Etter å ha hatt barn i barnehage i 8 år, i ulike barnehager og gjennom perioder med vikarer og ufaglærte inne i stillinger er det en ting som jeg står bombefast på.
Jeg ønsker at barnehager skal ha pedagogisk utdannet personale.

Jeg ønsket pedagogtetthet og jeg ønsket at ikke-pedagogene skal ha utdanning.
Det en førskolelærer lærer i studiet og den modningsprosess et studium er er ikke noe som man hokus-pokus kan lære gjennom litt praksis.
Barnehageårene er der hvor grunnlaget legges for barna. Det er de viktigste årene i forhold til utvikling videre og da er det viktig at barna blir fulgt godt opp.
Jeg ønsker pedagoger som vet en del om barns språkutvikling, kan følge opp barn som faller utenfor, som har kunnskap innenfor psykologi, læring og utvikling.
Det holder ikke å være snill.
Vi har hatt en drømmesituasjon i barnehagen til minsten siste året. Veldig dyktige pedagoger som jobber der. Utviklingssamtalene er godt forberedt og jeg ser hvordan de følger med på barnet mitt og gir grunnlag for en god oppfølging. Jeg er rett og slett imponert.
Jeg som mor kan stille forventninger til en pedagog. Om en pedagog gjør noe jeg stusser på så kan jeg be om faglig begrunnelse for det som utføres. Om det er en nittenåring vikar som gjør noe så kommer man ikke så langt med forventninger og innspill.
Eldstegutten min var veldig tidlig ute med lesing og regning. Det var hans store lidenskap. Vi hadde stor nytte av pedagogene da han gikk i barnehagen. Jeg tror ikke de ufaglærte hadde kompetanse til å følge hans behov opp på samme måte selv om de var snille og kunne passe barn.