk med ungene, eg snakker kun spansk med de, og mannen og eg snakker norsk mellom oss...

Vi er ikke en flerspråklig familie, men jeg kan si litt om tantebarna mine. Søsteren min bor i Frankrike og har fire barn. Den eldste snakker flytende norsk med fransk aksent. Nr. 2 snakker omtrent ikke norsk, men skjønner det meste. Nr. 3 snakker godt norsk, mens nr. 4 bare snakker fransk. Søsteren min snakker konsekvent norsk med dem, mens mannen snakker fransk. De snakker fransk seg i mellom. Her er det store variasjoner, med andre ord.

Vi er også en norsk-spansk familie. Sambo er fra den Dominikanske republikk. Jeg snakker norsk til Snuppa, og pappaen snakker spansk og norsk. Vi voksne snakker både norsk og spansk sammen, mest spansk.

Vi er i utgangspunktet heldig som har Snuppa i tospråklig barnehage, men nå har den spanskspråklige assistenten vært sykemeldt nesten hele 2007, så det er ikke så mye hjelp å hente der akkurat nå. Ellers hører vi mye på latinamerikansk musikk, leser bøker på spansk og er en del sammen med andre spansk-norske familier med barn på samme alder som Snuppa.

Snuppa har akkurat fylt 2 år, og snakker helt klart mest norsk, men hun kan mange spanske ord også, og ofte velger hun å bruke det spanske hvis hun kan ordet på begge språk.

Glemte å skrive at ungene som nå er 2 g 3 år blande alle tre språkene.
Men de forstå alt med sier uanset hvilket språk det er på.

Jeg er halvt italiensk, men faren min lærte oss ikke italiensk. Noe som irriterer meg grønn nå. Det er like morsomt hver gang tanten min fra Italia ringer.
Faren min jobbet på sjøen og var leeeenge ute av gangen. Tror det er en av grunnene til at han ikke lærte oss italiensk. Han kunne være borte opptil 1 år av gangen når vi var små.
Men siden vi har bodd i Spania har jeg lært spansk så jeg forstår jo noe.
Christian skal ihvertfall få lære seg italiensk. Han skjønner vel noe allerede. Han lærer av farfaren sin. 🙂

Elin skrev:

Er dere så kjent at alle vet hvem dere er? 😉

Nei, men dem som evt. kjenner meg uten aa vite at jeg er her, vil jo vite det. Og jeg har ikke lyst til aa bli gjenkjent uten at jeg vet om det selv. Muligens saert, men slik er jeg.

Jeg vokste opp tospråklig norsk/engelsk. Pappa snakket bare engelsk når jeg var liten, men selv snakker jeg norsk til mine barn. Jeg VET jeg burde lære dem engelsk, men det er fryktelig unaturlig for meg å bruke engelsk hjemme. Satser på at de plukker opp språket etter hvert som de begynner med engelsk + at vi reiser dit regelmessig.

Jeg vokste opp i Spania, og husker at jeg gikk på norsk undervisning hver lørdag. Der leste vi om fiffi og foffo husker jeg. :fniser:
Jeg kunne ikke så mye norsk når vi flyttet til Norge da jeg var ti år gammel, men det tok ikke så lang tid før jeg lærte meg det.

Har lenge hatt et ønske om å lære jentene spansk, men det er ikke så lett som jeg trodde siden det faller naturlig for meg å snakke norsk til vanlig.
Jeg fikk et tips av en i barnehagen om å spille barnesanger på spansk for dem, så kanskje jeg skulle prøvd det.

Jeg snakker norsk til snuppa og Mannen nederlandsk.

Mannen og jeg snakker engelsk og nederlandsk sammen.

Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre, er å være gode språklige modeller for snuppa - lese, synge, holde på med rim og regler i tillegg til den vanlige praten. Gleder meg til hun begynner å prate og regner vel med at det er norsken som kommer først siden jeg er hjemme med henne og hun foreløpig har mest norske venner.