Nå kan jeg endelig delta i tråden.
Jeg ble litt skuffet over boken, jeg synes det var lite nytt. Ingenting skjedde mellom Torunn og KR, Erlend og Krumme skal fremdeles bli foreldre, Margidio er fremdeles samme gamle, single, strigla karen (om enn bedre beskrevet) og ingenting er avgjort ang. gården. Slik var det ved veis ende i Eremittkrepsen, slik er det ennå.
MokkMokk skrev:
Jeg er overbevist om at det kommer en fjerde bok. Vent og se.

Mye tyder på det, ja.
Amelie skrev:
Jeg leste den ut nettopp.
Syns dette var den kjedeligste boka, og ble fryktelig oppgitt over Torunn til tross for at hun var dypt deprimert og tok på seg all skyld.
Hun måtte da skjønne at Kai Roger var den rette for henne.
Og Erlend resignerte jo helt, og som han tyllet i seg alkohyler...!
Anne B Ragde har nok igjen ønsket en åpen slutt, og la leseren tolke videre handling.
I mitt hode er videre handling slik:
Torunn skjønner at Christer er kvinnfolkgal, utro og egoistisk.
Hun må treffe Kai Roger igjen pga kontraktmøte og diverse underskrifter, han kjøper selvsagt Neshov-gården. Han forteller om sine planer med gården, Torunn blir motvillig tent og siden flytter hun inn på gården og starter økologisk grisedrift og jordbruk, salg av øko-mat og kanskje en liten kennel + jevnlige valpekurs! Det blir bryllup på gården, og de har selvsagt fantastisk sex, og dette er ekte kjærlighet. Et ganske lite, intimt men fenomenalt festlig og gjennomført sommerbryllup (Erlend og Krumme overrasker igjen)! Få måneder etterpå kommer en liten odelsjente til verden...
Erlend, Krumme, damene og de 3 barna kommer hver sommer og jul på besøk i siloen og storkoser seg sammen med T & K og Margido. Farfaren hentes stadig til besøk, han lever lenge og lykkelig på sykehjemmet.
Moren til Torunn gifter seg med Margido. Det siste var kanskje tulliball.
🙄
m|nken skrev:
Jeg er ennå litt skuffet over at serien ikke skal spilles av trøndere. Mister jo sjarmen.

Som filmen om Veum...🙄
Jeg synes forøvrig boken var bra, men ikke like bra som de to forrige. Torunns dype depresjon ble veldig godt beskrevet, og jeg følte at jeg ble bedre kjent med Margidio og Tormod. Men jeg synes det en oppfølger er på sin plass, mer enn etter andre bok.