Når er du forelsket?

Jeg sliter med akurat det.
Kjenner igen plass at jeg er noe superglad i mannen mer...Eller forelsket.
Det forsvant etter at snoopy kom til.

Livet går sin vante gang.

life sux

Mest når han leker med barna og er god, snill og morsom pappa.

Og når jeg får uventet oppmerksomhet.

Når han kommer hjem med en bok jeg bare har nevnt i forbifarten at jeg ønsker meg. Han leser ikke bøker selv, men er utrolig god på å finne bøker jeg liker. Fint, for jeg har fått lest mye av forfattere jeg aldri har hørt om, og som jeg aldri ville kjøpt noe av selv sånn helt uten videre.
Jeg er veldig glad i orkideer, og han kan godt finne på å komme hjem med det uten noen spesiell grunn. Han og eldste hadde kjøpt en sist de var på handel alene - gave til mamma
Når han lar meg få sove lenger selv om det egentlig er hans tur til å få sove lenge.
Når han tar med seg barna ut/bort, og lar mor være alene med lesing/oppgaver i hektiske skoleperioder, selvsagt uten at jeg har sagt at det hadde vært deilig med litt ro.
Når han synger "So ro lillemann" på 12342 forskjellige måter for gutta våre når de skal sove. Han kan den nemlig ikke, og bare finner på noe. Eldste synes det er utrolig morsomt.

sjuggerpløm skrev:

Når han kommer hjem med en bok jeg bare har nevnt i forbifarten at jeg ønsker meg. Han leser ikke bøker selv, men er utrolig god på å finne bøker jeg liker. Fint, for jeg har fått lest mye av forfattere jeg aldri har hørt om, og som jeg aldri ville kjøpt noe av selv sånn helt uten videre.

Signerer denne nesten helt - mannen min leser mye selv også. Han er utrolig flink til å finne gode bøker!
Ellers føler jeg titt og ofte at jeg er forelsket i ham - uten at han gjør hverken det ene eller det andre. Det holder lenge at han er seg selv

Jeg er stadig vekk forelsket, uten at han har gjort noe utenom det vanlige. Han er bare fin sånn han er. Men det er jo tilfeller hvor jeg blir ekstra forelska. F.eks. i går, da min kjære ikke vekket meg før middagen var ferdig, fordi han så at hans gravide kjæreste trengte en tretimers lur på sofaen.

For en deilig tråd!
Signerer det meste her, og legger til når han holder blikket mitt og smiler. Det virker fortsatt, over 20 år inn i forholdet.

Når mannen, til tross for at han nesten hater det, tar på seg høyhalset genser og jeg kan kikke på ham over middagsbordet og tenker "Åh, så kjekk han er". :fjortiss:

Ellers kjenner jeg det ofte litt ekstra når jeg ser at han virkelig koser seg med barna våre, eller vi faktisk ler godt sammen av ting vi snakker om. Det siste skjer i grunnen litt for sjelden i en hektisk hverdag, derfor er det enda mer dyrebart når det skjer.

Nå sist var det da han lå på gulvet, med en kosete storebror i ene armkroken og en kosete lillesøster oppå seg, og de så på barne-TV sammen. De var så søte alle sammen.

Hele tida egentlig.
Han er en utrolig flott person. Vi diskuterer, prater, og jobber godt sammen. Han er en flink lytter, og viser at han bryr seg om meg.

Eg kjente veldig godt at eg elska han då eg låg på golvet og leika med lille A i stad, og han såg at eg vat trøtt, løfta meg og bar meg til sofaen.

Når han plutselig kommer på at jeg har vært hos legen (bare sånn ca 5 t etter at jeg har vært der), og sender melding fra jobb:
"Hvordan gikk det hos legen?"

Eller når jeg kommer hjem etter å ha vært ute alene, og mannen står på badet med en baby som kun roer seg på stellebordet, og ser svett på ei snart 3 åring som har benyttet sjansen til å lage skumbad i vasken med lanosåpen, og når jeg kommer inn i rommet, og øynene forteller hvor slitsomt det har vært, men når jeg spør hvordan det har gått, så svarer han: "bare fint, vi har storkost oss". Bare for ikke å gi meg dårlig samvittighet for at jeg stakk ut akkurat den ettermiddagen barna var vrange.

Macky skrev:

Eller når jeg kommer hjem etter å ha vært ute alene, og mannen står på badet med en baby som kun roer seg på stellebordet, og ser svett på ei snart 3 åring som har benyttet sjansen til å lage skumbad i vasken med lanosåpen, og når jeg kommer inn i rommet, og øynene forteller hvor slitsomt det har vært, men når jeg spør hvordan det har gått, så svarer han: "bare fint, vi har storkost oss". Bare for ikke å gi meg dårlig samvittighet for at jeg stakk ut akkurat den ettermiddagen barna var vrange.

Det derre er gull verd!! Jeg hadde en lik mann forrige lørdag da jeg var ute på første jentekveld etter fødselen.

Som i dag når han ringer meg på ferie og forteller at han prøvde å få flybillettet til der vi er, til tross for at han sitter opp over ørene i jobb og egentlig skal jobbe hele helgen. Fordi han savner oss sånn.

Jeg kjenner meg litt yr og forelsket når han innimellom står opp med ungene,uten at jeg ber han om det,enda det er hans tur til å sove

Når han kysser meg,og hvisker at han elsker meg,når han tror jeg sover

Signerer litt Marianne.

Utrolig sjeldent.
Det eneste må være når han lyser av glede når han leker med småen.

Han gjør alt for mye som får meg til å føle stikk motsatt for tiden til at jeg klarer å være forelsket.

Det er ikke så veldig ofte lenger men heldigvis skjer det fortsatt etter 15 år 🙂
Særlig når vi egentlig må stå opp og han bare må ligge litt "til lading" som han kaller det(i skje)
Når vi en skjelden gang har en god gammeldags dyp samtale om viktige ting, ikke bare unger og hus.
Når han "tvinger" meg til å reise på seminar som han vet jeg har lyst til, men ikke råd til.
Eller som i dag da han klarte å løse en lei krangel med eldstemann på en utrolig fin måte.

Susse: jeg blir så utrolig fasinert over at du har Vidar som avatar.
:barndomskompis:

Mandarin skrev:

Susse: jeg blir så utrolig fasinert over at du har Vidar som avatar.
:barndomskompis:

Han er helt avisindig kjekk

Mannen min er så snill med meg, han lar meg sove på natta uansett hvor mange ganger barna våkner. Og når jeg våkner på morgenen og spør om han har vært oppe i natt, så svarer han nei for at jeg ikke skal få dårlig samvittighet.

Når han kommer mot meg med det blikket som bare sier " Jeg har lyst på deg."

Når han er impulsiv og vågal, (skulle ønske det var oftere). Men da hadde det kanskje ikke hatt samme virkning.

Når han kysser meg i nakken.