Hulebjørnens klan - må ha svar på noe nå!

Slemme, slemme folk som fikk meg til å lese den boka! Jeg var sånn bob-bob-interessert frem til ca. midten av boka, da tok det seg opp og jeg måtte lese resten. Ble ferdig i går, lå på senga og hulket. Jævlig slutt! Jeg klarte jo ikke la være å se (den dårlige) filmen før jeg hadde lest ut boka så jeg ante jo hva som kom, men det kom selvsagt mye sterkere frem i boka.

Nå klarer jeg ikke å vente med å lese hva som skjer videre, og jeg får ikke tak i neste bok sånn umiddelbart, så med mindre noen snille sjeler kan
fortelle meg det jeg lurer på i spoileren nedenfor, må jeg gå og legge meg nå og aldri mer stå opp igjen.

Vis spoiler

Får Ayla se sønnen sin igjen? Hvor lang tid går det før hun får se ham? Hvordan går det med ham der i Klanen uten henne? Og de sexy mannfolkene dere snakket om i den andre boktråden, det betyr vel at Ayla finner De Andre? For neandertalere er ikke særlig sexy. Hva skjer? Dere trenger ikke utbrodere så mye for jeg skal jo lese bøkene, men jeg MÅ ha svar på dette her før jeg dauer ...

Bare vent til Jondalar og han digre negeren kommer, da blir det action! Ikke mye bruk for det hemmelige tegnet da.

Det er over halve livet siden jeg leste den serien. Da synes jeg de var ekstremt "pirrende". Er det det i voksen alder også?

Dette er enkle bøker, så det går bra med alt og alle.

Hun får aldri se sønnen sin igjen, og vi får ikke vite mer om hvordan det går med Klanfolka. Hun finner De Andre.

Mauser skrev:

Bare vent til Jondalar og han digre negeren kommer, da blir det action! Ikke mye bruk for det hemmelige tegnet da.

Tjorven skrev:

Det er over halve livet siden jeg leste den serien. Da synes jeg de var ekstremt "pirrende". Er det det i voksen alder også?

Dette er enkle bøker, så det går bra med alt og alle.

Nja, den første er ikke særlig pirrende nei, men jeg har skjønt på andre at de neste er det. Mauser synes hvertfall det.
Det går sikkert bra med alle, men jeg MÅ ha svar på det første spørsmålet. Buhu.

Albertine skrev:

Hun får aldri se sønnen sin igjen, og vi får ikke vite mer om hvordan det går med Klanfolka. Hun finner De Andre.

Hæææ. Jeg vil ikke mer. Drittbøker! :hulke: Skal det være sånne teite triste ting i de andre bøkene også? Jeg blir ødelagt av sånt. Hvis det er det, leser jeg ikke videre!

Men det skjer mye annet da, som egentlig er mye bedre. Pluss litt husmorporno innimellom.

Det skjer jo andre triste ting også, men mye bra og. er fryktlig lenge siden jeg leste de, men elsket de da, og leste de flere ganger.

Triste barne-ting som setter meg ut av spill i evigheter etterpå? Jeg må ha advarsler nå med en gang. Jeg taklet dødfødslene greit, selv om de var fæle, men når Ayla forlot sønnen sin brøt jeg bare sammen altså. Det er liksom noe med små barn som står der og hyler etter mammaen som forlater dem. Begynnelsen var også grusom, da moren til Ayla døde, men akkurat den scenen var faktisk MYE verre i filmen.

Nå er det sikkert 25 år siden jeg leste serien, men blir det ikke vel mye husmorporno etter vært Albertine?

