Spinnoff: Hva kler du/kler du ikke?

...og hvorfor?

Jeg var så godt i gang her, så jeg lager like godt en tråd til.

Jeg kler ikke snuppete og søte klær, eller sånne Odd Molly-greier.

alfaCharlie skrev:

Jeg kler ikke snuppete og søte klær, eller sånne Odd Molly-greier.

Interessant. Mener du at klær må passe til personlighet eller interesser?

(Og nei, jeg var ikke spydig )

Jeg kler heller ikke småblomstrete kjoler, skjørt med volanger og slike ting. Det er ikke "meg," men jeg vet liksom ikke helt hvorfor. Og handler det egentlig mer om at jeg ikke liker det enn at jeg ikke kler det?

Det er fordi jeg er svært typete i ansiktet, og å kle på meg en bluse med rysjer gir omtrent den samme effekten som å ta på rosa leppestift på en bodybuilderdame.

Det hender jeg bruker elementer av volanger/småblomstrer og sånt, men da er det mismatchet med noe annet, røffere.

Jeg kler jeans, t-skjorter med print og skinnjakker, eller glam-kjoler.

Jeg kler vinrødt, sort, lilla, lys blå og turkis. Og ferskenfarget. (Men jeg bruker det ikke.)

Også kler jeg enkle, rette, klassiske snitt uten mønster. I alle fall håper jeg at det er det jeg kler, for det er det jeg foretrekker å iføre meg.

Jeg kler IKKE tunika, så det er nesten umulig å finne klær for tiden. Ikke kler jeg snuppete klær à la Odd Molly, heller. Jeg kler topper som er innsvinget i livet, bukser som er litt vide nederst og skjørt som går litt litt akkurat på knærne. Jeg kler IKKE gult eller korall.

...

Jeg kler utskrådde skjørt som når til kneet eller rett ovenfor, og noenlunde figursydde topper - gjerne midjelange. Kjoler og tunikaer må være tettsittende til midjen og deretter skrå svakt utover. De kan godt være stramme under puppene. Bukser kan gjerne ha litt bootcut for å balansere brede hofter, og så bør de ikke sitte for løst i låra. Jeg synes selv jeg er fin i firkantede utringninger, men det er ikke lett å finne. Jeg har ganske slanke armer og kan godt bruke singlet/stroppekjoler.

Det jeg ikke kler, er topper og kjoler med lavt liv - skrekk og gru! Ei heller kler jeg vide tunikaer og kjoler uten markert midje; da drukner mitt eneste fysiske fortrinn (midje/mage), og det ser ut til at jeg er flatbrysta og bred hele veien. Blyantsmale skjørt er fy-fy, tights like så. Generelt kler jeg dårlig uformelige klær, da jeg både er lav og skrint utstyrt oventil. I vide klær blir jeg seende ut som en gutt.

Fargemessig kler jeg mange toner av grønt, gjerne litt kjølige nyanser, samt turkis, bringebærrødt og en del lillatoner. Noen bruntoner kan også gå. Jeg er grusom i alle nyanser av hvitt, gult, oransje og beige.

Elinblu: Du beskriver omtrent alle de tingene som ser fæle ut på meg. Vi er tydeligvis ganske ulikt bygget.

rine skrev:

Elinblu: Du beskriver omtrent alle de tingene som ser fæle ut på meg. Vi er tydeligvis ganske ulikt bygget.

Jeg er en klassisk pære - eller et litt bunntungt timeglass på en god, skumgummifylt dag. Men jeg har ikke kraftige legger og ankler, da, så helt klassisk pære er det kanskje ikke.

---

Jeg kler ting som forminsker bysten, type utringede eller lagvise greier. Klare grønnfarger og sånne høstfarger. Slengbukser og andre modeller som er vide i leggene.

Ikke at jeg forholder meg til noe av dette til daglig. Jeg foretrekker sorte/grå/brune diskrete klær - med et mulig unntak for herre-tskjorter (som uansett går alt for høyt i halsen til at jeg burde bruke dem) og jeg er alt for varm til å kle meg i flere lag.

Eg kler ikkje høghalsa genserar. Da har eg dobbelhake herfrå til... ja, så langt en kan sjå.

Ellers trur eg at eg kler det meste og likar både Odd Molly og Converse. Dog ikkje samtidig.

Ikke snuppete klær, men jeg ser at det kan være pent på andre, men kunne ikke falt meg inn å kjøpe det til meg selv.

Olabukser, hettegensere og joggesko - my life is complete!

Jeg har store pupper og kler ting med v-åpning i halsen. Hvis ikke ser det som regel helt grusomt ut. Det blir trangt og rart på en kroppsdel jeg egentlig er veldig fornøyd med.

Innsving i livet passer også fasongen min godt.

Jeg liker ikke småblomstrede ting, og foretrekker klær i varme farger. Hvis jeg går i turkis ser jeg ut som et lik.

Jeg kan ikle meg litt forskjellig, men er nok mer typete enn søt. Liker dongeribukser som er trange, og smale, type slimfit, evt. trange øverst og så litt bootcut.
Kjoler må gå til kneet eller lenger, og jeg liker ikke trange overdeler.

Hoods, og vide tunikaer passer meg egentlig ganske bra. Jeg har kort overkropp, og lange bein, så tunikaene er penest om de er litt lange. Gjerne med tights til.

Hverdagsantrekket er stort sett dongeribukse eller tights med lang overdel/tunika, eller hoods.

Jeg kler ikke jordfarger, og heller ikke offwhite. Da ser jeg ut som om jeg er i ferd med å avgå med døden.
Klare, kalde farger.

Endelig et spørsmål jeg har svar på i denne mølja med hvor-pen-syns-du-selv-du-er-tråder.

Jeg kler ikke grønt med mye gult i. Da blir jeg gul i fjeset. Jeg kler ikke gult heller og ikke pasteller.

Eg kler ikkje brudekjole. Eg prøvde alt mulig av modellar, men følte meg fullstendig rar. Bunaden derimot, den var heilt innertier, så eg endte opp med den 🙂

Eg kler ikkje kjolar med innsving, grunna kort overkropp og breie hofter. Midjen i kjolen blir sittande stramt over hofte og fødselsvalkar 😀 Tunika er derimot veldig bra, så har nok å velge i for tida. Eg kler heller ikkje skjørt og kjolar med rysjer og legg frå hoftene.

Eg kler V-utringing, ja alt som er utringa i grunn. Og eg kler ganske tettsittande bukser.

Jeg kler ikke å ha genser, skjorte e.l nedi buksa. Jeg er så kort i livet at det ser helt teit ut.
Jeg kler empire-liv.
Jeg kler IKKE sekkekjoler eller a-forma kjoler uten innsvinget liv.
Jeg kler best blått og turkis.

Jeg er breiskuldra og har c-cup på en god dag, smal midje og hofter og meget slanke og pene legger. Kroppsnært oventil og knelange vide skjørt er det jeg synes jeg ser penest ut i. Av farger føler jeg meg mest vel i brunt og blått. Jeg kler ikke hvitt og føler meg helt anonym og dyster i sort.