Tjorven skrev:
Jeg har skrevet telefonnummer på armen til ungene mine.
Knerten forsvant for oss i Tivoli i København i fjor sommer. Da var han 3,5 år. Han var borte i 20-30 minutter (har jeg blitt fortalt). Det var alldeles grusomt, men noen fant ham og ringte oss.
Vi var veldig mange sammen på tur. Når det er bare meg og mannen min, så har vi alltid kontroll. Når det blir flere voksne glipper det mye fortere, er min erfaring. Besteforeldre er rett og slett ikke vant til å følge med så intenst hele tiden som småbarn krever.
Jeg ville allikevel ikke gått med ham i sele. Han hadde vært ukomfortabel med det og da hadde det ikke fungert. Det blir sikkert noe annet hvis det er en mindre unge som er vant til å spennes fast i vogn, men knerten har alltid villet gå selv.
I etterkant av hendelsen i fjor så har vi drillet ungene mer på hva de skal gjøre hvis vi er borte. At de skal stå stille der de har mistet oss (ikke springe avgårde slik knerten gjorde) og hvis vi ikke kommer, så skal de kontakte noen og vise frem telefonnummeret. Vi har også gitt beskjed om at det kan være lurt å kontakte en annen mamma eller pappa, men at voksne generelt også funker. Disse reglene sitter nå.
Jeg er usikker på hav du prøver å si her egentlig? At vi ikke burde bruke sele? At de ikke burde reise på tur med besteforldre?
Rusket er ikke to enda, og kan ikke drilles i noe som helst. Jeg bruker ikke sele, og har aldri følt behov for det, men dette er besteforledrene på tur, så det får de ta avgjørelsen på selv, rett og slett. Jeg har ingen motforestillinger mot å ha på sele i folkemengder, så jeg legger til rette for at de skal ha det de trenger for å føle seg trygge. Det er tross alt to eldre damer med 4 barn, så jeg skjønner godt de er redde for å miste noen.