him skrev:
Dette minner meg om at adressa i fjor hadde kjempeoppslag på forsiden med en bjørneobservarsjon - som senere viste seg å være en bever. Og det var også i fjor et ektepar som ble fanget i leiren sin og hentet ut med helikopter etter å ha blitt omringet av fire bjørner - uten at de senere fant spor etter bjørn i leirområdet.
Vanskelig dette med ville dyr i forhold til mennesker. Nå leste jeg i sist nummer av Fritidsliv at noen der anbefalte å ikke etterlate matrester i naturen på grunn av kraftig utbredelse av rødrev, og den innvirkningen det hadde på faunaen og andre arter. (Selv har jeg aldri tenkt over det og mater alt som rører seg; ekorn, duer, rev og grevling). Og jeg synes det er litt rart at folk blir så glade over å ha ulv i byen. Hvorfor? Er dere som er begeistret for ulv i byen like glad i rotter, rever, duer og kråker? (Jeg er faktisk det, men klart jeg vil ikke ha rotter inn i huset mitt, men jeg synes det er greit med kråkene i nabolaget.) Er det for at ulven er et sjeldent dyr i norsk fauna at det er mer stas? Eller er det fordi at ulven har en bedre "status" enn en kråke?
Jeg er selvsagt ikke begeistret for å få skogsdyr rekende rundt i
byen, hvor de ikke har noe liv foran seg. Her er det snakk om en
mistanke om et streifdyr, og vi har faktisk en god del skog (med elg) i Oslo som streifdyr kunne ha levd av. Det er derfor ikke en Science Fiction-aktig tanke at en ulv kunne finne på å ta seg midlertidig tilholdssted her.
Til det siste avsnittet ditt: såklart er det fordi det er sjeldent at jeg blir litt

Vi har ikke så mange kråker her hvor jeg bor, men når jeg ser en og annen nøttekråke, sidensvans, stillits, korsnebb eller pinnsvin (jadda!

) så blir jeg også litt

Skjærer derimot, har vi maaaange av. Men
barna blir

av å se
dem, i alle fall.