Annet bind etter Hulebjørnens klan i steinalderromansyklusen Jordens barn. Ayla er på leting etter sin egen stamme etter å ha blitt utstøtt av klanen som adopterte henne. Hun finner bare en lukket dal hvor en flokk hester holder til. Her knytter hun et nært vennskap med dyrene, lærer nye jaktmetoder og kjemper for å overleve. Men hennes lengsel etter nærhet og kjærlighet til andre mennesker blir ikke oppfylt før skjebnen bringer den unge Jondalar inn i hennes liv. For Ayla blir dette en oppvåkning til et nytt liv

Nå er det så lenge siden jeg har lest bøkene og husker faktisk ikke alt som skjer. Men jeg tror nok du glemmer fort det at hun måtte forlate sønnen sin. Det skjer mye spennende i de andre bøkene, men også triste ting. Tror dog ikke at det er så veldig mye rundt barn i de andre bøkene hvis jeg ikke da har fortrengt/husker feil.

Jeg tar sjansen. Er det Hestenes dal som er next? Får sjekke bruktbua på lørdag.

Iset skrev:

Jeg tar sjansen. Er det Hestenes dal som er next? Får sjekke bruktbua på lørdag.

Jepp

Hestenes dal var ikke sånn superspennende om jeg husker rett, men det kommer seg i boka etter det.

Og nei, sønnen sin får hun ikke se.

Å, herre! Disse bøkene leste jeg i min ungdom.

Forfatteren går tørr etterhvert, og bruker "cut and paste" på sexskildringene.

Juste skrev:

Nå er det sikkert 25 år siden jeg leste serien, men blir det ikke vel mye husmorporno etter vært Albertine?

Jo, noe så til de grader. De siste par bøkene er fryktelig dårlige (eller kanskje jeg bare har blitt mer kritisk siden jeg var, hva, 16-17? ). Stadig mer repetitive sex-scener og stadig mer perfekt Ayla (og irriterende selvopptatt sutrete Jondalar). Men forfatteren har satt seg grundig inn i dyre- og plantelivet i Europa på den tiden, og i det man vet om folk også, det skal hun ha. Den første og den tredje var best, hvis jeg husker riktig. (Jeg hadde lenge en teori om at annenhver bok var bra og annenhver var kjedelig, men teorien røk da jeg leste bok fem. )

Hvor mye vet man om bla. neandertalernes levesett, egentlig? Hvor mye av det som står i disse bøkene stemmer helt? Laget de så mye spennende mat, laget de mat på den måten, hadde alle sex med alle, gikk bare mennene på jakt, var det å jakte helt forbudt for kvinner, hadde de totemer og alt dette her?

Ayla blir så perfekt at man blir dritlei av henne på slutten.

Iset skrev:

Hvor mye vet man om bla. neandertalernes levesett, egentlig? Hvor mye av det som står i disse bøkene stemmer helt? Laget de så mye spennende mat, laget de mat på den måten, hadde alle sex med alle, gikk bare mennene på jakt, var det å jakte helt forbudt for kvinner, hadde de totemer og alt dette her?

Tror ikke man vet noe som helst av dette. Det er noen eksempler på at de har funnet gravlagte neandertalere med, hm, rødfarget leire på og blomster i graven, tror jeg det var, noe som tilsier at de kanskje hadde begravelsesritualer (og dermed en relativt avansert kultur). Og så har de funnet en som hadde en alvorlig skade og må ha vært rimelig ufør, men som hadde levd i mange år, noe som tilsier at de tok vare på sine syke/uføre og ikke var "dyr" som bare ville latt slike dø. (Det er vel der forfatteren fikk ideen til, hva het han medisinmannen som var "fosterfaren" hennes?) Ut fra kjevene deres vet/antar man vel at de ikke kunne snakke som vi gjør, men de hadde veldig store hodeskaller (større enn oss), så der kommer ideen fra om at de var like intelligente som moderne mennesker, men på en annen måte (i bøkene har de jo nedarvet kunnskap, men liten evne til nytenkning), og at de kan ha hatt et avansert tegnspråk - men det aner vi jo ikke.

Og dette er vel et område der gjeldende teorier stadig endrer seg, og det er lenge siden jeg har lest noe om dette. Men jeg husker også at jeg har lest at det er uklart hvor nært beslektet neandertalerne og cro magnon-menneskene var, og f.eks. om det ville være mulig med "cross-breeding", altså at de fikk barn med hverandre.