Historien bak nicket ditt?

Min første ordentlige kjæreste (ungdomskjæresten min fra jeg var 16-20 år) kalte meg det.

Jeg ville ha noe som ikke liknet nicket til allerede etablerte brukere, og brukte lang tid på å google mulige valg. Det meste jeg kom på var alt opptatt eller for likt. Når man lurer på noe, så oppsøker man ei bokhylle. Da jeg bladde meg gjennom innholdet i bokhyllene for å finne noe lurt, stoppet jeg opp ved en Roald Dahl-samling med bilde av Matilda Wormwood på bokryggen. Som henne, har jeg tilbrakt mye tid i bibliotek, og jeg trives så godt på skolen at jeg bare blei der. (Så lenge jeg slipper Trunchbuller, altså.) Og så er jeg sjikkli' god på sånn telekinese, så klart.

In Greek mythology, Nyx (Νύξ, "night") was the primordial goddess of the night. A shadowy figure, Nyx stood at or near the beginning of creation, and was the mother of personified gods such as Hypnos (sleep) and Thánatos (death).
(...)
In Hesiod's Theogony, Nyx is born of Chaos; her offspring are many, and telling. With Erebus the deity of shadow and darkness, Nyx gives birth to Aether (atmosphere) and Hemera (day). Later, on her own, Nyx gives birth to Momus (blame), Moros (doom), Thanatos (death), Hypnos (sleep), the Oneiroi (dreams), the Hesperides, the Keres and Moirae (Fates), Nemesis (retribution), Apate (deception), Philotes (friendship), Geras (age), and Eris (strife).

Nyx opprinner fra kaos, men gir likevel opprinnelse til alt fra dommedag og død til drømmer, vennskap og Skjebnene. Jeg synes det er noe oppløftende ved tanken at så mye forskjellig, både positivt og negativt kan komme av kaos!

Hva var spørsmålet igjen?

Dette er vel mitt tredje nick i forumverden. Startet med CT_ , som var en hurtigløsning basert på min og mannens forbokstav. Så Electronica da tekniske duppeditter står veldig sentralt i heimen, og til slutt Dronningen som svar på at jeg setter meg og mitt ganske høyt. Mer alvorlig så forstår jeg at noen kan oppfatte meg slik, men mine synspunkter bærer nok ofte preg av et veldig sterkt følelsesliv, mer enn opphøyd arroganse. Men kanskje like greit å skjule litt av det i et flåsete nick.

Alle har en liten djelvel inni seg.. Min er tilfeldigvis ei jente-djevel..

Eg vart påført alvorlege traumer som barn etter å ha sete som vettskremt og paralysert og sett Puslingen på barnetv. Det er Vibeke Sæther sin feil at eg er som eg er.

Kvifor eg har den som nick? I am facing my fears.

Da jeg en gang på 90tallet begynte med chatting, så trengte jeg et nick, venninna mi het den engelske utgaven av det jeg bruker her, og fantasiløs som jeg er så valgte jeg den norske utgaven. Etter det har jeg variert mellom dette og navnet mitt. Det passer jo forsåvidt siden jeg er fra nord 🙂

Jeg hadde tidligere nicket LadyB, men siden jeg slett ikke føler meg som noen lady, var det greit å bytte. Da var jeg mest aktiv på SM og NM, satte opp et par alternativer til nick jeg kunne tenke meg, og sjekket listene på begge steder for å se om de var ledige. Endte på Gerbera, det var ledig begge steder, og også favorittblomsten min.

Carrera skrev:

Jeg fant nicket mitt i garasjen her.

Har du marmor i garasjen? Jeg har vært i Carrera, som jo ikke er kjent for annet enn marmor, så i mitt hode er det mye marmor hjemme hos deg, men at du har det i garasjen også, det står det respekt av.

Nenne er hva lillebroren min kalte meg da han ikke greide å uttale navnet mitt. Det ble hengende ved meg. For meg er det like mye "meg" som navnet mitt er.

Først het jeg Ladyae, som var en kombinasjon av lady og intialene mine.

Etter jeg kom inn hit på nytt ville jeg endre nick og det falt da på Fjols ,fordi pappa nettopp hadde dødd og da han spilte i band var kallenavnet hans *navn* Fjols.
Så jeg tok fordi det falt naturlig siden jeg tenkte mye på ham og fordi det er et fint godt ord.

Jeg tok cora etter pseudonymet til Sarah Fabricius, mer kjent som Cora Sandel. På videregående skrev jeg særoppgave om bøkene om Alberte, og jeg har vært fascinert av bøkene hennes siden den gangen.

Jeg har kalt meg Inagh i forumsammenheng, og når jeg skriver/tegner/syr og what ever, siden 1998 - hey, jeg er så fancy at jeg har et kunstnernavn.

Sommeren 1998 var Ernie og jeg i Irland. Vi bodde en ukes tid på et lite B&B, og fikk god kontakt med damen som drev stedet. Hun hadde et stort kart over Irland hengende på veggen inne på rommet hvor vi spiste frokost.

En av de aller første morgene vi spiste der, kom hun og sa "do you know, we have a place in Irleland, that has your name!?"

Hun tok meg med bort til kartet, og pekte fornøyd på stedet Inagh, som - jepp - uttales som mitt navn, og dermed var det gjort.

(Ernie ble Ernie på samme tur, da ingen skjønte bæret av navnet hans. )

Fordi det er et fint navn.

Fordi jeg surret med navnet rajah, som jeg egentlig skulle ha. Det er et kryddermerke, som jeg ikke lenger husker hvorfor jeg skulle bruke.

Jeg har blitt fornøyd med rajraj. Synes det sender herlig miksede signaler i kombinasjon med avataren min: DDE og Charles Darwin, lzm.

Tilfeldig akkurat her. Litt merkelig. Fordi jeg er egentlig litt opptatt av nick som har en betydning.

Jeg skulle liksom være super anonym her inne og valgte et nick som passet dårlig til hvem jeg er.

Oh wel.....

Nicket mitt har hengt med meg fra den tiden jeg var inne på Doktor Online. Historien bak er som følger: Fornavnet mitt betyr egentlig "velsignet", så av en eller annen grunn hadde bestevenninnen min meg inne som "Blessed" på mailinglista si. Men så hadde hun glemt hva hun kalte meg en gang, og hadde skrevet "Divine" i stedet. Det tok jeg som et såpass kompliment at jeg husket det videre. Så da alle nickene jeg ville ha (Calypso, Aardvark, Zeppelin, o.a.) var opptatt på DOL, så ble det Divine jeg endte opp med.

Jeg synes egentlig det er et litt kjedelig nick, men det er nå engang meg.

Niesen min kalte meg "tante Ingling" da jeg var liten, og siden har jeg brukt det her og der. Det gjør at det ikke er så veldig anonymt lenger, så på andre fora har jeg andre nick, og vurderer innimellom å bytte her også. Vi får se, jeg er kanskje ikke så anonym her lenger uansett.

Fordi jeg liker ordet så godt.
Og smaken, og fargen, og følelsen det gir å skrelle en skikkelig god en.

Jeg gikk på kalligrafikurs (et ganske dårlig et) en gang, og brukte Appelsin som øvelsesord.