Jeg velger å anta at mannen har gode poeng, som er blitt strukket lengst mulig for å få en sprek sak. Jeg tror også at for mye føleri ikke er til det beste (som sikkert er enkelt for meg å mene, siden jeg ikke er noen føler). Jeg tror også at det kan være enkel å definere ting man er uenig i som mobbing fordi det er en grei måte å definere at problemet ligger et annet sted enn hos seg selv.
Jeg har aldri jobbe et sted hvor mobbing er et problem, selv om enkelte opplevde det at noen hadde sterke, faglige meninger - som de ga uttryk for høyt og tydelig - som litt på kanten. Men det var jo bare meninger som man kunne overse, eller gi motsvar til, om man ville det. Faglige diskusjoner er jo ikke mobbing, selv om en person er mer "for seg" Det handlet i grunnen bare om å våge og stå for egne meninger og forsvare egne faglige vurderinger.
Men jeg har jo fått med meg at det på andre arbeidsplasser kan være situasjoner som minner litt om barneskoleoppførsel hvor man leter etter ømme punkt og trykker på dem med den hensikten å gjøre vondt. Det er i mine øyne mobbing, uavhengig av om den som plages kunne valgt å sette følelsene til side og tenke at det ikke var en selv som hadde problemet. Og det blir litt vel enkelt å løse saken ved å si at "om du bare ikke ser på dette som mobbing, så vil du oppleve at du ikke blir mobbet lengre".
Men ja, jeg synes fyren har noen poeng, og jeg er enig med Niobe i det hun skrev (det første innlegget, jeg aner ikke om hun har produsert noe mer mens jeg satt og skrev dette.

).
Jeg tror ikke man har godt av å føle for mye, samtidig som jeg innser at det kanskje er et trekk man ikke styrer så veldig selv.
Og så har jeg kanskje levd fryktelig beskyttet, for jeg kan ikke huske noe mobbing i barndommen heller. Ikke av meg, ikke av andre av de jeg hadde rundt meg. Vi var i grunnen en veldig sammensveiset gjeng der alle var med. Litt knuffing innimellom, riktignok, men aldri noen som ble ertet gjennomgående eller utestengt fra lek. Men jeg innser jo at mobbing skjer, selv om det var fjernt fra min hverdag. Og regner med at det kan gjelde på arbeidsplasser også. Små bøller blir jo store en gang. Og noen a dem blir sikkert sjef også, tenker jeg.