Når du ikke liker venners navn

Jeg bruker å venne meg til de fleste navn,
men ene fetteren min har ei datter - og navnet hennes til til overmål jålete i mine ører.
Det navnet må jeg fremdeles fnise litt for meg selv når jeg hører, selv etter mange år.

Det hender jeg synes navn er rare til å begynne med, men som regel blir jeg vant til dem etter hvert. Da det yngste søskenbarnet mitt ble født syntes jeg han fikk et gammelmannsnavn. Men nå forbinder jeg navnet med han, og ikke gamle gubber. Navnet i seg selv er faktisk veldig pent (Even). Nå er det jo helt vanlig, men for 16 år siden var det flere som stusset.



En ting jeg stusser litt på er da fornvan og etternavn ikke i det hele tatt passer sammen stilmessig. Victoria Isadora Hansen blir helt feil.

Nei, jeg klarer fint å leve med at andre har en annen navnesmak.

Vi har besøk av Styrk nå. Første gang jeg hørte navnet lurte jeg på om jeg hørte feil. Nå synes jeg navnet er søtt og passer den unge mannen perfekt.

Har ikke problem med at andre har en annen navnesmak enn meg. Vi har valgt navn på barna ikke alle liker like godt (de er tradisjonelle og ikke in).

Men jeg har ledd godt på kammerset over navn jeg har hørt....

I min vennekrets er det faktisk ikke noen barnenavne som jeg synes er ulidelige. Som andre har skrevet, vænner man seg til det meste.

I svigerfamilien har jeg hatt litt vanskelig med Balthasar og Anastasia (kombinert med vanlig dansk etternavn) - på den annen side passer navnene veldig godt til foreldrenes væremåte.

Jeg er faktisk blitt irriteret (ikke såret) over folk som ret ut har sagt at de ikke likte de navn som vi havde valgt til vores barn. Jeg har aldrig spurt noen om sin mening, og syntes det var veldig ubetenksomt med den negative kritikk.

Får komme med et eksempel til, selv om det ikke er noen venner eller familie.

I barnehagen til mistemann (samm avd) erdet to jenter som har noen VELDIG spesielle navn, og alt annet en norske i allefall (ikke europeiske heller tror jeg)
Navnene er ikke stygge eller rare, bare fryktelig spesielle.
Hver gang jeg ser moren så m jeg innrømme at jeg lurer på hvilket land faren kommer fra, med tanke på valg av navn.

Jeg har brukt 3 år på å venne meg til navnet til sønnen til en venninne av meg, jeg har ikke klart det.. Syns fortsatt det er like stygt som da hun sa hva gutten skulle hete.. MEn jeg sier jo selvsagt ingenting til henne da..

En ting jeg finner merkelig er når mennesker som ikke er etniske norske velger navn som er negativt ladet på norsk. Tenker på navn som Musa, Drita o.l. Er det norsk-kunnskapene som svikter, tenker de ikke over det?

Selv om jeg ikke alltid er overbegeistret for det andre kaller barna sine, så venner jeg meg alltid til nqvnet etter en sdund. Jeg har enda til gode å høre et navn på venners barn som jeg ikke har klart å venne meg til.

Vi har venner og naboer som har valgt, etter min smak, stygge navn til barna sine. Jeg har prøvd, men klarer verken å like eller venne meg til navnene.
Likevel: det kunne selvsagt ikke falt meg inn i og sagt noe til noen av dem. Smaken er som baken - det er heller ikke sikkert at de liker navnene vi har valgt til våre barn.

Jeg hadde vel ikke klart å kommentert det om jeg møtte mennesker som kalte ungen sin Arwen, Eowyn eller Frodo eller noe slikt, men jeg har sett det på forum på nett. Og har da klart å ikke si noe. Ikke at de navnene er stygge altså, men de er så spesielle og tydelig ut fra en bok at det blir litt ... rart.

Ellers har jeg en bekjent som driver og skifter navn. Han har fått klar beskjed om at det er tåpelig. Ikke å skifte navn, men han har nå tre fornavn , det ene mer fantastisk enn det andre.

Gyda skrev:

Jeg hadde vel ikke klart å kommentert det om jeg møtte mennesker som kalte ungen sin Arwen, Eowyn eller Frodo eller noe slikt, men jeg har sett det på forum på nett. Og har da klart å ikke si noe. Ikke at de navnene er stygge altså, men de er så spesielle og tydelig ut fra en bok at det blir litt ... rart.

Ellers har jeg en bekjent som driver og skifter navn. Han har fått klar beskjed om at det er tåpelig. Ikke å skifte navn, men han har nå tre fornavn , det ene mer fantastisk enn det andre.

Arwen er faktisk et fint gammelt nederlandsk navn.

Det pleier å gå ganske fint. 🙂

Jeg har vel ett barn i omgangskretsen som jeg ikke synes har noe særlig fint navn, men tenker aldri på det utenom når jeg evt. skal fortelle andre hva h*n heter.

Mange "poppis" navn og ikke alle som er like kledelige men det er dems valg og gjør ikke meg noe.

Jeg har vel et par ganger tenkt "oi!", og det har sikkert noen av våre venner tenkt om navnet på barna våre også.

Det plager meg ikke. Man tenker sitt, og så venner man seg til navnet.

Ginger2 skrev:

Men jeg har ledd godt på kammerset over navn jeg har hørt....

De fleste navn er OK, etterhvert.

Det hender jeg reagerer på jålete navn, spesielt når de ikke matcher familiens navn forøvrig.

Jeg har også problemer med noen navn. Spesielt jålete navn, type Jeanine og Isadorine. "Egenlagde" navn, eller navn som mismatcher etternavn og/eller søsken og foreldre totalt. F.eks søsken som heter Styrk og Jeanette.

Jeg merker også at folk stusser veldig på navnet til minstejenta vår. Det er svært få som forteller oss at det er et fint navn. De sier bare "åja".

det finnes selvsagt navn jeg ikke synes er fine, og tenker gjerne mitt da. men man skal da få velge selv.
men det er jo også navn jeg ikke liker lengre, siden jeg har dårlige erfaringer med mennesker som hadde det navnet.
eva for eksempel, for det heter x-svigermor 🙄